Om forfatteren:
Knut Nes er 38 år gammel, familiefar, og har syklet siden 2005. Har syklet landevei og fatbike men de siste årene har det vært mest stisykling. Sommeren 2013 fikk han lymfekreft-diagnose og har drevet rehabilitering de siste 2,5 årene.
Har du innspill til kommentaren, eller ønsker å bidra til debatten? Send ditt materiale til redaksjon@terrengsykkel.no!
For 5 års tid siden begynte elsykkelen slik vi kjenner den i dag å få såpass med oppmerksomhet at jeg oppdaget dens eksistens. Terrengsykkelmiiljøet ønsket ikke akkurat sykkelen velkommen. Flere mer eller mindre aktive terrengsyklister har ansett terrenggående elsykler som et mulig problem og det har ikke manglet på negativt ladede spådommer. Men innimellom leste jeg også noe positivt, typisk om eldre som oppdaget sykkelen og nå var i stand til å komme seg ut i marka igjen, eller syklister med sykdommer som gjorde det vanskelig å sykle for egen maskin. For det var marka de ville ut i, man har ikke det samme utbyttet av å sykle i trafikken.
Så, for snart 3 år siden ble det min tur til å få første hånds erfaring med elsykkelen. Jeg ble rammet av alvorlig sykdom og ble kraftig redusert av behandlingen. Skigåing, sykling og fotturer var for slitsomt. Men med en elsykkel kunne jeg få meg en tur eller to i løpet av uka. Jeg søkte også roen i marka fremfor å kjempe for tilværelsen på asfalten.
Jeg har brukt elsykkel i marka et par år nå. Jeg har vært usikker på lovligheten av dette og kontaktet etterhvert min lokale Fylkesmann som mente jeg trygt kunne bruke elsykkelen i marka. Nå er dette i ferd med å bli ryddet opp i, Miljødirektoratet har sendt ut til høring et lovforslag som omhandler elsykler. Da lovforslaget ble omtalt i media for noen måneder siden ble det igjen debatt om temaet. I disse debattene dukker det opp endel motforestillinger mot elsykkel, og noen av disse ser jeg igjen i høringsnotatet fra Miljødirektoratet. Jeg har relativt sett lang erfaring med elsykkel i terrenget og stusser på hvor reelle noen disse motforestillingene kan være.
MULIGGJØR SYKLING: For Knut Nes har ikke stisykling vært et alternativ - uten motorassistanse. Foto: Privat
Marka vil bli full av råkjørere på elsykler
...har jeg hørt. Maks fart på en elsykkel er 25km/t (slingringsmonn på 10%), det er ikke ensbetydende med at alle vil kjøre i 25km/t over alt. Et av temaene i direktoratets høring er hvorvidt elsykler skal få adgang utover vei og opparbeidet sti i utmark, altså om elsykkelen skal få tilgang på sti. Min erfaring er at elsykkelen kan få meg fort opp til marka, den er raskere i motbakker så lenge underlaget er ganske jevnt. Men blir det mye stein og røtter, altså «teknisk krevende» underlag, så kan elsykkelen like gjerne være tregere. På slikt underlag må man kjøre på lavere assistansenivå for at sykkelen ikke skal skyte fart inn i hindringer man ønsker å unngå, da går det ganske tregt. I nedoverbakker har man en tung elsykkel som er tregere å styre og vanskeligere å håndtere, og prøver man å holde over 25km/t på flata er dette tungt pga ekstra vekt og motstand i drivverket. Et frislipp av elsykler i marka vil kanskje føre til flere markabrukere på veiene, men på stiene er det vanskeligere å sykle, og det blir ikke lettere med en elsykkel. Det er flere enn meg som har erfart disse tingene. Ole Christian Fagerli har tidligere drevet med terrengsykling på internasjonalt nivå som senior og har skrevet følgende om elsykkel på sti
«Du skal være god på sykkel for å kunne holde 25km/t på sti. Hvertfall rundt her i Oslo hvor det er mye knot. Nedover kjører jeg i de aller fleste tilfeller saktere med EL enn med stisyklene mine. Enkelt og greit fordi de er tunge og vanskeligere å få med seg.
(...) For min del personlig er det [et forbud] ikke så farlig da jeg sykler vanlig sykkel. Det som er synd er alle med skavanker som nå kan komme seg ut. Når jeg jobbet på [fjernet navn på kjent sykkelbutikk] så var 100% av de som spurte om EL fulldemper/terrengsykkel folk med problemer. De hadde syklet før, men pga hjerteproblemer, kne, hofter eller andre problemer ikke mulighet til dette mer. Når de da hadde fått med seg ELsykler til terrengbruk var kommet så de at de kunne komme seg ut i marka igjen. Var ca 10 stk siste 2 mnd jeg jobbet som var keen og jeg er helt 100% sikker på at på en vanlig stitur hadde jeg syklet fortere og gjort mer slitasje på marka.»
Elsykkel vil slite hardt på marka
...hevdes det fra flere hold. Som flere av de andre argumentene mot terrengsykling er også dette basert på synsing og antakelser. Jeg har, i motsetning til de fleste andre, erfaring med elsykkel på sti og ser ikke at jeg sliter betydelig mer på stiene nå enn jeg gjorde tidligere. Men det er åpenbart vanskelig for meg å se nøyaktig hvor mye jeg sliter. Nå har endelig noen satt i gang en undersøkelse av hvordan elsykkelen påvirker stien. Blant annet IMBA (International Mountain Bicycling Organization) er innvolvert i denne undersøkelsen. IMBA jobber for stisyklister i USA og jobber i hovedsak for stisyklisters tilgang til marka, de har frem til nå sagt at de prioriterer denne jobben og ønsker ikke å kjempe for elsykkelens utbredelse. Slik jeg ser det er IMBA ganske upartiske i spørsmålet om elsykkel på sti. De presenterte sent 2015 “Early Data Released on Impacts of eMTB Use on Trails” på sine nettsider hvor det står følgende:
«We saw some differences between the impacts of eMTBs and mountain bikes, particularly at turns and grade changes. However, for the most part, the soil impacts observed in this study were not greatly different from those of mountain bikes, and were much less than those associated with motorcycle use.»
eMTB er altså en elektrisk terrengsykkel. Det er verdt å merke seg at de her tester det de kaller «Type/class 1 ebike». Dette er en elsykkel maksfart på 20mph (32km/t) og inntil 750w motor. Det er altså grunn til å anta at slitasjen vil vært enda mindre med den norske elsykkelen. IMBA sier at den ferdige undersøkelsen vil bli presentert tidlig i 2016. Av alt jeg har funnet er dette det nærmeste vi kommer faktabasert kunnskap om elsykkel og slitasje på sti, og det indikeres ganske sterkt at den kraftigere elsykkelen ikke sliter betydelig mer på underlaget. Testen er riktignok kun utført på et område med ukjent underlag. Den endelige rapporten er ventet å beskrive forskjellige typer underlag.
Elsykler kommer til å utvikle seg raskt og bli et problem i fremtiden
...har jeg lest. Elsyklene kommer til å bli lettere, sterke, mer brukervennlige og få lenger rekkevidde. Miljødirektoratet adresserer også utviklingen av elsykler og argumenterer for at det er hensiktsmessig å regulere elsykkel i en egen forskrift. Men er det virkelig slik at elsykkelen kommer til å bli drastisk forbedret ila få år? Jeg tviler. Elmotoren har eksistert i mange tiår og mange har jobbet med vektoptimalisering allerede. Det ser ikke ut til at Bosch har lykkes i å redusere vekta på sin elsykkelmotor fra den ble introdusert i 2010 og frem til 2016 hvor de lanserer en ny utgave av andre generasjons motoren. Bosch selv oppgir at alle sine motorer veier <4kg og gjør ikke et nummer av at den nye motoren er lettere. Bosch har i flere år levert et 2,6kg batteri med 400wh kapasitet, i år lanserer de et 500wh batteri på 2,9kg. Batterikapasiteten har altså økt med 25% samtidig som vekta har økt med rett over 10%. Spisseffekten på siste utgave av motoren er høyere, men den kontinuerlige effekten har ikke økt og den kan ikke øke takket være lovverket som sier maks 250w kontinuerlig effekt. Dette er alt de har å vise til av vektbesparelse og øking av rekkevidde på 6 år.
Kanskje ser vi snart el-fatbike på sti!
Jeg blir like overrasket hver gang jeg møter dette argumentet. Om jeg forstår argumentet riktig så eksisterer det en oppfatning om at fatbike er en slags «monstersykkel» som ødelegger alt i sin vei. Et slikt utsagn vitner om mye spekulasjon og lite kunnskap. En fatbike er en vanlig terrengsykkel med bredere dekk som i sin tid ble den utviklet for å være en ekspedisjonssykkel til bruk på snø, eller på sand. Takket være bredere dekk vil marktrykket pr kvadrat cm bli mye mindre sammenlignet med en terrengsykkel med smale hjul. Jeg kan ikke forstå at el-fatbike kan være et godt argument mot elsykkel på sti ettersom fatbiken som regel er ekstra skånsom mot underlaget.
Hva er sannheten?
Vi har ikke endelige bevis, men erfaring og det lille vi har av forskning peker i retning av at elsykkelen ikke vil være mye raskere, støye mer eller påføre stiene betydelig mer slitasje enn en vanlig sykkel. Er det da noen grunn til å forby et slik kjøretøy på sti? Skal denne informasjonen måtte vike for at enkelte føler at elsykkelen blir et problem? Og som det står i lovforslaget; der hvor elsykkelen medfører problem kan lokale myndigheter regulere bruken av elsykler. Dette kan fort bli aktuelt rundt storbyene, men det finnes mange mil med sti rundt om i landet som har godt av bruk for ikke å gro igjen, er det viktig at elsykkelen stenges ute fra disse?
Selv håper jeg å være tilbake på vanlig sykkel om ikke alt for lenge, det er denne jeg vil bruke så lenge jeg kan. Men etter å ha gjort mine erfaringer synes jeg det er litt unødvendig å beskytte marka mot elsykkelen. Om Miljødirektoratet bestemmer seg for å kun tillate elsykkel på vei og opparbeidet sti i utmark, så ønsker jeg at det gjøres unntak for personer med helseplager og nedsatt funksjonsevne slik at disse får full tilgang på sti. Som Miljødirektoratet sier på sine nettsider:
«Friluftslivspolitikken har som mål at friluftsliv skal være for alle. En slik målsetting krever særskilte tiltak rettet mot enkelte målgrupper.»
Den gode nyheten er at tilgang til marka på elsykkel ikke krever midler for tilrettelegging. Den enkleste måten å sikre sykkelføre folk med helseplager og nedsatt funksjonsevne tilgang til marka er å gi elsykkelen full tilgang på sti. Men om vi ender opp med begrenset tilgang for elsykkel og et unntak som gir disse gruppene full tilgang til sti så er det jammen meg en veldig god løsning det og.
Kilder:
IMBA’s Early Data Released on Impacts of eMTB Use on Trails
Tidligere elite terrengsyklist Ole Christian Fagerli om elsykler
Definisjon av Type 1 (Class 1) elsykkel
