Navn: Sondre Kristiansen Klubb: : Lillehammer CKLag: : Merida-NTGBor: : LillehammerSivil status: : Singel Sykkel: : Merida BIG NINE CARBON TEAM
I det sjeldent iskalde været på Mallorca, fikk vi tid til å prate med flere enn bare stjernene på Merida Multivan. UCI-laget Merida-NTG har vært på øya lenge, stasjonert i Palma. I helgen som var hadde de trukket opp til Alcudia. Norge er nemlig det landet i verden som selger flest Meridasykler, og det var naturlig at de viste frem de unge talentene de nå satser på.
Selvsikker
En rolig og pratevillig unggutt setter seg ned i de store sofaene i resepsjonen på Hotel Iberostar Playa del Muro. Praten går som om han har vært midtpunkt på tusener av pressekonferanser tidligere, og kun litt uren hud og totalt fravær av rynker forteller meg at han fortsatt ikke er ferdig på videregående. Selvtilliten og karmaen er justert to knepp til høyre for storsjarmør, og han kan fortelle om et godt treningsopphold, siden jeg møtte ham på flyplassen en uke tidligere.
– Egentlig føler jeg meg veldig bra. Rett før jeg dro var det kaldt hjemme, så jeg dro ned med en liten forkjølelse. Kroppen begynner å løsne nå, og jeg får utbytte. Det har jo vært kald her, men det er ganske perfekte sykkelforhold, særlig i forhold til kulda hjemme. Jeg tror er i rute.
Selv om det er terrengsykling Sondre er desidert best på, har han som mange andre terrengsyklister tatt med landeveissykkelen nedover. Men straks blir det mer timer på terrengsykkelen.
– Jeg tar med terrengsykkelen neste tur, da tar jeg med slicks og kjører på 29eren. Jeg får jo ny sykkel, og har fått treningssykkelen allerede. Nå har jeg sittet på racer på rulla på skolen siden jul, så jeg har fått inn riktig tråkk på den sykkelen. Jeg må bare få syklet litt på 29eren før neste tur, du kan si at grunnen til at jeg ikke har den med er at jeg ikke har fått kjørt den inn.
Stor mann, store hjul
Sondre Kristiansen rager høyt over bakken. De sylslanke idrettsbena og en litt hengslete, dog akk så atletisk kropp, gjør det vanskelig å si om han slår mine 192 cm. Jeg levner han liten sjans, og estimerer at han er rett under de magiske 190. Men høy er han, og definitivt en som passer til å bruke 29er.
– Det blir kun 29 i år. En sykkel til trening, og en til konkurranse. Jeg sitter jo ganske høyt, så jeg følte sykkelen jeg hadde før ble for kort. Jeg tror at ved å bruke en 29er, kan jeg få litt mer flyt i terrenget. Det passer mye bedre til høyden min. Jeg skjønner jo at Effi (Fredrik Fang Liland) ikke gidder å kjøre 29er. Den blir lett selv om det er 29. Jeg fikk prøvd en Spark i Roc d’Azur, og det var jo helt rått. Jeg fløy i terrenget. Det var bare å finne Finne linja og kjøre, og la sykkelen jobbe. Jeg har skikkelig trua.
Klubbskifte
Sondre kjørte i fjor for Raumerrytter, klubben til Norgesmester Ole Christian Fagerli. I år har han skiftet beite, og laget er som nevnt Merida-NTG. Det er tross sin unge alder moden mann som taler, og det er flere årsaker til at han i år sykler på nystartingen.
– Jeg savner jo den gamle gjengen, men det er en grunn til at jeg ikke er der lenger. Jeg valgte å sykle på lag med de jeg trener med. Det er mye greiere å være på lag med de en trener med til daglig også.
Om det skulle være noe som ulmer i det skjulte, får jeg i så fall aldri vite det. Om jeg så hadde kunnet se tvers i gjennom ham, tror jeg ikke jeg ville funnet særlig grums. Norsk terrengsykling er ikke kjent for de store skandalene. Sondres smil avkrefter teorien min om hanekamp på bakrommet, og også denne gangen må jeg nok avstå fra en Pulitzer.
Jeg setter ham litt på prøve, før han må haste videre med laget. Han svarer kjappere enn en telefonselger, og tusen ganger mer troverdig enn en politiker. Han er sulten på seiere. Han insisterer på at hans første seier som senior kommer allerede i år.
– Det blir i hvert fall i løpet av sesongen! Kanskje NM? Jeg skal hvertfall ha en seier i norgescupen, og prøve å komme på pallen i NM.
Jeg har allerede lukket laptopen da den lille moderasjonen uventet, men også uoppfordret og høflig dukker opp.
– Men vi får se da!
