Slik drar du på din første vinterovernatting med sykkel

De feite hjulene på sykkelen brummer i det du durer gjennom gatene. Snart blir det lenger mellom husene, helt til du er ute av byen. Så begynner bakkene. Du tar av deg genseren, åpner anorakken i halsen, tar av deg ullvottene og finner rytmen og et tempo du kan holde hele veien opp uten å bli gjennomsvett.

Inn i løypene

Fem hundre høydemeter senere slutter veien. Null problem. Nå starter nemlig skiløypene. De er faste og fine.

Du slipper ut litt luft fra dekkene likevel, bare sånn for å være helt sikker på å ikke slå igjennom og bli uvenner med skiløperne.

Halvannen time tidligere var du i byen. Nå ruller du inn mellom krokete furuer og glisne graner.

I skyggehellingene, der sola ikke har fått tak, er trærne kledd i fin, hvit drakt. En gammel furu, som står litt for seg selv, blir leirtre. 

Vinternatt

Du tråkker snøen flat, lar den sette seg litt, legger på liggeunderlag og ruller ut soveposen. Bålbrenneren får plass på en liten treplate så den ikke synker ned i snøen. Snart knitrer og spraker det fra grangreinene du samlet med deg litt lenger nede i bakken. Stjernene dukker opp, og månen lyser så kraftig at du ikke trenger hodelykt når du beveger deg rundt i leiren.

Etter en varm middag, kryper du i soveposen og lukker igjen soveposeovertrekket. Over deg funkler stjernevrimmelen. Lufta er kald og frisk, du er mett og varm, og akkurat her og nå er det helt greit at det er lenge til sommeren. 

Tips til din første vinterovernatting med sykkel

•       Den kanskje største utfordringen med sykling på vinteren er den vanskelige balansen mellom å holde seg varm, men ikke for varm. Der du bare kan hoppe i dusjen etter å ha blitt gjennomsvett på treningstur, kan det å være gjennomsvett nedkjøle deg raskt når du ikke er i aktivitet på vintertur. Derfor er det lurt å regulere bekledning etter temperatur og terreng. Langt ullundertøy, gjerne i flere lag, holder deg varm og tåler litt svette uten at du blir gjennomkald i utforbakker, eller når du stopper å sykle.

•       En middels tykk ullgenser er fin som mellomlag. Ta av isolerende lag i seige motbakker og kjør på med ekstra klær i lange utforkjøringer. En dunjakke kan være god å ha i pauser. Da kan du være kledd sånn at du akkurat holder varmen når du er i aktivitet.

•       Føtter og hender kan være vanskelige å holde varme. Bruk gjerne støvler som er et par nummer for store, og ha godt med ullsokker i støvlene, men uten at det blir trangt. Du skal lett kunne bevege på tærne.

•       Muffer til å ha på styret er genialt. På engelsk heter disse vottene til å dra utenpå styreholkene «pogies». De tar vinden og skaper et behagelig mikroklima rundt holkene. Da kan du sykle med vanter eller hansker uten å fryse selv i ordentlig kaldt vær.

•       Er du skikkelig entusiastisk vintersyklist kan enkle tommelskiftere til giret være noe for deg. Da girer du lett selv med tjukke votter.

•       Noen sverger til dampsperre i kulda. Det er en damptett barriere av kunststoff eller plast. Dermed minsker du varmetap fra fordamping og unngår fukt i isolasjonen. Noen bruker for eksempel en plastpose på føttene utenpå en tynn strømpe og og har på tjukke ullsokker utenpå plastposen igjen. Ulempen er at det føles litt klamt. Og så var det lukten, da. Dampsperre kan også brukes i soveposen. Hvis turen din ikke er lenger enn fire–fem dager, er ising i soveposen sjeldent noen stor utfordring.

•       Har du ikke vintersovepose, kan det fungere å dra en sommersovepose utenpå en tre-sesongspose. Det kan også være bra med en tynn fiberpose utenpå en sovepose med fyll av dun. Dun klapper samme når de blir våte og mister isoleringsevnen, det gjør ikke kunstfiber.

•       Et soveposeovertrekk er fint å ha om du skal ligge under åpen himmel. Og det å sove under åpen himmel er absolutt verdt å prøve, for med stabile kuldegrader og le for vinden trenger du ikke et telt. Hva er hyggeligere enn å sovne mens du hører det suse i glørne fra bålet ved siden av deg? Du kan eventuelt ta med en liten tarp du kan ha i bakhånd om det er snø i lufta.

•       Liggeunderlag er viktig på vinteren for å holde kulda fra bakken unna. R-verdien til et underlag sier noe om hvor godt det isolerer. Til vinterbruk bør du opp i en R-verdi på 5. Det kan du oppnå med et 15 mm tjukt underlag av skumplast, eller et tynnere underlag av skumplast med et oppblåsbart underlag oppå. Sistnevnte kan være en god kombinasjon for de av oss som liker å sove på siden. Det fins også egne oppblåsbare vinterunderlag med høy R-verdi, men det kan være litt risikabelt med tanke på punkteringer og er kanskje ikke å anbefale om du liker å fyre bål.

•       En termos med varm drikke er gull. En liten drikkesekk du kan ha under jakka kan hjelpe deg til å unngå frossen drikke. Alternativt kan du klippe til et gammelt, slitt liggeunderlag og lage en varmemuffe til en flaske og ha den i en veske på sykkelen. Bare pass på å drikke vannet før det fryser så du unngår at flasken sprekker. En mattermos med bred åpning som gjør det lett å fylle i mat er fin om du vil ha varm lunsj.

•       Uten ski eller truger kan det bli litt kaving i snøen når det er tid for å slå leir dersom snøen er dyp. Da er gamasjer, fotposer eller bukser som kan festes stramt rundt støvelen bra å ha.

•       En utfordring med tur på vinteren er at varmt tøy og tjukk sovepose tar plass. Sidevesker kan svelge mye utstyr. Ulempen er at sidevesker på bagasjebrettet bak kan være litt i veien om du må trille sykkelen lengre strekk.

•       En liten treplate av kryssfiner er smart å ha under kokeapparatet eller bålbrenneren. Da slipper du at kjøkkenet ditt smelter seg ned gjennom snøen, og du har et sted å plassere gryta når den ikke er på brenneren.

•       Vinterstid er du ofte avhengig av å smelte snø for å skaffe deg vann. Gå for brennere som fyres med bensin, parafin eller vintergass. En bålbrenner trenger bare småpinner og er et hyggelig alternativ. Om du har rødsprit i en liten beholder og varmer den i en lomme før bruk, kan en rødspritbrenner også fungere, men det krever mer drivstoff enn bensin, parafin eller gass.

•       Det er lett å glemme å drikke nok på vinteren. Smelt gjerne det vannet du trenger til sykkelturen på morgenen, så unngår du å måtte smelte snø til drikke underveis.

•       Hent vann fra åpne bekker og råker ved å feste en snor i drikkeflasken og deretter kaste den ut i vannet. Da minimerer du risikoen for våte føtter, slipper å bruke tid på snøsmelting og sparer brennstoff.

•       Alt tar lenger tid i kulda, og dagene er korte. Øv på å gjøre ting med votter eller vanter. Vær forberedt på at du ikke kommer så langt før mørket er på vei.

•       En fatbike er super om du vil på tur i preparerte løyper, men du trenger ikke la være å dra på sykkeltur på vinteren om du ikke har tilgang til en fatbike. Ta sykkelen du har, sett på dekk med kraftige knaster, helst med pigger, og sykle ivei. Mange skogsbilveier og seterveier brøytes for fastboende og hyttefolk. Søk på «brøyteplan» for ditt område for å få en oversikt over mulighetene.

•       Skal du ut i skiløyper, er det viktig at du sjekker at snøen har satt seg og er fast nok til å bære vekten av deg og sykkelen uten at du lager dype spor. Lavt dekktrykk hjelper deg å flyte oppå snøen. Vis hensyn til skiløpere og smil pent, så blir løypene og verden et bedre sted.

•       Det viktigste er å ikke la utstyret stoppe deg. Bruk det du har og lån deg eventuelt til det du måtte mangle. 

Pakkeliste til vintertur

• Vann- og vindtett jakke og bukse

• Lett vindjakke dersom du tror skalljakken kan bli for varm

• Lang overtrekksbukse eller annen lett og vindtett bukse

• Ullunderbukse

• 2 lange ullundertrøyer

• 2 lange ullunderbukser

• 2 par ullsokker

• Sovesokker av ull

• Tynn ullgenser

• Varmejakke av dun eller syntetfiber, eventuelt en tjukk ullgenser

• Hals eller balaklava av ull

• Vindvotter med vott av ull

• Ekstra ullvotter og gjerne et sett tynne vanter

• Lue

• Sovepose

• Vanntett pose til sovepose og tøy

• Liggeunderlag av skumplast (husk lappesaker dersom du i tillegg tar med et oppblåsbart underlag)

• Tarp, telt eller soveposeovertrekk

• Termos, eventuelt også drikkeflaske

• Mat

• Brenner til parafin, bensin eller vintergass eller en bålbrenner

• Brennstoff

• Gryte

• Spiseredskap

• Toalettsaker (husk solkrem)

• Dopapir og håndsprit

• Kart, eventuelt GPS (husk ekstra batterier)

• Førstehjelpsutstyr (minimum plaster, enkeltmannspakke og sportsteip)

• Liten kniv

• Fyrstikker

• Hodelykt

• Solbriller

• Verktøy og utstyr til reparasjoner (minimum multiverktøy med unbrakonøkler, skrutrekker og kjedekutter, eikestrammer og eventuelt bremseklosser)

• Lappesaker og pumpe

• Ekstra slange

• Litt sølvteip eller gorillateip

• Mobiltelefon