- Enduro er et meget spennende konsept. I fjor sommer deltok jeg i Oslo Enduro og ble litt bergtatt av stemningen blant deltakerene og hvor flinke arrangørene var,forteller Rikke til Terrengsykkel.no. Denne sesongen skal hun sykle for det nyetablerte Team Endurfin.
- Det blir supermoro og spennende. Ambisjonene denne seongen er å ha det så moro som mulig, samtidig som jeg skal forsøke å gjøre det så bra som mulig innenlands. Så får jeg se om jeg virkelig får blod på utenladstanna etter at jeg har kjørt meg litt inn. Tiden vil vise.
- Terskelen for å være med er lavere
Rikke Westvig kjøpte BMX-sykkel for alle sparepengene da hun var ti, og siden har sykling vært en av hennes store lidenskaper. I gjengen i Bodø Freeride fikk hun virkelig blod på tann, etter å ha viet det meste av fritiden til ballsport. Etter mange års erfaring på sykkelsetet, behersker Rikke knotete stier og heftige utforkjøringer bedre enn de fleste.
Hvordan vil du si at interessen for stisykling blant jenter har endret seg siden du startet?
- Dørterskelen er kanskje ikke så høy lenger. Da jeg startet var det ei dame her og ei dame der. Man ble lett den ene "guttejenta" i nærmiljøet. Da man fant ut at det var flere rundt omkring, var det supermoro å se at det var andre damer som også drev på. Det er kanskje litt sånn at når flere driver med en aktivitet, så blir man mer klar over at den finnes? Det er innmari moro at så mange jenter har funnet glede på to hjul, mener Rikke.
Er jentene blitt tøffere, eller er det mer allment akseptert at også jenter kan suse ned bratte utforkjøringer slik som gutta?
- Jeg tror damene hele tiden har pushet grenser på lik linje med karene. Det har bare ikke vært så innmari mange av dem.
Andelen jenter i terrengsykkelsporten øker stadig, selv om fordelingen ikke kan sies å være 50/50. Men i hvor stor grad likestilling i skogen i det hele tatt er mulig, for enn si ønskelig, er en helt annen sak. Jentegruppen, gjør seg likevel synlig i det ellers så mannsdominetre miljøet. Flere arrangerer egne jentetreninger og turer bare for damer.
Er dette en positiv utvikling?
-Det tror jeg. Jeg husker at jeg var litt utenfor resten av guttegjengen da jeg startet. De var en etablert gjeng, og det tok litt tid før jeg turte å sykle bort til dem. Følelsen av å være et anker for de som virket langt dyktigere var ganske skummel. Det er selvfølgelig ikke sånn for alle, men jo flere man fanger opp som ikke helt tør, jo bedre er det.
Så jentene gjør hverandre ikke mer nervøse og pinglete når de er sammen?
- Neh, det tror jeg ikke. Damene er flinke til å backe hverandre opp.
Lek og moro
Med flere år som stisyklist, sitter Rikke på en helt unik erfaring. Oppskriften hennes for å bli bedre er enkel:
- Man må sykle mye og med et smil. Så lenge man har det moro, kommer ferdighetene og kapasiteten snikende av seg selv. Sykler man med folk man stoler på og som er hakket bedre teknisk, vil man se hva som faktisk er mulig med øvelse og erfaring!
Tidligere brukte Rikke mye tid på å skru sykler, men interessen har dabbet litt av:
- Utstyrsdilla og det å holde seg oppdatert på dingser og duppeditter har fadet ut. Samtidig er kravet til sykkelens oppførsel og hvor godt tilpasset den er min måte å sykle på, blitt vesentlig høyere. Det går kanskje ikke helt hånd i hånd. Heldigvis finnes det kompiser som interesserer seg voldsomt for oppsett og duppeditter, så syklene alltid optimale for meg.
Det å skru er kanskje ikke en typisk jentegreie?
-Si ikke det. Jeg tror flere og flere jenter interesserer seg for mekk og utstyr.
Velg en sykkel du kan håndtere!
Da andelen sykkeljenter begynte å øke for alvor, så produsentene enda et nytt marked: jentesykler. Hva tenker du om disse modellene?
- At de absolutt har noe for seg, men det viktigste er at man føler at sykkelen passer og kan håndteres på en god måte, uavhengig av modell. Vi er ikke bygd som karene, og jeg har iallfall opplevd at en del sykler blir for lange og føles ubalanserte for meg.
For syklister er det uvesentlig hvilken bil man har parkert i garasjen. Det er syklene man stolt viser frem til naboer og bekjente. Denne sesongen bytter Rikke ut Trek Fuel wsd med en Custom Ibiz Mojo SL-R, og at hun gleder seg er det ingen tvil om.
På tur til Mt. Saint Helens
Sykkelen er en fast følgesvenn når Rikke og kompiser drar på tur, og enn så lenge er det Morzine og Chatel Bikepark i Alpene som er utfor-favoritten.
Den beste stituren?
- Oi...den er vanskelig. Jeg har vært heldig og fått syklet mye i Alpene og i USA. Jeg tror de turene som har markert seg best er turen til Mt. Saint Helens i USA, og en langtur langs isbreen i Zermatt.
Fristet? Forståelig, men de fleste må nok likevel nøye seg med norske stier med temperaturer langt under frysepunktet. Rikke innrømmer at hun ikke er den mest ihugga vintersyklisten, men setter pris på godt selskap og en tur i Drammensmarka dersom anledningen byr seg.
