Les også: – Fy søren så hardt det er med rundbane
Virkelig blinde løyper
Etter førsteetappen på kjøpesenteret gikk de resterende seks etappene i skog og mark. To etapper var nye for årets ritt, mens de fire andre var variasjoner av tidligere etapper. Men hva som ventet var det ingen som visste.
– Jeg så aldri noe etappekart, verken før eller under rittet. Noen etapper kjente vi igjen, men vi visste lite om hva som kom rundt neste sving, forteller Bastnes.
Høydepunktet for henne var den lange, tekniske femteetappen. Der mistet hun riktignok kjedet, det eneste tekniske trøbbelet for dagen, men siden denne etappen ikke ble registrert, var det ikke der pallen glapp.
– Selv om jeg mistet kjedet der, så var det en utrolig fin etappe. Den var steinete og teknisk og med litt cruxete oppoverterreng, slik jeg liker. Jeg syklet jevnt godt og uten noen store feil underveis, sier Bastenes.
Hun endte på femteplass i rittet, og forklarer at pallen glapp fordi hun jevnt over syklet litt for sakte. Men hun er uansett godt fornøyd med det første norske rittet for sesongen.
– De er flinke til å arrangere ritt her. Det er bra gjennomført fra A til Å, og de gjør ting riktig på mange plan. Blant annet det at de gir bort overskuddet til et veldedig formål. Det er slikt som gjør at de får folk med, sier hun.
Også i år er det barneavdelinga på Sykehuset i Telemark som får overskuddet fra rittet.
Bastenes sesongdebuterte i enduro med første ritt i den svenske enduroserien allerede 15 april. Der kom hun på andreplass, bak Vera Leivsdottir. Leivsdottir ble nummer to på Telemark Enduro.
Les mer: Dobbelt norsk i Gøteborg
