Alice Grindheim
Hvem: En av Norges beste endurojenter
Alder: 28 år
Fra: Stavanger
Bor: Oslo
Yrke: HMS-rådgiver i Ragn-Sells
Sykler på: Ibis Mojo HD3 og Ibis Ripley OG
Ambisjoner: Bli bedre enn nest best på resultatlista
Målet med livet: Utnytte hverdagene like bra som helgene
Beste sted å sykle: Lillomarka, Drammen, Traktor bike park og Nesbyen
Alice Grindheim ble nummer to i den norske 80/20-serien sammenlagt i 2016, og debuterte i Enduro World Series i Finale Ligure i Italia i fjor høst. Oppturen i 2017 har gitt mersmak og motivasjon til å satse hardere. Utover våren og sesongen 2017 vil Alice blogge om enduro på Terrengsykkel.no.
Slik ble jeg endurosyklist
Da tv-serien «Pacific Blue» ble sendt på slutten av 90-tallet, var jeg fast bestemt på at også jeg en dag kom til å eie en slik sykkel. Først 15 år etter ble barndomsdrømmen oppfylt.
Da jeg i var ferdig med å studere i Haugesund, hadde jeg planen klar: Dersom jeg fikk jobb på Vestlandet skulle jeg begynte å surfe. Fikk jeg derimot jobb på Østlandet, så skulle jeg begynne med stisykling. Jeg endte heldigvis opp på Østlandet, og kjøpe min første stisykkel med mine første feriepenger. Hva stisykling egentlig var, viste jeg ikke helt, men jeg hadde alltid en plan om at jeg en dag skulle eie en fulldempet sykkel. En plan jeg hadde hatt i bakhodet helt siden slutten av 90-tallet, da «Pacific blue» ble vist på tv for første gang.
Det tok ikke lang tid før jeg var hekta. Kun noen dager etter innkjøp av min første stisykkel, fikk jeg høre at sticampen UTFLUKT ble arrangert samme helg. Jeg meldte meg på, og i løpet av helgen hadde jeg alt fått mitt første sykkelarr, slitt ut mine første bremseklosser, og ikke minst fått mine første stisykkelbekjentskap. Det var i 2011.
Rittdebuterte med Norgesmesterskap
Året etter kjøpte jeg meg min første DH-sykkel, også denne gang for (sykkel)feriepengene. En måned etter var jeg påmeldt til Norgesmesterskapet i utfor i Bodø. Det er rart hvor spontan jeg noen ganger kan være når det handler om sykling.
NM gikk ikke så bra. Jeg skadet tommelen og fullførte ikke finalen. I etterkant skjønte jeg at 30psi i dekkene var et dårlig valg for meg, og at det ikke er så lurt å ukritsk kopiere det de mer erfarne gjør. Det var da jeg lærte at det viktigste er å finne ut hva som fungerer for meg, og at det ikke finnes en fasit.
Skaden i NM satt meg ut nesten hele 2012-sesongen, men den førte allikevell noe positivt med seg. Det var da jeg oppdaget stibygging, og hvor morsomt det er å bygge sti. Det var også gjennom stibyggermiljøet jeg møtte det som i dag er min samboer.
Utfor-NM i Bodø var min første deltagelse i en utforkonkurranse, men ikke mitt første sykkelritt. Måneden før NM i Bodø, deltok jeg i det som regnes for Norges første offisielle enduroritt. Rittet gikk i Nesbyen. Vi var 15 deltakere. Jeg kjørte feil i første sving og kom på desidert siste plass. Etter feilkjøringen nådde jeg ikke starten på noen av de resterende etappene. Bena var utslitt. I tillegg klarte jeg å hoppe over den nest siste etappen. Alle var med andre ord ganske overrasket da jeg plutselig var først nede på siste etappe.
Det ble to år med utforsykling i Norgescupen, før jeg i 2014 valgte å prioritere enduro. Siden har jeg ikke sett tilbake.
Saken fortsetter under
Nesbyen Enduro var der Alice Grindheim debuterte i enduroritt. Foto: Kristoffer Kippernes
Satser hardere
I 2016 syklet jeg mitt første Enduro World Series ritt, og det motiverte meg til å satse hardere denne sesongen. I år skal jeg derfor til å sykle to EWS-ritt. Det blir også første sesong jeg kommer til å ofre noe av kosetiden på stisykkelen til fordel for spesifikk trening.
I løpet av de tre sesongene jeg har deltatt i 80/20-serien har jeg syklet 13 ritt, og havnet på andreplass hele ti ganger. Det er nesten komisk. Jeg føler meg som en evig toer. Samtidig som det er litt irriterende at jeg i 2015 fikk min første og eneste serier i Traktor Bike Park. Hadde det i stedet vært en andreplass, hadde jeg hatt 9 på rad, og en mulighet til å gå for 10 av 10. Det hadde jo vært litt kult tenker jeg. Når jeg først var så godt i gang. Men men, kan jo ikke klage.
I år, som i fjor, er ambisjonene å vinne flere ritt. Så får vi se hvordan det går. Jeg er i alle fall langt bedre forberedt enn hva jeg har vært før.
Og så må jeg terpe mer på svingteknikk. Mye mer.
Alice Grindheim (til venstre) debuterte i Enduro World Series på den siste runden i serien i 2016, som gikk i Finale Ligure i Italia. Den type ritt vil hun sykle mer av. Foto: Ingeborg Scheve