Årets maraton-VM gikk av stabelen i Sør-Afrika og en annerledes løype ventet verdens beste maratonsyklister på Afrikas sydspiss. I stedet for lange grusbakker slik det vanligvis er i maratonritt i Alpene var løypa i Sør-Afrika preget av stier og terreng. Annika Langvad fra København har vist at hun behersker det aller mest og har også vært på podiet i rundbaneverdenscupen i år og i den 75 kilometer lange løypa i Sør-Afrika viste hun konkurrentene ryggen.
– Jeg forventet ikke å vinne så enkelt, sa vinneren med et smil etter rittet.
– Det var spesielt i år. De to forrige gangene jeg har vunnet har jeg ikke forventet å kunne kjempe om seieren, men i år visste jeg at jeg kunne vinne og det gjorde at jeg følte et større press. Da er det ekstra deilig å klare å vinne også, forteller den danske syklisten.
Annika stakk fra resten av feltet tidlig. Kun den tidligere OL-mesteren Sabine Spitz klarte til en viss grad å følge, men også hun måtte slippe dynamittjenta fra flatlandet.
– Ettersom jeg kom nærmere og nærmere mål og ble fortalt at jeg hadde en solid luke fokuserte jeg bare på å ikke gjøre feil. Jeg elsket hvert minutt av de siste kilometerne der jeg visste at jeg ville vinne en ny VM-tittel.
Sabine Spitz fulgte inn på sølvplass nesten seks minutter bak den nå triple verdensmesteren, mens den ferske europamesteren og tidligere langrennsløperen Tereza Hurikova tok bronsen. Ingen norske deltok i kvinneklassen, men en dansk seier er ganske nære. Sist Langvad ikke vant maraton-VM ble hun slått av Gunn-Rita Dahle Flesjå. Det skjedde i fjor, men i år har Gunn-Rita alt fokus mot VM i rundbane på Hafjell i september.
Komplett merittliste for Kulhavy
Jaroslav Kulhavy hadde en tilnærmet perfekt sesong i 2011 da han vant rundbane-VM, EM og verdenscupen sammenlagt. I tillegg vant han sølv i maraton-VM og OL-gull året etter. Men VM-gullet i maraton-VM manglet fortsatt i samlingen før årets ritt.
Kulhavy har funnet tilbake til formen fra 2011 og 2012 til tross for et beinbrudd i vinter.
Det var forventet at gullkampen skulle stå mellom flerfoldig verdensmester i både rundbane og maraton, Christoph Sauser, hans lagkamerat i Specialized, Kulhavy og råsterke Alban Lakata fra Østerrike og Topeak-Canyon.
– Jeg er veldig glad for å kunne legge denne tittelen til de andre jeg har. Årets sesong har vært tøff for meg med skade og mye tekniske problemer i rundbaneritt, sier Kulhavy om seieren. Tsjekkeren ventet til etter den femte matstasjonen med å gjøre sitt angrep.
– Jeg bestemte meg for å stikke i utforkjøringene etter den femte matstasjonen og fikk raskt en luke på ett minutt. Jeg presset hardt hele veien inn til mål og så meg aldri tilbake.
Alban Lakata tok det pent i starten, men jobbet seg gradvis gjennom feltet i løpet av det 95 kilometer lange rittet. I mål sikret han seg en sølvmedalje og var rask til å innrømme at Kulhavy hadde vært den sterkeste.
– Han var uslåelig i dag, men å få sølv bak OL-mesteren, foran en trippel verdensmester er bra for meg. Nå har jeg tre sølvmedaljer og en gullmedalje i samlingen.
Den regjerende maratonmesteren Christoph Sauser fikk mekaniske problemer tidlig i rittet og måtte jobbe hardt for å komme seg opp i feltet igjen. Sauser slo krankdrevet borti en stein under et langt løpeparti og bruke lang tid på å få det til å fungere igjen. Men en bronsemedalje smakte uansett bra med en lagkamerat på gull-plass.
Lars Granberg var eneste deltager fra Norge. Han reiste på egenhånd da sykkelforbundet og landslaget ikke mente han var god nok for en tur til Sør-Afrika som landslagssyklist. Etter et godt disponert ritt tok Granberg en solid 28. Plass – En plassering som er den beste noensinne av en mann i et maraton-VM. Tidligere besteplassering var 29. Plassen til nå avdøde Martin Bratland i 2008.
Svenskene stilte med Calle Friberg og Fribergs trener og fjorårets Birken-vinner Fredrik Ericsson. Ericsson kjørte som den helten han tidvis er til en råbra 12. Plass. Mens Friberg, i sitt første ritt etter en langvarig skulderskade måtte ta til takke med plassen bak Lars Granberg.
Resultater Herrer
1. Jaroslav Kulhavy (Cze) 4:15:58 2. Alban Lakata (Aut) 4:19:16 +05:26 3. Christoph Sauser (Sui) 4:20:11 +04:13 4. Urs Huber (Sui) 4:22:56 +06:57 5. Jukka Vastaranta (Fin) 4:23:26 +07:27 6. Bartlomiej Wawak (Pol) 4:23:39 +07:40 7. Roel Paulissen (Bel) 4:24:06 +08:07 8. Robert Mennen (Ger) 4:25:45 +09:46 9. Ilias Periklis (Gre) 4:26:56 +10:57 10. Moritz Malitz (Ger) 4:27:10 +11:11 11. Jiri Novak (Cze) 4:29:35 +13:36 12. Tiago Jorge Oliviera (Por) 4:30:26 +14:27 13. Fredrik Ericsson (Swe) 4:31:27 +15:28 14. Tony Longo (Ita) 4:32:01 +16:03 15. Simon Stiebjahn (Ger) 4:32:39 +16:40
Kvinner:
1. Annika Langvad (DEN) 3:50:53 2. Sabine Spitz (GER) 3:56:20 +05:26 3. Tereza Hurikova (CZE) 3:59:50 +08:56 4. Esther Suss (SUI) 4:07:07 +16:13 5. Ariane Kleinhans (SUI) 4:11:32 +20:38 6. Robyn de Groot (RSA) 4:12:30 +21:36 7. Jennie Stenerhag (SWE) 4:13:53 +23:00 8. Jeannie Dreyer (RSA) 4:22:11 +31:17 9. Alice Pirard (BEL) 4:28:09 +37:15 10. Regina Genser (GER) 4:28:50 +37:56
Her er Lars Granbergs versjon av hvordan rittet forløp:
VM ferdig!
Hadde ein taktikk om å opne hardt, men kontrollert. Første timen ville eg ha minst mogleg tid i "rød sone" som Kaggestad sr. snakkar om kvar dag i juli månad. Det er ofte vanskeleg ettersom det er i starten det som regel går fortast, og det er lett å la seg rive med. Men eg holdt meg til planen, men sørga for å halde meg i første halvdel av feltet. Mista kjedet etter 15 min og med XX1 måtte eg stoppe for å legge det på igjen. Tapte kanskje 20 sek og ti plasser, men det hadde lite å sei. Lot vera å la meg stresse med å ta igjen det tapte, og gjorde nok klokt i det. Då eg hadde gløda ferdig dieselmotoren min etter første timen var eg klar til å gi litt meir gass. Plukka plasser heile tida etter det, og alt gjekk etter planen. Åt, drakk, åt, drakk, og køyrde så jevnt eg kunne. Kjende meg smashing ein god periode der eg køyrde bra. Etter rundt 3,5 timar på setet tok eg 4 plassar på dei siste 100 meterane av ei klatring. Gira som få gav eg skikkelig gass nedover den påfølgane utforkøyringa på sti og det måtte eg plutseleg betale for. Det regna eindel for to dagar sidan, og inne i skogen var det områder som ikkje var tørka så veldig enda. Kom i relativt høg fart inn i ein sving, og dekka blei pakka med gjørme ila ein omdreining. Med null grep på framhjulet sklei det rett ut til sida og eg deisa i bakken i rundt 30km/t. Heldigvis enda det kun med litt skrubbsår og skeivt styre. Tapte litt tid på det, men var berre glad til for at både eg og sykkelen var køyrbar! Fekk det litt då eg passerte 4 timar konkurransetid. Lengste rittet eg har køyrd i år har vore mellom 3 og 3,5t, så eg var noko sur i beina siste par mila, siste klatringa var utruleg vond. Omtrent ti min lang og det gjekk ikkje spesielt fort. Tapte ein plassering på slutten, men austerrikaren som kom foran meg var sprek på slutten så det var greit nok.
Kom i mål som nr 28. Hadde håpa på topp 30, men var veldig usikker på forhånd om eg var god nok til det. Men det var eg så då må eg sei meg fornøgd! Mitt beste ritt i år, heilt klart!
Mange takk til Trond, som var med for å hjelpe! Han har handla, lagd mat, køyrd hit og dit for å fikse ting, og sist men ikkje minst sørga han for 8 perfekte langingar undervegs i rittet i dag! Heilt konge. Stor takk også til Toyota Fuji Team, Toyota Norge og Birk Sport AS som gjorde dette mogleg! Det var verdt den lange turen ned!
Og til slutt eit ballespark til Norges Cykleforbund og terrenglandslaget som ikkje hadde noko som helst tru på meg. Då er det litt ekstra digg å køyre inn det beste norske resultatet på herresida i eit terrengmarathon VM nokonsinne..
