Intense Tracer

Intense, ja. Så hipt at det nesten har gått av moten, for nå har jo alle-og-hvermann en Tracer. I hvertfall i klubben jeg er med i (OSIUS). Men det er en grunn til det. Godsaken er ikke bare håndlaget av hippe espressodrikkende sveiseguruer i California, men den funker faktisk veldig bra!

Litt teknisk: Ramma kan settes opp med enten 80 eller 100mm vandring, og man kan i tillegg bestemme mellom to styrevinkler i 100mm-settingen. Kjedestagene kan stilles i to lengder, den ene 1/2" lenger enn den andre.

Tracer'n har vært min skogssykkel nummer en siden jeg kjøpte den. Til XC-ritt, trening på grus, vei og rulle, samt restitusjon, har jeg tidligere hatt en Amp B4 og i år en Extralite F1 , som jeg også er importør av. Nå var jeg så uheldig å få en F1 som var sveiset sammen etter et par glass rødvin for mye, og den måtte tilbake til produsenten i Italia. Ikke noe problem det, hadde det ikke vært for det generøse og frisinnede italienske tollvesenet. Ramma satt fast på vei inn til Italia i flere måneder, fordi et-eller-annet ikke var fylt ut på riktig skjema, til overmål et skjema som ikke har vært i bruk i EU siden 1994! De hadde all informasjon de trengte, men altså ikke på riktig skjema. Snakket med en person hos Norsk Eksportråd, og hun sa at de italienske tollerne er veldig glad i sine skjemaer og stempler. Jeg synes jeg ser dem, med sine blanke ridestøvler og skinnende uniformsknapper!

Så hva gjør Ole når han plutselig ikke har noen konkurransesykkel lenger? Han må bruke Tracer'n til alt. Til moro-bruk har den vært satt opp med 100mm vandring bak, Hope Enduro utforbremser, og en 130mm Marzocchi Z1 foran, og 800g 2.25" dekk. Når jeg har trengt den til XC-ritt, har jeg satt den opp med 80mm vandring bak, Formula B4 XC-bremser, en 80mm SID SL foran. og 500g XC dekk. Dette dro av 1.5 kg vekt, og den kom ned i ca 11kg. Ikke veldig lett for en konkurransesykkel, men jeg må innrømme at den aldri føltes tung. Tapte sikkert noen sekunder i et vanlig ritt, men neppe noen plasseringer. Der er det nok motoren som må ta skylden.

Til herjing i skogen har Tracer'n vært veldig bra. Den er stiv, har nok vandring, har et skikkelig bakhjulsoppheng som gir lite energitap ved tråkk, og ikke låser bakfjæringen ved bremsing. Av alle forskjellige design på markedet, er det kun Horst Link-designet som klarer dette. Fordelen er at hjulet følger bakken maksimalt både ved tråkk og hard bremsing, samt at ikke bakfjæringen stjeler kreftene dine. Vel og merke hvis du trår runde tråkk.

Alle ledd i ramma har kulelager. Dette er både en fordel og en ulempe. Fordelen er at de er rimelig smoothe i hele sin levetid, og at de er vedlikeholdsfrie. Ulempen er at de ikke har særlig lang levetid, og at "vedlikeholdsfri" betyr at de ikke kan vedlikeholdes. Kulelager er ikke designet for å stå å rulle noen få grader frem og tilbake, og de blir derfor fort slitt. I tillegg blir de utsatt for store vri-krefter, noe de heller ikke er laget for. Nå er heldigvis innfestingen av lagerne slik at skuen presser sammen den indre lagerbanen. Etterhvert som lageret slites, kan skruen løsnes, og så strammes litt hardere, med det resultat at den indre lagerbanen skvises litt sammen, og presser hardere mot kulene. Deverre så går ikke dette an ved lagerne nede ved krankhuset, og det er disse som er mest utsatt for vann og skitt. Jeg får slark i disse etter ca 6 måneder med min bruk, dvs ca hver 200-300 time avhengig av vær og føre.

Av en eller annen grunn, holder ingen av mine rammer særlig mer enn ett år før noe knekker. Det har sikkert noe med at jeg kjører hardt, og at jeg er høy, så setepinnen stikker ut som et langt brekkjern. Min elskede Tracer slapp heller ikke unna. Mot slutten av terrengsykkel.no's ekspedisjon til Koster i vår, merket jeg at noe var rart med setet. Ved nærmere inspeksjon så jeg at det hadde blitt en stor sprekk der hvor seterørstumpen er sveiset fast til "setetårnet". Måtte sende ramma til USA, og hadde den tilbake etter ca 5 uker. De freste ut de ødelagte seterøret, sveiste på en nytt, sendte den til varmebehandling (som også brenner av all lakk), lakkerte den, satt på nye 2001 klistremerker og "Flaming" headbadge, og returnerte den for egen regning. Jeg betalte kun Postens 210 kroner for å sende den dit. Hurra Intense, og hurra Posten! Jeg fikk også beskjed av Intense at den orginale sveisen hadde sett litt suspekt ut, så de mente at den nå skulle være sterk nok.

Selv om jeg kjøpte min Tracer for å bruke den som en ren skogsmaskin både for oppover og nedover i teknisk terreng, har denne sesongen åpnet øynene mine: Hvis jeg, med min bruk, i dag skulle kjøpe én sykkel til all slags bruk, står Intense Tracer helt alene på toppen av den listen. Få sykler kombinerer styrke, stivhet, vekt og ytelse på en så bra måte. Har man to gafler og to hjulsett, kan denne sykkelen på en halvtime gjøres om fra freeride til fullblods XC-maskin. Jeg hadde frembrems, fremhjul og gaffel stående ferdig montert, og det var ikke mye mekking som skulle til for å forvandle den.

Det eneste negative jeg har å si om Tracer'n er prisen. Den lå veiledende på 24.800,- kroner da DBS var forhandler. I USA ligger den på ca USD 1.800, som fort blir over NOK 20.000 før den er ferdig fraktet og fortollet. Og for de som er i tvil, vi snakker her om kun ramme med bakdemper. Espressoprisen i California har skylden.