Ooooh!

XT-psykose

Det er noe med bokstavene X og T som får nybegynnere til å hengeseg opp i dem. Særlig når de kombineres bakerst på en sykkel.

Av: geiranders Publisert: søndag 09.09.2001 00:00

Kort fortalt er dette den lille historien om den gang jeg gikk inn i butikken for å skaffe meg et XT-gir og gikk ut av butikken og følte meg som en gjøk.

Mens jeg lærte at det ikke er bokstavene det kommer an på.

Det var først på 90-tallet, og jeg hadde kliss ny terrengsykkel. En grå og rød Marin Eldrigde Grade som jeg ivrig utforsket Oslomarka med. Sykkelen var lett og den var pen, og hva mer kunne man ønske seg?

Jo, man kunne, når sant skulle sies, ønske seg et XT-gir.

Jeg var ikke helt sikker på hvorfor. Men jeg visste at det ikke var noen vei utenom: Intens lesing av kulørte, amerikanske sykkelmagasiner levnet ingen tvil: XT - eller aller helst XTR - var saken. Det var det som var best.

Jeg hadde forsåvidt vært storfornøyd med DX-utstyret mitt, helt til det gikk opp for meg at DX ikke var det beste som er å få tak i. Det ante meg forsåvidt fra før, men jeg hadde ikke helt oversikt over hvor langt fra lykken jeg befant meg. Nå visste jeg at den bare var en stakkars bokstav unna, og denne vissheten påkalte umiddelbart en slem rastløshet.

Fra den dagen fungerte DX-utstyret dramatisk dårligere. Et feilskift her, en treghet der. Etter hver tur var gremmelsen større: Dette upresise møkkagiret kunne umulig være konstruert for hard terrengbruk! Jeg bestemte meg raskt for å oppgradere. For jeg så helt klart hva som manglet:

Et XT-gir.

- Jasså, sa suppegjøkene inne på sykkelbutikken i Bogstadveien. Jeg nevner ikke navn, siden den nå har byttet navn til G-Sport.

- Jasså, så du mener at du vil merke forskjell på DX og XT-gir bak?- Ja. Dette her har jo gått fullstendig i stå etter bare noen uker, konstaterte jeg skråsikkert.- Det girer feil og går tregt og er i det hele tatt ikke mye å skryte av, fortsatte jeg.- Har du smurt og justert? spurte mannen.- Eh... sa jeg.- Har du løsnet vaierstrømpene og renset og smurt vaierne med olje og strammet girvaieren som har strukket seg siden sykkelen var ny, spurte han.- Eh... Nei, men jeg har vasket den etter hvert tur i gjørma.- Men ikke smurt?- Nei. Ikke smurt. Må vaierne smøres?- Ja. Det må de. Hvis du ikke har gjort det, er det ikke rart det funker dårlig. - Men et XT-gir...eh... ville kanskje funket bedre?- Nei.- Hvorfor ikke?- Fordi det også må smøres! Hvis ikke funker det akkurat like dårlig som dette her. Smør opp og stram vaieren, og du skal se det blir som nytt!

Det var en total fiasko.

Jeg hadde ikke kommet der for en moraliserende preken om smøremidler! Jeg hadde kommet for å kjøpe et høyverdig produkt til glede for meg selv og min Marin Eldrige Grade! Og der står de og maser om smøring!

Jeg gikk ut av butikken igjen og følte meg som en gjøk.

Jeg syklet hjem til bakgården, løsnet de svarte gummigreiene rundt girvaieren, smurte med olje, renset kjedet og giret - og skrudde på skruen som grinebiteren hadde pekt på.

Dessverre fungerte det ypperlig.Mitt DX-gir fungerte som en drøm.

Det var en pussig blanding av å være fornøyd og misfornøyd på en gang. En følelse av å ha fått det jeg var ute etter samtidig som jeg ikke fikk det jeg var ute etter.

Jeg ville ha et gir som virket.Det fikk jeg.Jeg ville ha kulere utstyr.Det fikk jeg ikke.

Hvordan gikk det til slutt? Det gikk både opp og ned. Ren forfengelighet lurte meg noen år senere helt opp til XTR, helt til en kræsj bøyde det til det ubrukelige. Så gikk det ned til tre XT-gir, som også møtte døden i tykke kvister, dumme kræsj og en stein.

Og nå har jeg sunket dypere enn noen sinne: I dag har jeg et usselt STX-RC-gir på min ellers så kule Bontrager Race.

Det ble for dyrt å kjøpe XT hver gang, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre et billig-eksperiment. Det er over et år siden nå, og billig-giret har fungert prikkfritt.

Det kan selvsagt ha noe med rensing og smøring å gjøre.Men ikke si det til de dustene i butikken i Bogstadveien.

Aaaaaaahh!

Grensekungen

Mathias Wengelin er svensken du må slå for å vinne Grenserittet. I fjor tok han sin tredje seier.

Eksotisk på Vidda

80 lag står på startstreken i Alta når OffroadFinnmark sykles i gang i dag. Kanskje er det kombinasjonen av ekstreme naturopplevelser og uutholdelig lidelse som lokker syklister fra mange land helt nord i Norge?

ANDREU, ANDREU: Superstjerna Andreu Lacondeguy fra Spania koser seg med en svæææææææær flatspin i luftrommet over Ål. Foto: Martin Innerdal Dalen
Multimediabonanza fra Ål

Værsågod, her er filmen og de fantastiske bildene fra Sender Session under årets Hillbilly Huckfest i Ål!

LUFTIG: Tommy Amundsen får luft under hjula i fjella i Lofoten. Foto: Nils Erik Bjørholt
Droner over Lofoten

Du så kanskje de flotte bildene av sykling i Lofoten forrige uke? Her er videoen med utstrakt bruk av dronefilming!

HUCKFEST: Årets Hillbilly Huckfest bød på tropevarme, hucking (bildet) og fest (andre bilder). Her får du både film og bilder fra galimatiashelga på Ål. Foto: Vegard Breie
Sendt til himmels

Hillbilly Huckfest 2014 er historie -og nok en gang ble det en festival for historiebøkene. Se de vanvittige bildene fra Sender Session og filmen fra en av verdens lengste endurokonkurranser.

Tidenes revansje i NM maraton.

Under NM i maraton 2014 gikk de edleste medaljene til et sterkt geografisk avgrenset område i Sør-Trøndelag. Ola Kjøren revansjerte det litt sure sølvet fra NM i rundbane, og Borghild Løvset tok mestertrøya nok en gang.