Ooooh!

XT-psykose

Det er noe med bokstavene X og T som får nybegynnere til å hengeseg opp i dem. Særlig når de kombineres bakerst på en sykkel.

Av: geiranders Publisert: søndag 09.09.2001 00:00

Kort fortalt er dette den lille historien om den gang jeg gikk inn i butikken for å skaffe meg et XT-gir og gikk ut av butikken og følte meg som en gjøk.

Mens jeg lærte at det ikke er bokstavene det kommer an på.

Det var først på 90-tallet, og jeg hadde kliss ny terrengsykkel. En grå og rød Marin Eldrigde Grade som jeg ivrig utforsket Oslomarka med. Sykkelen var lett og den var pen, og hva mer kunne man ønske seg?

Jo, man kunne, når sant skulle sies, ønske seg et XT-gir.

Jeg var ikke helt sikker på hvorfor. Men jeg visste at det ikke var noen vei utenom: Intens lesing av kulørte, amerikanske sykkelmagasiner levnet ingen tvil: XT - eller aller helst XTR - var saken. Det var det som var best.

Jeg hadde forsåvidt vært storfornøyd med DX-utstyret mitt, helt til det gikk opp for meg at DX ikke var det beste som er å få tak i. Det ante meg forsåvidt fra før, men jeg hadde ikke helt oversikt over hvor langt fra lykken jeg befant meg. Nå visste jeg at den bare var en stakkars bokstav unna, og denne vissheten påkalte umiddelbart en slem rastløshet.

Fra den dagen fungerte DX-utstyret dramatisk dårligere. Et feilskift her, en treghet der. Etter hver tur var gremmelsen større: Dette upresise møkkagiret kunne umulig være konstruert for hard terrengbruk! Jeg bestemte meg raskt for å oppgradere. For jeg så helt klart hva som manglet:

Et XT-gir.

- Jasså, sa suppegjøkene inne på sykkelbutikken i Bogstadveien. Jeg nevner ikke navn, siden den nå har byttet navn til G-Sport.

- Jasså, så du mener at du vil merke forskjell på DX og XT-gir bak?- Ja. Dette her har jo gått fullstendig i stå etter bare noen uker, konstaterte jeg skråsikkert.- Det girer feil og går tregt og er i det hele tatt ikke mye å skryte av, fortsatte jeg.- Har du smurt og justert? spurte mannen.- Eh... sa jeg.- Har du løsnet vaierstrømpene og renset og smurt vaierne med olje og strammet girvaieren som har strukket seg siden sykkelen var ny, spurte han.- Eh... Nei, men jeg har vasket den etter hvert tur i gjørma.- Men ikke smurt?- Nei. Ikke smurt. Må vaierne smøres?- Ja. Det må de. Hvis du ikke har gjort det, er det ikke rart det funker dårlig. - Men et XT-gir...eh... ville kanskje funket bedre?- Nei.- Hvorfor ikke?- Fordi det også må smøres! Hvis ikke funker det akkurat like dårlig som dette her. Smør opp og stram vaieren, og du skal se det blir som nytt!

Det var en total fiasko.

Jeg hadde ikke kommet der for en moraliserende preken om smøremidler! Jeg hadde kommet for å kjøpe et høyverdig produkt til glede for meg selv og min Marin Eldrige Grade! Og der står de og maser om smøring!

Jeg gikk ut av butikken igjen og følte meg som en gjøk.

Jeg syklet hjem til bakgården, løsnet de svarte gummigreiene rundt girvaieren, smurte med olje, renset kjedet og giret - og skrudde på skruen som grinebiteren hadde pekt på.

Dessverre fungerte det ypperlig.Mitt DX-gir fungerte som en drøm.

Det var en pussig blanding av å være fornøyd og misfornøyd på en gang. En følelse av å ha fått det jeg var ute etter samtidig som jeg ikke fikk det jeg var ute etter.

Jeg ville ha et gir som virket.Det fikk jeg.Jeg ville ha kulere utstyr.Det fikk jeg ikke.

Hvordan gikk det til slutt? Det gikk både opp og ned. Ren forfengelighet lurte meg noen år senere helt opp til XTR, helt til en kræsj bøyde det til det ubrukelige. Så gikk det ned til tre XT-gir, som også møtte døden i tykke kvister, dumme kræsj og en stein.

Og nå har jeg sunket dypere enn noen sinne: I dag har jeg et usselt STX-RC-gir på min ellers så kule Bontrager Race.

Det ble for dyrt å kjøpe XT hver gang, så jeg fant ut at jeg skulle gjøre et billig-eksperiment. Det er over et år siden nå, og billig-giret har fungert prikkfritt.

Det kan selvsagt ha noe med rensing og smøring å gjøre.Men ikke si det til de dustene i butikken i Bogstadveien.

Aaaaaaahh!

STILIG: Minifirmaet All Mountain Style er opptatt av funksjon og design. Om-stemen scorer høyt på begge deler.
Lett og lekker: Om 45 stem

All Mountain Style er et bittelite firma fra Barcelona. De har spesialisert seg på rammebeskyttelse, men i sommer lanserte de plutselig en stisyklingsstem også. Vi har brukt den en stund.

SEIER: Tavell deltok i sommer på Montebello-løpet. Der ble det seier foran sterke lokale løpere.
Siste finpuss for Tavell

Norgesvennen Philip Tavell er nå på flyet til Hawaii der han skal gjøre comeback som elite-utøver. Hvor bra kan den fulltidsarbeidende party-svensken gjøre det i VM i X-Terra?

KNALLFINE LØYPER: Lokale ildsjeler har jobbet knallhardt med løypene og anlegget i Kjerringa skisenter. Nå er det duket for fest. Foto: Kjerringa DH
Reiser kjerringa i Kjerringåsen

Det går ubønnhørlig mot sesongslutt for de fleste organiserte sykkelaktiviteter, men det betyr gjerne litt ekstra. På det nye sykkelsenteret i Kjerringåsen er det duket for fest 1. november – med storfint besøk.

I TET: Greg Saw beholder sammenlagtledelsen i Crocodile Trophy etter 4 etapper, okseangrep til tross. Foto: Kenneth Lorentsen
Saw i kamp med okse og busk

Crocodile Trophy er et vilt ritt der mye kan skje. På dagens etappe måtte teten rømme fra en angripende okse. Greg Saw rømte feil vei.

TILBAKE I MANESJEN: Den tidligere terrengsykkelproffen Philip Tavell har trent godt og er klar for X-Terra-VM på Hawaii.
Satser mot X-Terra på Hawaii

Philp Tavell har vunnet Birken og en rekke SM-gull i terrengsykling. I helgen deltar han på VM i terrengtriatlon på Hawaii.

ETAPPESEIER: Greg Saw tok seieren i Atherton foran venner og familie. Foto: Marathonmtb.com
Greg Saw til topps på hjemmebane

Kongsberg-mannen Greg Saw har tatt turen hjem til Queensland for å sykle Crocodile Trophy. På den andre etappen gikk han helt til topps.