Høringsnotatet fra Miljødirektoratet omfatter bruk av el-sykler i utmark med forslag til endringer i markaloven, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, verneforskrifter og friluftsloven. Men det er mer enn et par regler det står om.
– Det dreier seg ikke kun om en forskriftsendring for markaloven. I stedet gjelder det en endring som sidestiller sykkel og el-sykkel på generell basis, sier Stian Bergeland, som er leder i NOTS.
Bakgrunnen for endringsforslagene er et brev fra Klima- og Miljødepartementet fra 26.oktober i høst, der departementet ber miljødirektoratet utarbeide et høringsbrev med forslag om å tillate motorferdsel ved bruk av el-sykler i utmark, innenfor visse rammer, samt vurdere hvilke lov- og forskriftsendringer som er nødvendige for å gjennomføre en slik oppmykning.
Les også: Elsykler – er det lov?
– Hva tenker NOTS om høringsnotatet?
– Dette er en veldig omfattende sak, så vi trenger den tida vi har for å kunne utarbeide en god uttalelse til høringsnotatet, sier Bergeland.
Høringsfristen er satt til 4. mars. Det kan høres lenge ut, men Bergeland mener det ikke er mer enn tiden av veien.
– Hva er de store linjene i denne saken?
Slik NOTS ser det, er essensen i høringsnotatet om lovendringer som følgende:
1. Først må det tas stilling til OM det skal/bør åpnes for el-sykler i utmark. Slik markaloven og forskrift om ferdsel i utmark er i dag, er all motorisert ferdsel i utmark som hovedregel forbudt. El-sykler regnes som motorisert kjøretøy, og det er derfor ikke lov å bruke el-sykler i utmark, selv om folk gjør det allerede. Forbudet gjelder også på vei i utmark som ikke er opparbeidet for biltrafikk, for eksempel traktorvei.
2. Dersom det skal åpnes for dette, så er det potensielt en hel skare av nye problemstillinger og konsekvenser av dette som må vurderes. Hva er "sti" og hva er "opparbeidet sti"? Dette kan få konsekvenser for sykling i utmark og verneområder, og det er dette punktet NOTS ser for seg vil skape mest hodepine med høringsnotatet som ble sluppet mandag.
Når det gjelder verneområder, har hvert verneområde sin egen verneforskrift, og regler for bruk av motorkjøretøy. Noen verneområder har regler for bruk av sykkel, noen steder er sykling forbudt, og noen steder er sykling bare tillatt langs bestemte traséer. Men begrepene "sykling" og "bruk av sykkel" er ikke nærmere definert.
Les også: Elektrosjokk
– Det er et kunnskapshull når det gjelder terrengsykling generelt, og i en del saker mener vi at myndighetene tar beslutninger mot terrengsykkelinteresser uten å ha et kunnskapsgrunnlag i bunn. Men i denne saken er direktoratet ganske åpne på at det er en vanskelig problemstilling. Ett eksempel er dette med "opparbeidet sti", og det ber jo også direktoratet om innspill på, sier Bergeland.
Saken fortsetter under
El-sykler i marka kan bli lov. Men hvilke konsekvenser vil det få? Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Hvilke utfordringer vil et eventuelt «frislipp» av el-sykler på sti skape?
Miljødirektoratet ser en fare for at større bruk av el-sykler i marka kan øke konfliktnivået mellom syklister og andre brukere der slike konflikter eksisterer, og potensielt skape brukerkonflikter i nye områder.
Videre trekker direktoratet fram at el-sykler vil kunne komme opp i større hastighet enn vanlige sykler på flater og i motbakker, og på den måten påvirke sikkerheten eller følelsen av sikkerhet til de som ferdes i naturen.
NOTS ser imidlertid også at en oppmykning av regelverket som gjør det lovlig å bruke el-sykler i marka kan bidra til at flere kommer seg ut i naturen, og det er bra for interessen for terrengsykling.
Les også: Elektrisk terrengsykkel – et nytt liv
– Jeg personlig tror vel ikke det blir noe rush av el-sykler på stier i marka om det åpnes for bruk, men jeg kan jo ta feil, sier Bergeland, og understreker at NOTS forventer at alle syklister tar hensyn og respekterer stivettreglene.
Uansett: Debatten er i gang, både på politisk plan, i interesseorganisasjonene, blant brukerne og i ulike nettforum.
Følg også debatten på Terrengsykkels forum
El-sykkel i terrengutgave har gitt Øyvind Grønli et nytt liv og en ny livsstil. Foto: Stig Nerland
