Rallarvegen

Litt historie

Bergensbanen ble åpnet 27. november 1909, etter at 15.000 mann hadde lagt ned 2.500.000 dagsverk.

Vi tar en liten pause mens du tenker over tallene.

Litt av en oppgave, ja! Togskinnene som knyttet sammen øst- og vestlandet var et enormt prosjekt, og da Kong Haakon klippet snoren hadde det gått med et helt statsbudsjett. Togstrekningen var et av Europas mest krevende, og før den ble bygget var det ingen vei over fjellet. Rallarvegen ble laget som anleggsvei for arbeidet med togstrekningen.

Arbeidet ble i hovedsak utført av "rallare" (arbeidskarer, gjerne utenlandske), og veien ble etterhvert kalt Rallarvegen. Veien er i seg selv et imponerende stykke arbeid, og broer og støttemurer som ble laget for bortimot 100 år siden står fortsatt (ok da, litt vedlikehold har det vært - men ingen modernisering).

Rallarvegen ble åpnet som sykkelvei i 1974, men det var først da terrengsykling ble populært på slutten av 80-tallet at trafikken tok seg opp. Nå sykler omtrent 20.000 syklister fra Norge og andre land veien hvert år.

Og som om det ikke var nok: Flåmsbana, som går gjennom den trange og vakre Flåmsdalen, ble påbegynt i 1920 og tok 20 år å bygge. Av 20 tunneler på totalt 6 km tunneler er det bare to som er laget med hjelp av maskiner. En av tunnelene er en "vendetunnel" - toget kjører inn, snur 180° i en lang sving, og kommer ut igjen litt høyere opp (eller lenger ned hvis det kjører andre veien).

Sykkelturen

Dette skal du gjennom: Rundt 8 mil på grusvei, stort sett nedoverbakker. Fra Haugastøl til Finse er det litt stigning, men ikke ille. Fra Finse til Fagervatn er det litt mer stigning, men derfra til Flåm er det stort sett bare å trille, trå lett, svinge og bremse.

Det er absolutt ikke noe krevende terreng eller smale stier som slynger seg nedover fjellsidene. Rallarvegen er en bred grusvei. Men naturen er flott, det er nesten bare flatt eller nedoverbakke, og du kan ta med både sofagriser og besøkende fra utlandet uten å skaffe deg uvenner.

Vi tok en lett variant: bil til Haugastøl og et stykke innover på Rallarvegen, sykling derfra til Flåm, og tog (med sykler) tilbake til Finse og sykling derfra tilbake til bilen igjen. Vi begynte i 9-tiden, og var tilbake ved bilen i 19-tiden. Da tok vi det med ro, stoppet for bading, etc, så det er fint mulig å bruke mindre tid. Sjekk togtidene fra Flåm, hvis du ikke har lyst til å sykle hele veien tilbake igjen, da.

Haugastøl - Finse

Fra Haugastøl til Finse er det 27km. Det er mange som parkerer bilen (eller går av toget) på Haugastøl og sykler derfra.

Vel, vi kom i bil, og kvittet oss med rundt halvparten av de 27 kilometerene og de fleste av oppoverbakkene ved å betale i 30kr bommen ved Haugastøl og kjøre inn til neste bom, ved Storudivatn. Der er det ikke plass til mange biler, så det kan hende én stakkar må kjøre litt tilbake og sykle en bit uansett...

Fra bommen er det grusvei med svak stigning (ca 100 høydemeter) opp til Finse (og Finsevatn) på 1222m. På denne strekningen er det ganske flatt og ikke så mye spennende å se. Du kan se hardangerjøkulen i det fjerne, men den er langt unna.

Finse - Myrdal

Finse er den høyest beliggende stasjonen på Bergensbanen, og her er det hotell (med bar og nattklubb..), DNT-hytte, rallarmuseum, sykkelbutikk og mer. Baren var stengt, og vi droppet museet, men vi tok det obligatoriske bildet ved det røde og blå 1222-skiltet.

Fra Finse er det litt mer, men høyst moderat stigning opp til Fagervatn på 1343m. I sommermånedene driver Rallarmuseet kafe i Fagernut vokterbolig. Her kan du kjøpe vafler og suppe, og ta en(da?) en liten pause.

Fra vokterboligen ved Fagernut går veien nedover i dalen, og nå begynner naturen å bli virkelig flott. Veien følger elven nedover, det er smalt, fjell på alle kanter, små fosser her og der, klart og grønt vann... det er i det hele tatt veldig pent. Ta med kamera.

Da vi kom til stedet der panoramabildet på toppen av denne siden er tatt, fant vi ut at vi måtte ta et bad (se på det vannet, da!). Siden vi nølte litt med å hoppe, rakk 10-15 fremmede syklister å samle seg på broen litt lenger nede. Vi fikk fin applaus etter hoppet, men nøyde oss med ett hopp..

Myrdal - Flåm

Fra Myrdal stasjon går veien bratt ned i dalen. Dette er det eneste stedet på Rallarvegen man kan si man er terrengsyklist, men selv ikke her bør det sies for høyt. Det mest krevende er et par partier med skikkelig dårlig og steinete grusvei - et lyspunkt for de som sykler på ordentlig sykkel, og et potensielt trillested for de som har leid DBS' jernhest av en sykkel, "Finse 1222", uten demping.

Nede etter de bratte bakkene blir det asfalt, og Rallarvegen slutter. Hvis du nå har vent deg til å ha hele Rallarvegen for deg selv, bør du huske på at det kan komme biler andre veien her. Et stykke nede i bakkene blir det anledning til å hilse på noen geiter som beiter inntil veien, ihvertfall fikk vi det.

Flåm - Myrdal - Finse

Vi tok Flåmsbana fra Flåm opp til Myrdal. Underveis kan man more seg med og høre andre på toget si "oooh!" og "aaaah!" om hverandre, og kanskje gjøre som oss og si "åååååååååhhhh" en gang i blant. Bare for å gli inn, liksom (og det gjorde vi - folk smilte til oss og var så hyggelige atte). Toget gjør en fem-ti-minutters stopp ved Kjosfossen (var det 93 meter fritt fall?), og der tar japanerne og de gråhårede helt av med kameraer og posering. Her ligger Kjosfossen Kraftstasjon, som leverer strøm til Flåmsbana. Flåmsbana har et bilde av fossen med større vannføring.

På Myrdal stasjon må man bytte tog (ihvertfall måtte vi det). Det innebar ca en times venting da vi var der, noe som passet særs bra med et vaffel- og rømmegrøtbesøk på kaféen. Her kan man også fylle opp sekken med troll, og sende postkort til de der hjemme.

Togturen fra Flåm til Finse gikk uten nevneverdig "ååååhh"-ing, kanskje siden det er mye tunneller på den strekningen. Da vi var på plass på sykkelsetene igjen og syklet tilbake til bilen, fikk vi kjøre ned bakkene vi hadde syklet opp tidligere på dagen.

Summa summarum

"Ok, men er dette noe for en friskusterrengsyklist som meg?" lurer du kanskje nå. Svaret er selvsagt et rungende "kanskje".

terrengsykkel.no tok turen litt fordi det passet med en tur den helgen, og litt fordi vi lurte på hva Rallarvegen egentlig var. Vi syntes det var en fin tur, og kunne godt tenkt oss å gjøre det igjen.

Nyttig info

Sykkelsesongen varer normalt er fra midten av juni til ut i september/oktober, men avhenger naturligvis av hvor mye snø det kom vinteren før, og hvor fort det smelter i den norske sommervarmen. Info-sentralen for Rallarvegen har telefonnummer 32 09 59 00 og kan også kontaktes med epost: geilo@skiinfo.no

Syklistenes landsforbund har mye nyttig informasjon om Rallarvegen, og legger ut oppdaterte veirapporter flere ganger i løpet av sesongen. De har også oversikt over kart og bøker.

Finse 1222 har en side med nyttig informasjon (bl.a. et fint kart), og Bergens Tidende har web-kamera for Finse.

Tog fra Flåm til Finse kostet drøyt 300 kr pr. snute inkludert sykkel. De 20 kilometerene og 864 høydemeterene tar omtrent en time. Mer informasjon om Flåmsbana finner du på www.flaamsbana.no. Det er helt sikkert lurt å bestille plass på forhånd hvis du skal sykle i høysesongen. Flåmsbana har også web-kamera.

Enda mer web

Rallarmuseet: www.rallarmuseet.no
Finse.com: www.finse.com

Bilder

Vi tok ganske mange bilder på turen.

Og ellers?

Har du syklet, eller skal du sykle Rallarvegen? Har du kommentarer til denne saken? Arena er stedet...