Altså, det blir vel ikke veldig mye mer miljøvennlig ferie enn når du bruker sykkelen til å transportere deg til nye steder mens du lever det enkle livet med bare det aller mest nødvendige? På Instagram deler de mest inkarnerte fantastene innenfor tursykling bilder fra turene sine i linn strøm. Du vet, sånne folk som mer eller mindre lever livene sine 24/7 på to hjul, ofte spiser vegetarisk, og helst økologisk, og for noens del er det både bønner som kan spises og røykes. Den enkle «vi tar det som det kommer»-livsstilen står i sterk kontrast til A4-livets konforme hverdag med sitt jag etter materielle verdier. Her handler det ikke om hvorvidt bil nummer to skal være elektrisk eller ikke. Det handler om å jage solnedganger, om å finne nye eventyrlige ruter å sykle, eller om å fortelle røverhistorier rundt bålet sammen med likesinnete. I det ene øyeblikket triller de over de mongolske steppene, i det neste kjemper de seg opp bratte hårnålsvinger i Andes. Det er vanskelig å ikke la seg forføre. Hvem kunne vel ikke tenkt seg å sykle tvers over Australia? Eller hva med tur på tjukksykkel på Svalbard? Da kan vi til og med se effekten av klimaendringene mens vi er der.
Der sa jeg det. Det kjipe ordet. Klimaendringer. Jeg burde kanskje advart deg. Jeg er en miljøfundamentalist av verste skuffe. En sånn en som da han var sekstenåring trodde han skulle redde verden i Natur og ungdom og fortsatt ikke har tatt lappen, tretti år senere. Og når du er en miljøfundamentalist av verste skuffe, kan du ikke la være å synes at det virker litt paradoksalt når folk vil redde verden ved å spise økologisk vegetarmat og samtidig flyr jorda rundt med sykkelen i ett kjør. Men hvis det er én ting et liv som miljøfundamentalist av verste skuffe har lært meg, er det dette: Dropp internasjonale «bucket lists». Norge er jo eksotisk som bare det. I hvert fall for alle andre enn vi som bor her. Glem vafler og brunost, det handler om de uuttømmelige mulighetene vi har for å dra på oppdagelse på to hjul, enten det er langs fjorden, oppe i fjellet eller dypt inne i skogen. Det er mer enn nok av muligheter til et langt liv på sykkelsetet. Sommer som vinter. Og skulle du likevel ha en ubendig lyst til å se verden fra sykkelsetet uten å ta knekken på kloden, er det ingenting som er enklere enn det. Det er jo bare å tråkke ivei.