12 ting å vite ved kjøp av elsykkel

Jo mer du vet om hva de ulike delene på en elsykkel gjør, jo enklere er det å forstå hvor viktig det er at alt er solid bygget og virker som det skal. La oss ta en kikk:

Display: 
Den lille skjermen på styret viser hvor mye batterikapasitet du har igjen, hvor fort du sykler og hvor mye hjelp du vil ha fra motoren.

Du kan justere sistnevnte trinnvis fra null til maks. Noen motorer viser også hvor tungt du belaster motoren akkurat nå, noe som er nyttig om du trenger å spare på strømmen.

Det aller mest avanserte displayet (Bosch Nyon) har også GPS-navigasjon, pulsbasert treningsprogram og ladekontakt til telefonen din.

Sensorer: 

Elsykler bruker sensorer for å måle hvor fort du sykler og hvor kjapt pedalene går rundt – og mange måler også hvor mye kraft du selv legger i pedalene.

En magnet i bakhjulet og en føler på ramma måler hjulrotasjonen. Sensorer inne i kranken eller ved bakhjulet måler hvor hardt du tar i.

En god, integrert krankmotor registrerer alt dette over tusen ganger i sekundet, og justerer motorkraften fortløpende for å tilpasse den naturlig til din fart og innsats.

De enkleste hjulmotorene måler kun farten, og vil derfor slå inn med et litt forsinket rykk etter at du begynner å tråkke.

Kvalitetsmotorer kjenner foten din på pedalen, og hjelper til fra første brøkdels sekund.

Motor: 

Lovlige elsykler gir ingen motorkraft før du selv tråkker pedalene rundt. I USA og enkelte andre land kan elsyklene kjøres uten tråkking, men EU-reglene krever at du selv må bidra for at motoren skal assistere.

Selve motoren kan være i forhjulet, i bakhjulet eller i kranken ved pedalene. Forhjulsmotor er enklest og billigst, mens en god bakhjulsmotor gir mye ytelse for pengene på vanlige elsykler.

Midtmotor er nå blitt standard på de fleste lastesykler og elsykler over 20 000 kroner. Den driver på selve kjedet og vil derfor endre «turtall» når du girer. Det kan gi deg bedre skyv i bratte motbakker. 

Saken fortsetter under bildet.

Controller:
Motorkassen på en elsykkel inneholder mye mer enn bare motor, tannhjul og akslinger. Inne i en moderne krankmotor ligger det også et kretskort med transistorer og andre elektroniske komponenter som både regulerer hvordan motorkraften skal leveres i ulike modi, og sørger for at den kuttes og kobles inn på en smidig måte rundt grensen på 25 km/t.

Denne kontrollenheten – som på fagspråket oftest kalles «controller» – er programmert fra fabrikken for å gi motoren en myk og behagelig karakteristikk. En kompetent forhandler kan også omprogrammere motoren om det er ønskelig, for å justere hvor mye hjelp den yter ved bestemte pedalfrekvenser, for eksempel.

Batteri:  
Det finnes både dyre og billige elsykkelbatterier, men det er ikke alltid lett å se hva som er forskjellen. Inni et typisk elsykkelbatteri ligger det stablet rundt 50 små batterier tett i tett, som ser nesten helt like ut som AA-batteriene i lommelykta di.

Disse er koblet sammen og styres av et batteristyringssystem (ofte kalt BMS for battery management system) som ligger på et kretskort inne i batteriet. Dette er kort sagt elektronikk som sørger for at batteriene ikke får for høy eller for lav spenning når du lader batteriet eller bruker sykkelen. Det sørger også for å si fra om at batteriet er tomt i god tid før batteriet er så tømt at det skades, og noen sørger også for å avslutte ladingen straks det er fullt, for å skåne cellene.

Dersom dette systemet ikke er gjort skikkelig, vil batteriet yte dårligere og få kortere levetid fordi ett eller flere av de små batteriene dør. Når du betaler for et relativt dyrt batteri, betaler du altså ofte for økt levetid og bedre ytelse. 

Saken fortsetter under bildet.

Rekkevidde:
Oppgitt rekkevidde i kilometer bør du ta med en klype salt. Dette påvirkes kraftig av hvor mye motorkraft du velger å bruke, samt en rekke andre faktorer: Mange motbakker, mye motvind, høy vekt, lav temperatur, mye rullemotstand (lufttrykk i dekkene), høy hastighet, uhensiktsmessige girvalg og hyppige og kraftige akselerasjoner – alt dette reduserer rekkevidden.

De fleste elsykler kommer nå med batterier med kapasitet på mellom 400 og 500 watt-timer (Wh), noe som under normale sommerforhold lar deg sykle mellom 5 og 8 mil.

Trilleassistent:
Noen elsykler kommer med en trillehjelp-funksjon som via en spak på styret aktiverer motoren uten at du beveger pedalene.

Slik kan sykkelen skyve seg selv framover i opp til 6 km/t, uten at du tråkker. Dette er nyttig om du skal trille en tung sykkel opp en kneik, og ikke har noen til å hjelpe deg.

Bremsehendel med sensor:
Elsykler har bremsehendler med en sensor som sørger for at motorkraften kuttes straks du bremser. Dette er viktig for sikkerheten, og slike hendler skal også følge med i alle sett for ettermontering av elmotor på vanlige sykler.

Mange som kjøper motor løst dropper å sette på riktige bremsehendler med denne funksjonen, noe som kan bli skummelt dersom motoren har en forsinkelse før den kutter driften når du slutter å tråkke.

Det å bremse mens motoren fortsatt gir gass, er ubehagelig. Kjøper du ferdig elsykkel som er bygget for eldrift fra scratch, er ikke dette noe problem.

Ladekontakt:
De fleste elsykkelbatterier trenger minst 3-4 timer for å lades opp. Mange elsykler kan lades uten at batteriet trenger å tas av, mens andre krever at du plukker det av sykkelen for å komme til ladekontakten.

Det beste er å ha begge mulighetene. I kaldt vær bør du defintivt ta batteriet inn og lade det i romtemperatur. Er du vintersyklist, bør du uansett ta med batteriet inn når du er hjemme eller på jobb – lading eller ei. Et varmt batteri yter mye bedre enn et som er kaldt, og det merker du ofte godt på motoreffekten.

Hydrauliske skivebremser:
Elsykler veier mer enn vanlige sykler, holder ofte en høyere snittfart og har dermed nytte av kraftigere bremser.

Moderne hydrauliske skivebremser sliter ikke på felgen, trenger mindre justering og gir bedre bremsekraft enn både navbremser og odinære felgbremser. Ser du etter lastesykkel for frakt av barn eller tunge varer, er hydrauliske bremser nærmest et must.

Trommelbremser som er innebygget i navet funker greit på flatmark, men kan være skremmende svake når du sykler i fart med tung last nedover.

Regenerativ lading:
Mange lurer på om elsykler kan lade batteriet mens de sykler. Svaret er stort sett et klart nei: All energien brukes til å drive sykkelen framover.

Men det finnes unntak: Enkelte elmotorer i bakhjulet kan koble inn såkalt regenerativ lading når du sykler nedover. Det føles som en motorbrems, hjulet ruller tyngre, og denne motstanden skaper energi som går til batteriet. Dette er ikke veldig utbredt, og gir også en ganske begrenset effekt.

LED-lys:
Stadig flere elsykler kommer med LED-lys foran og bak som er koblet til batteriet, og som ofte kan slås av og på fra displayet på styret.

Slike innebygde lyssystemer er en stor fordel og sparer deg for masse plunder med løse lykter og lading av batterier. Disse lysene er skrudd fast i sykkelen, og funker ikke på vanlige sykler: De må kobles til et batteri eller et dynamonav. Disse lyktene kan også ettermonteres på andre elsykler, og koster da fra 500 kroner pr lykt – pluss 3-400 kroner for ledninger og smådeler samt en times arbeid på verksted.

Sjekk også ut Reelight som drives av magneter i eikene.