– Jeg er egentlig ikke så glad i sånne bygde elementer, men det er kule løyper de har laget her, sa en blid utforkonge, Espen Johnsen før start på Traktorenduros første etappe. Etappen Plankekjøring var like mye en freeride-løype som en endurotrasé og bød på flere broer og såkalte North-Shores gjennom de Søndre Lanske skoger.
– Jeg trodde jeg hadde syklet feil, og stoppet opp og begynte å sykle oppover igjen. Den samme Espen Johnsen smiler fortsatt etter fullført første-etappe, men er samtidig irritert over at han har knota det til allerede. En brukket trerampe ble mellom gjennomsyklingen på lørdag og konkurransen på søndag tatt ut av løypa. I stedet for å gå over en bro og en rampe rett inn i en tredosering gikk nå løypa fra rask traktorvei og rett inn i doseringen. Espen syklet doseringen og kom på at han jo skulle ha vært over en bro først. Noen sekunder i sekken skulle uansett vise seg å være en situasjon mange havnet i.
I løpet av Traktorenduros fire fartsetapper var det få, om noen, som kunne si at de hadde syklet feilfritt. Punkteringer, tryn, feilsyklinger, gjørmestopp og hopp i feil retning var samtaleemner på grustransportene mellom etappene.
Terrengsykkels Gaute Reitan hadde lite luft i bakdekket på sin enduro-testsykkel etter første etappe og håpet på at det holdt med å pumpe ny luft i det slangeløse dekket.
– Jeg gikk på trynet ut på grusveien fordi jeg hoppet for langt på det valgfrie hoppet, forteller han mellom pumpene på toppen for etappe to. Grusen på skulderen bekrefter historien.
Kongsbergs utforhelt fra nittitallet, Tom Ole Haukom hadde startnummer en, etter et seedingsrun det luktet svidd av. Også på den første etappen bekreftet han sitt favorittstempel. Tross et over-styre-tryn ut en brokonstruksjon hadde Tom Ole sikret seg raskeste tid på den krevende førsteetappen. Den bratte og gjørmete andreetappen fremsto som enda mer egnet veteranens spisskompetanse.
Tom Ole startet først og viste seg favorittstempelet verdig. På den tøffe andreetappen med mer tråkking, bratte steinrøyser og dype gjørmestrekk fikk igjen nittitallets villstyring raskeste tid.
Bak Haukom i tet jaget både Oppdals Øyvind Mæhle og Drammens Svenn Fjeldheim, i tillegg til Espen Johnsen. Også Nesbyen Freerides ildsjel Ove Grøndal var med helt i teten med trygg og rask sykling i det bratte terrenget.
Det var ganske åpenbart at de krevende fartsprøvene med flere innslag av hopp og broer og rause tidsfrister på transportene spilte til utforsyklisters spisskompetanse. Flere stisyklister og mer tradisjonelle rittsyklister følte seg på dypt vann og bortebane i de bratte løypene.
Parduell blant jentene
Det var dessverre bare to jenter som deltok i TraktorEnduro. Rikke Westwig gikk tidlig skikkelig på tryne, men fullførte tross smerter hele konkurransen. Stina Bondehagen var raskest av de to deltagerne og kunne heve hendene som vinner av årets første enduroritt.
God stemning/fare og risiko
Peter Lomsdalen med familie, naboer og kolleger sørget for skikkelig god stemning og herlig gjestfrihet på det hyggelige gårdstunet på Søndre Land. De varierte og bratte løypene bød på utfordringer for alle, men det kan sies at de lå i ytterkanten for hvor teknisk krevende enduroløyper kanskje bør være. Spesielt er det til en viss grad farlig med broelementer som svinger blindt når mange av deltagerne ikke har hatt mulighet til å sykle gjennom løypa på forhånd. Det viste seg også at selv etter gjennomsykling er det vanskelig å huske hvilke broer som knakk av til siden og hvilke som ikke gjorde det. Løypene var sykkelbare og morsomme, men i den fasen norsk endurosykling er i var det nok for mange i overkant skummelt. Enduro-formatet har som hensikt å la terrengsyklister konkurrere på den typen stisykling som vi alle liker å drive med til daglig. At bygde elementer kan ha en rolle her er helt klart, men i Traktors enduro-versjon var kanskje elementenes rolle for stor, samtidig som elementene i seg selv bød på tidvis ganske høy risiko? Sett i lys av at arrangementet ikke hadde synlig, tilgjengelig santitet og annet helsepersonell til stede er dette en faktor som i ettertid lett kan sees på som et sjansespill.
Uhell på uhell
For å vinne en endurokonkurranse må du balansere på en egg mellom trygg kjøring og høy fart. Mye kan skje når fire varierte etapper skal forseres med den samme sykkelen, med en mer og mer sliten syklist bak styret. Slik ble det også i TraktorEnduro. På den tredjeetappen begynte ting å skje. Konkurransens lengste etappe inneholdt det meste, korte kneiker, bratte røyser, broer, hopp, grusing og gjørme. Her gikk det i ball for Haukom og hans ledelse. Punkterer du på en fartsprøve er løpet sannsynligvis kjørt. Noe Kongsbergs store sønn fikk oppleve. Med noe underdimensjonerte 650B-dekk sleit Haukom med luftutslipp og for høy etappetid.
For undertegnede testsyklist ble også etappe tre avgjørende. En av broene ble avsluttet med et dropp til en trerampe. Trerampen sørget for at droppet kunne rulles, noe som ble bekreftet under gjennomsykling på lørdagen. Under rittet på søndagen brakk en av de tidligst kjørende denne landingsrampen, noe som førte til at jeg gikk rett på hodet ut denne rampen og ble etterfulgt av flere som gjorde det samme. Da det ikke var løypevakter i løypa ble det ødelagte elementet først rapportert til arrangøren da jeg karret meg til mål med stjerner i blikket og smerter i hode og nakke. Elementet ble deretter sperret for de siste syklistene.
Etter den tredje etappen var det Øyvind Mæhle som var i ledelsen. Haukom punkterte seg ut av tetstriden. Johnsen lå hakk i hæl. Dette var det få som viste om mens det sto på, men resultatlistene i ettertid viser hvor tett det var i toppen før den siste etappen.
Buskerud Nerroverlags ambisiøse Svenn Fjeldheim kom fra useedet startnummer til nest beste tid på første etappe. Med Haukom ute av dansen lå han foran fjerde etappe også an til en pallplass.
Fjerdeetappen var for mange dagens høydepunkt. Den var morsom og variert med både hopp og raske stipartier. I tillegg inneholdt den to elvekryssinger der det siste også fungerte som målstrek. Espen Johnsen viste seg igjen som tryggheten selv. Tom Ole Haukom prøvde å ta igjen det tapte, men endte opp med å tape alt i stedet da en ny punktering gjorde fullføring umulig. Øyvind Mæhle dundret gjennom det nest siste bekkekrysset så det smalt i Mavic-felgene og løp det han var kar om opp den lille kneika før målstrekket. I mål skilte det 14 sekunder opp til Johnsen i etappetid. Akkurat nok til at Bergenseren Johnsen slo Oppdalingen Mæhle med fem små sekunder etter over 13 minutter total utforsykling. Ove Grøndal som hele tiden ble nevnt som en stødig favoritt, men likevel lå litt under radaren, sikret pallplassen da Svenn Fjeldheim måtte ta beina fatt etter kjedebrudd.
Om løypa var for grov for mange, for bratt for noen og for lite tråkkevennlig for flere, så evnet den å holde på spenningen i konkurransen til siste slutt. Ingen kom i mål etter fire etapper uten feil i boka. Hadde vi visst hvordan det lå an underveis hadde det rett og slett vært fryktelig spennende, noe syklingen i seg selv var uansett.
TraktorEnduro er en pangstart for rittformatet i Norge. Arrangementet var hyggelig, spennende og utfordrende. De aller fleste hadde det skikkelig moro og opplevde å flytte grenser og bli kjent med nye folk på tvers av etablerte disipliner. Sikkerhetsaspektet bør ettergåes til kommende arrangement, men 80/20-seriens begynnelse taler for et konsept som vil få mange tilhengere i tiden som kommer, enten de vanligvis sykler sti, rundbane, maraton eller utfor.
