Forsiktighet skulle vise seg å føre fram i Enduro World Series tredje runde. Og det var en mann som ikke akkurat er kjent for å spare på gassen som kom seirende ut. At nivået er tøft i EWS tyder de mange forskjellige etappevinnerne og den tette konkurransen på. Det var kondisjonssterke Francois Bailly-Maitre fra BMC som tok den første etappen i Valoire, på sin kvikke 29er ungikk han uhell og holdt høy fart hele veien.
Franske enduroritt sykles litt spesielt med en gjennomkjøring av etappene på forhånd og lange, seige etapper. Konkurransen i Valoire bestod av totalt seks fartsprøver der tre ble kjørt på dag én og der den andre etappen ble kjørt to ganger.
Bailly-Maitre tok den første etappen på 13.40. Over tre sekunder foran Jared Graves (Yeti) på andreplass. Dagens sterkeste skulle likevel vise seg å bli Justin Leov på Trek, som tok tredje på etappe en, for så å vinne begge de neste etappene i den samme traseen. Bailly Maitre kløna det til på den tredje etappen og Leov hadde en solid ledelse etter dag en.
Det skulle vise seg at konservativ sykling var veien å gå i Valoire. Lange etapper og mye stein gjorde sitt til at det å komme seg gjennom etappene uten uhell var viktig og avgjørende. Leov havna i trøbbel på den andre etappen på dag to, til tross for at han hadde bestemt seg for å trygge ledelsen, snarere enn å gi maks gass. En punktering kostet ham over to minutter.
Nico Lau (Cube) som vant siste runde i Skottland fikk mekanisk trøbbel på den andre etappen på dag en og var allerede da ute av tetstriden. Med nesten tre minutter i sekken var løpet kjørt. Lau viste likevel sin klasse ved å vinne to av tre prøver på dag to, samt ta andreplass i den tredje.
Leov samlet også restene og vant fartsprøve fem, men slaget var tapt om seieren. Kampen om pallen skulle handle om fjorårets andre mann i EWS, Graves og Megavalanche-ekspert, Rene Wildhaber (Trek) og franske Damien Oton (Devinci). Ingen av de tre i pallkampen tok en etappeseier, men alle ungikk store tidstap. Det viste seg å være oppskriften denne gangen.
Til slutt var det Graves på 26-tommers-hjul som tok seieren sammenlagt etter en konservativ rekke plasseringer på de forskjellige etappene. Etter andreplassen på den første etappen roet Graves ned og fortsatte med serien, 12, 3, 12, 6, 5. Noen vil kanskje si at dette er litt passivt av den ekstremt kapable Graves, men det viste seg å være smart. Det er ikke alltid det bare handler om å sykler fortest mulig. Noen ganger gjelder også å sykle akkurat passe fort.
Oton sneik seg inn på andreplass med Wildhaber på tredje. Overraskende nok kom villstyringen og veteranen Cedric Gracia på fjerdeplass, også han uten store uhell.
Både Curtis Keen (Specialized) og Ben Cruz (Cannondale) bidro til å løfte amerikanernes status i EWS litt. De har ofte blitt beskylt for å ikke ha det samme tempoet som europeerne, men i de franske fjellsidene sikret de seg henholdvsvis 6. og 9. plass.
Blant damene viste Tracey Moseley igjen at hun er den aller beste endurosyklisten for tiden. Trek-syklisten vant fem av seks fartsprøver og tok tredjeplass på den prøven hun ikke vant. Det går nesten ikke an å gjøre det bedre enn det. De andre jentene må rett og slett løfte seg noen hakk hvis de skl slå Moseley i år. At vi noen gang skulle skrive det om Anne-Caroline Chausson hadde vi ikke trodd, men det sier mye om nivået til Moseley i år. Og regelrett knuse Chausson helg etter helg er ikke mindre enn fabelaktig.
Herrer 1. Jared Graves 2. Damien Oton 3. Rene Wildhaber Kvinner 1. Tracy Moseley 2. Anne Caro Chausson 3. Anneke Beerten
For fullstendige resultater sjekk: EWS sine sider
