Les også: Sykkeltryner fra 2015
Enduro er grenen som har tatt sykkelmiljøet med storm de siste årene. Sporten har blant annet hentet inspirasjon fra rallysporten, med transport- og fartsetapper. I Norge har det nå blitt arrangert ritt i fire år.
– Petter Andreas Strøm (P) og Bård Sturla Stokke (B), nå har dere vært med i styret i to sesonger. Hvordan syns dere 2015 har gått, kort oppsummert?
– B: Bra, vi vokser sakte men sikkert!
– Hvis dere skal plukke ut et høydepunkt hver fra 2015-sesongen, hva ville det vært?
– B: Det er mange flere som er veldig fornøyde. Entusiasmen og gleden over enduroformatet vokser. Det er veldig gøy å se.
– P: Det er mange gode minner, men jeg husker spesielt starten på Luster Enduro. Da Espen Johnsen startet på første etappe ned fra Molden (fjellet hvor rittet ble arrangert, red.anm). Han hadde høyere fart enn noen andre og fløy ned bratta. Det var ganske sjuk stemning der da. Det var bra vær og god stemning, jeg tror mange husker det. Rittet hadde også drastisk mye bedre vær enn i fjor! Fjorårets ritt var kanskje det det tøffeste rittet noensinne, men i år var det mer nytelse. Og så var Oppdal sjukt bra!
FRA UTFOR TIL ENDURO: Espen Johnsen kom på andreplass sammenlagt i 2015-sesongen. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Oppdal var ny destinasjon på sesongplanen i år. Var dere spent på å ha med en ny arrangør?
– B: Jeg fikk inntrykk av at de hadde god kontroll på forhånd, så jeg var helt avslappet.
– P: Jeg er jo trønder selv, så jeg visste jo at de hadde kontroll; «Oppdal så klart». Men fra spøk til alvor; selvfølgelig var vi spent. Det var en ny lokasjon og vi var usikker på hvor etablert enduroformatet har vært i Midt-Norge og Nord-Norge forsåvidt. Og så var vi spente på om vi kom til å få med flere ryttere fra den regionen som ikke hadde vært med på andre ritt. Det tror jeg vi gjorde. Arrangørene var både seriøse og flinke, så det var ikke så mye å gjøre for oss i 80/20.
– Hvordan har flyten vært mellom styret og arrangørene?
– P: Vi har potensial for å bli bedre og det har et par arrangører gitt oss tilbakemelding på. Men vi er en liten organisasjon som drives frivillig på fritiden, så kapasiteten er ganske begrenset. Vi forsøker å forbedre oss hvert år, så dette er noe vi må fokusere mer på i sesongen som kommer.
– Tidtaking var et problem ved flere anledninger i år. Etter Traktor Enduro tok det dagesvis før resultatene kom ut. Kan dere forklare hva som gikk galt?
– B: Det systemet vi har hatt med faste starttider, med 30 sekunder startintervall per rytter gjør det veldig sårbart. Det er lett å gjøre feil, og vanskelig og tidkrevende å rette opp igjen.
– Så det som eksempelvis skjedde, var at en rytter ikke kom til start, og da blir det et hull i systemet som må tettes?
– B: Ja, og hvis en starter ikke har fått med seg at vedkommende rytter skal vente, kan det fort skje ulike ting, og da får du store forskyvninger i resultatlistene.
KRØLL MED LISTA: Etter Traktor Enduro tok det lang tid før resultatene var klare. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Og alt dette må rettes manuelt?
– B: Ja, feilmarginen har vært stor. Men vi ser på muligheten for å gå bort fra det med faste starttider neste år for å unngå dette.
– P: Vi vet at vi kan gjøre ting annerledes for å redusere sårbarheten. Per i dag må man kjenne hele systemet godt for å avdekke og rette opp feil. Så for brukere som ikke har gjort dette før, kan det fort oppstå feil med store konsekvenser. Men vi ser som sagt på å bruke samme system på annen måte.
– Dere satser på mindre feil neste år?
– P: Vi har jo ikke noe annet alternativ. I løpet av en hel sesong er mange involvert i tidtaking. Nå har konsekvensene vært for store, og feil kan skje i alle ledd, slik vil vi jo ikke ha det.
Les også: Zakka vil sykle flere ritt i utlandet
– Aldersgrenser har også vært et diskusjonstema i miljøet denne sesongen. I ett ritt var det noen som meldte seg på selv om de ikke var gamle nok. Ønsker dere å ha med yngre ryttere i 80/20 enduro-serien?
– B: Slik som det er nå med vår arbeidskapasitet og hvor mye vi har å gjøre, blir ikke det noe nytt fokus for oss i 2016. Da må vi endre rittformen fra turritt til aktivt ritt, og det vil nødvendigvis innebære en diskusjon rundt dette med løyper og om yngre ryttere skal ha et tilpasset opplegg.
– P: Igjen, siden vi driver med dette på frivillig basis har vi begrenset kapasitet. Slik det ser ut nå, blir det ikke egne klasser for yngre ryttere i serien 2016. Det er mulig å få tilrettelagt for yngre ryttere, men vi vil heller fokusere på å få kvaliteten opp på det vi allerede gjør. Hvis vi kan hjelpe til å legge til rette for ritt for yngre klasser, ønsker vi det.
– Det har vært et økende antall jenter i de norske rittene, hvilke tanker har dere rundt det?
– B: Jeg tror det er fordi det er en morsom sport. Mange av dem som driver med ski og brett om vinteren vil ha noe moro å holde på med på sommeren, og da er stisykling veldig nærliggende. Det er sosialt, det arrangeres camper og happenings, og så enduroritt da. Vi ser jo allerede at det arrangeres egne camper for jenter.
– P: Jeg tror også det skyldes det sosiale. På et av de siste rittene var det nesten 20 påmeldte jenter, det er veldig bra.
POPULÆRT BLANT JENTER: Gutta i 80/20-styret fremhever det sosiale som en av mulige årsaker til at stadig flere jenter blir med og sykler enduroritt. Her er Hilde S. Strædet under NesbyEnduro. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Utfor sliter med rekrutteringen, mens enduro er på vei opp, har dere gjort dere noen tanker rundt det?
– B: Vi kan jo ikke svare for utforgrenen, men enduro er jo veldig enkelt for mange. Så gode som syklene har blitt, trenger man bare én sykkel til marka, enduro, toppturer, og heissykling. Før måtte man gjerne ha en med lite vandring og en med mye vandring for å kunne gjøre forskjellige ting. Så sykkelutviklingen har nok mye å si. Når man bare trenger én sykkel, blir prislappen for å holde på lavere.
STORT OPPMØTE: Endurogrenen har vokst raskt. På Traktor Enduro var det godt oppmøte. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Hvordan er koblingen mot sykkelforbundet? Har dere noen dialog, og er de interessert i det som skjer i enduro?
– B: Vi har bare hatt et møte for å lufte litt. Men vi har ikke fått noen formell henvendelse om noen ting.
– Blir det nye destinasjoner i 2016?
– P: Vi kommer med det så fort som mulig. Det er ikke spikra.
– Men dere har lyst på nye destinasjoner?
– B: Vi har alltid lyst på nye destinasjoner.
– P: Det er flere destinasjoner som er interesserte i å arrangere ritt, men det vi opplever som den største utfordringen for nye destinasjoner er problematikk rundt rettigheter til bruk av stier, samarbeid med grunneiere og lokalmiljø. Men vi ser også at enkelte destinasjoner begynner å få så bra og organisert miljø for terreng- og stisykling at lokalsamfunnene begynner å se effekten og gevinsten av å få gjennomført slike ritt. Disse destinasjonene er jo gode eksempler på at dette er mulig å få til på en måte gjennom rett og godt organisert samarbeid. Ellers er det endel andre aspekter med nye destinasjoner som må organiseres for å få gjennomført enduroritt som frivillige, gode stier, og fornuftig logistikk. Noen destinasjoner har altså kommet veldig langt med alt dette gjennom å ha arrangert ritt flere år. Det gagner oss som serie at vi har vært med å bidra til dette. Så noen gjengangere blir det også i 2016.
UTELUKKER IKKE NYE RITT: Det gjenstår ennå å se hvor det blir enduroritt i 2015. Petter Andreas Strøm i 80/20-styret er åpen for forandringer. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Hva med antallet ritt? Er dere tilfreds med å ha fem ritt per sesong?
– B: Ja, det er så mye annet gøy som skjer også. Mange av endurorytterne har også andre planer i løpet av en sesong og drar på sykkelferier, så vi er tilfreds med det.
– P: Det er heller ikke noe som er spikra her, men vi tilpasser ut fra hva vi kan få til. Vi vil bare ha en serie som rytterne synes det er gøy å være med på, det er det viktigste.
– Vi pratet om tidtaking som et forbedringsområde, har dere andre uttalte mål for 2016?
– B: 80/20 peaket vel i fjor? Neida, det er åpenbart tidtakinga, men ellers ønsker vi bare å heve kvaliteten i alle ledd. Vokse sakte men sikkert og bli flinkere på media og gi tilbake til rytterne i form av foto, video, og resultatservice. Skape gode minner for rytterne som kommer for å sykle.
SYKLER SELV: Bård Sturla Stokke i 80/20-styret får syklet noen ritt selv også. Her under NesbyEnduro. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Endurogrenen fikk sitt første dødsfall i 2015. Hva tenker dere om sikkerhet i den norske serien, og om konkurranser som kjøres ”blindt”?
– B: Jeg har gjort meg opp en del tanker rundt det. Jeg kjørte endurorittet Trans Savoie tidligere i år, og der fikk jeg snakket en del med flere av de beste EWS-rytterne. Flere av de var veldig positive til blinde ritt, for de mente at statistisk sett var det færre skader, lavere fart, og at man sykler på 80% i stedet for 100% . Løypa er ikke lagt med like store overraskelsesmomenter der.
– Stiller du deg bak det?
– B: Ja, det gjør jeg. For det stiller bare et annet krav til rytterne da. Uansett gren stilles det krav til at du har trent på det du skal gjøre i rittet. Skal du sykle ritt må du holde hodet kaldt, uansett om løypa er hemmelig er eller ikke. En løype man har kjørt før, sykler man kanskje raskere og pusher grensene mer enn om man kjører blindt. Men for mange er det litt utenfor komfortsonen å kjøre blindt. Men til dødsfallet du nevner: det var jo ikke et ritt som ble syklet blindt. Det er veldig tragisk, men jeg tror ikke det er noen direkte sammenheng. Mellom død og blinde ritt og ulykker.
– P: Vi gjør hele tiden vurderinger rundt sikkerhet rundt ritt. Vi har blitt bedre og har mer fokus på det.
– Hver enkelt arrangør bestemmer om de vil ha hemmelige løyper?
– P: Ja, men vi prøvde for første gang i år. Det var en lokasjon som ikke var helt ukjent for de fleste, litt for å prøve og se hvordan det gikk: Det er kanskje ikke alle steder man kunne gjort det.
– Hva med merking og løypekutting? Under OsloEnduro observerte undertegnede opptil flere relativt friske sporvalg.
– B: I utgangspunktet er vi for merkebånd hele veien, men det er også litt opp til arrangør hvor mye de vil merke. Det kommer jo an på arbeidskapasiteten til hver arrangør. Men samme regler som EWS eller utfor gjelder. Der det ikke er merket synlig at løypa går, er det fritt fram for rytteren å velge spor selv. Vi har fulgt regelverket til EWS. Det vi kan bli flinkere på, er å opplyse arrangører så de får gjøre valgene sine basert på det. Flinkere ryttere velger raskere linjer uansett om det kuttes eller ikke.
– P: Jeg er enig, men jeg syns det er trist at det skal bli sånn fokus på det. Selvfølgelig må vi jobbe med arrangører for å få løyper som de aller fleste rytterne stiller veldig likt i. Men jeg skjønner ikke hvorfor rytterne skal jage mot regler, i stedet for å ha fokus på å være den raskeste syklisten.
FRISKT SPORVALG: En ukjent rytter velger et noe uortodoks sporvalg under OsloEnduro. Foto: Kristoffer H. Kippernes
– Bård, du nevnte deltakelsen i Trans Savoie tidligere. Har dere sett på andre ritt for inspirasjon, og kanskje plukket opp ting som dere vil gjøre?
– B: Angående det forrige spørsmålet om løypekutting, for eksempel. Til neste år burde det kanskje være veldig klart at det skal være merka hele veien. Det at folk vil raskest til mål, tror jeg gjelder verden over. Så hvis man skal unngå kutting av svinger eller å ødelegge stier, må man forbedre merking. Og så er det tidtaking. Vi ser for oss et bedre 2016, vi er tidligere i gang enn noen gang før med forberedelser.
– P: En annen ting vi har sett på, er å bygge litt mer kultur rundt rittene. Ikke bare minuttene på stien i ritt. At det blir ei helg, ikke bare ritt.
– B: Vi ser på muligheten for å ha noen ritt som går fra torsdag til lørdag. Det betyr at rytterne får flere dager på destinasjonen til å nyte stiene og forberede seg bedre. Da blir det også en mer sosial tur, og vi vet jo at det er mange som driver med det.
– Helt på tampen, når vil det bli påmelding for neste års ritt?
– B: Det blir som i fjor. I midten av mars, da kan man melde seg på alle rittene, for de som vil ha forutsigbarheten.
– Hvis dere skal plukke ut én rytter hver, som har imponert dere i år, hvem ville det vært?
– B: Zakka (Zakarias Blom Johansen, red.anm.) er jo noe for seg selv da. Men det blir kanskje litt enkelt å trekke fram den beste... Jeg synes det er morsomt å se Ted Johansen, som er så ung og går for å bli proff i enduro. Han jobber skikkelig hardt for det. Det er artig å se at de yngre både er flinke og ivrige.
– P: Jeg synes Michael Cook lager bra stemning på ritt. I tillegg er han rask og har bra stil.
FREKT ANTREKK: Michael Cook har imponert med både fart og stil i 2015. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Les også: Enduromaskinen Espen Johnsen
