Alice Grindheim satser både på sammenlagtpallen i den norske 80-/20-serien i 2017, og vil kjøre flere ritt i utlandet. Nå skal hun bygge på årets erfaringer.
Grindheim har fått smaken på enduro og med andreplass sammenlagt i den norske 80/20-serien er hun forhåndskvalifisert til å delta i Enduro World Series. Det har hun tenkt å benytte seg av, for debuten på verdens høyeste nivå ga mersmak.
Hva var høydepunktet for sesongen 2016?
– Å sykle Enduro World Series var stort. Jeg blir pushet til å gjøre ting jeg innerst inne vet jeg kan, men som jeg har lett for å ikke gjøre om jeg ikke må. Det er nok hovedgrunnen til at jeg vil delta på flere. Det gjør meg til en bedre syklist. Siden EWS har så lange løyper, har man ikke tid til å pugge og studere linjer like nøye. Du har ikke tid til å stå å bekymre seg for å sykle ned ett sted, en må bare gjøre det. Det er nok det jeg liker best med EWS. I tillegg er hele opplegget veldig profesjonelt, men samtidig avslappet. Det er tydelig at arrangementet også er ment for amatører, og ikke bare verdens beste, sier Grindheim, som debuterte med siste runden i EWS 2016, i Finale Ligure i Italia.
Saken fortsetter under
Å stå på startstreken på Enduro World Series finalen i Finale Ligure i september ga mersmak. I 2017 vil Alice Grindheim (til venstre) kjøre flere runder i EWS. Foto: Ingeborg Scheve
Les også: Finalen i Finale blir rå
Hva er ambisjonene for 2017?
– Jeg syns det er vanskelig å snakke om resultater, da jeg ikke har så mye å gå etter. Men om jeg klarer å forbedre det fysiske, tror jeg det alene er nok til å komme inn blant topp 20. Resultater er gøy, men det er ikke det viktigste. Det viktigste for meg er å få ut mitt fulle potensial, som jeg vet er der baki ett sted. Jeg ble veldig skuffet over å havne på femteplass to ganger i år. Ikke fordi det er mitt dårligste resultat så langt, men fordi jeg ikke ga alt jeg hadde. Jeg feiget ut og ga opp for tidlig. Det å oppleve at jeg gir opp så lett, eller feiger ut så lett, ga en liten mental knekk. Hvordan fikser man det liksom? Man må bare ha troen på at man kan bedre, og prøve på nytt. Jeg klarte å ta meg sammen i Hafjell Enduro, og det at jeg klarte å ta meg sammen, var mye viktigere enn resultatet i seg selv.
Les også: Frei kan avgjøre mye
Hva skal til for å nå dem?
– Jeg må bli flinkere til å forberede meg før ritt. I Finale Ligure hadde vi kun en gjennomgang av løypene på dag to, blant annet for å spare krefter, og det var merkbart. Det var som å sykle blindt, men med visshet om alt var rullbart. Det gjør at du hele tiden må holde igjen, fordi du ikke helt husker hva som dukker opp rundt neste sving, eller hvor lenge du kan spurte på en flat strekning før du må skifte gir. Derfor er det viktig å være flink til å lage gode referansepunkt. Det gjelder ikke bare tekniske utfordringer, men også områder hvor du kan slippe opp eller spurte. Blir jeg flinkere på det, tror jeg det ikke er helt umulig å få en topp 15 plassering.
Hva skal du gjøre annerledes for å høyne inn mot neste sesong?
– I 2017 har jeg planer om å ta det mer seriøst, altså trene litt mer strukturert. I fjor var målet å sykle fire ganger i uken, og det ga grei form. Men jeg må nok være litt mer strukturert for å komme i den formen jeg ønsker. Jeg skal være med på serien, og har lyst å være med på ett eller to Enduro World Series-ritt om jeg får sjansen. Vi er også en gruppe på fem som har meldt oss på Trans Savoie, så det blir gøy. Jeg vil også å prøve meg på rundbaneritt som trening. Det blir mye innetrening nå, men jeg håper å få til noen stiturer til før vinteren slår inn for fullt. Jeg har vært Fredrikstad og syklet på snø- og isfrie stier der, og hører at der skal det vist være bart store deler av vinteren, så kanskje det blir noen flere turer dit i vinter.
Hva gleder du deg til med 80/20-serien?
– Jeg håper på ett nytt sted i alle fall. Jeg har hørt at Drammen sannsynligvis skal ha et ritt, og det blir i så fall veldig kult. De er alltid superproffe. Men jeg håper det skjer noe med tidtakingssystemet i serien. Og jeg skulle gjerne hatt tilbake en ordning med at jentene starter i samme pulje. I år følte jeg det ble veldig gruppert. Man lagde sine egne grupper, og det tror jeg fort kan bli litt ensomt om man er alene på ritt. Men på den andre siden førte frie starttider til at man kunne sykle med hvemsomhelst, og det er jo også gøy.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
Fellesskapet med andre ryttere, turene og det sosiale er noe av det viktigste for Alice Grindheim (til venstre). Her med Stina Bondehagen og Hilde Sangesland Strædet (til høyre) etter siste etappe på Enduro World Series-finalen i Italia første helga i oktober. Foto: Ingeborg Scheve
