John Ola Buøy deltok på endurokonkurransen Trans Savoie i fjor og tok en imponerende 12. plass sammenlagt i det harde rittet.
Rittet er et enduroritt gjennom Savoie-regionen i Frankrike. Rittet foregår over seks dager med heftige nedkjøringer gjennom Alpene. Mye av oppovermeterne foregår i skiheiser, i gondoler, med fjelltog, eller med minibusser. Likevel er det en hard konkurranse som i 2015 går mellom Val D’Isere Les Contamines (Mont Blanc), fra 22. til 29. august . Rittet inneholder over 25 000 nedovermeter, mens 6000 meter må klatres for egen maskin i løpet av de seks dagene.
Flere alternativer finnes for påmelding og pakker. Du kan velge å luxe med overnattinger og oppvartning, eller kjøre billigste løsning med teltovernatting og selvforskyning. Påmeldingen foregår som en loddtrekning, der 100 heldige blir trukket ut. Det er mellom fire og fem fartsprøver hver dag, og flere av disse inneholder over 1000 høydemeter med utforsykling. Noe som gjør at rittet skiller seg klart fra lokale enduroritt her hjemme. Fartsprøvene i Trans Savoie er lenger og tøffere enn i de aller fleste andre internasjonale enduroritt, Trans Provence, inkludert.
Påmeldingen foregår på Trans-savoie.com og deltagelsen koster fra 1249 euro. Påmeldingen åpner klokken 00.00 GMT nå på fredag den 31. november og er åpen i 24 timer.
John Ola forteller oss om konkurransen:
– Rittet er egentlig ganske hardt. Litt over 4000 høydemeter med utforsykling gir en konkurransetid på omtrent en time hver dag. I tillegg er det ca 1000 høydemeter som skal sykles opp per dag. Så skal du gjøre det seks dager på rad. Da har du både gode og dårligere dager inni der. Det er viktig å være trygg på sykkelen så du ikke bremser unødvendig mye for da blir du veldig sliten. Det rister og slår en del selvfølgelig så både armer og bein får kjørt seg. Godt styreoppsett med gode holker og hansker er alfa og omega.
– Det er overnatting i telt på campingplasser med litt ymse standard rundt om. Søvn blir ikke like bra som hjemme. Og høyden gjør ikke formen noe bedre ellers for den som ikke er vandt til det. Noen etapper startet på nærmere 3000 moh. Det er masse briter der selvfølgelig. Men det er en veldig fin blanding med folk fra hele verden omtrent. Det var vel et ti-talls amerikanere med og folk fra hele Europa. En svenske og et par finner var med på å representere oss fra nord. Mye fleiping og god stemning i campen. Mange tar det mer som en opplevelsestur enn en konkurranse og da er det ikke så farlig om det ikke går fort heller. Jeg personlig traff ganske bra på formen da jeg hadde jevn stigning hele sommeren før rittet. Etterpå var jeg rimelig knust, men det har ikke noe å si da jeg er veldig fornøyd med 12. plassen sammenlagt.
– Selv om det er varmt klima i området opplevde vi en del dårlig vær. Så jeg fikk bruk for mer klær enn jeg trodde på forhånd. Greit å ha med et par super-trøyer ekstra og en ekstra vind- og vanntett jakke. Plastposer å ha i skoene kan være greit om det blir regn og man fryser fort.
– Det er greit å ha med seg et reservedekk for det er en del punkteringsmuligheter, men med kraftige dekk og slangeløst oppsett kommer du unna med det meste. Ekstra girøre og slanger må være med, men ellers får du hjelp til det meste om du sliter med noe. Veldig mange joviale folk som er med så alle hjelper alle når det trengs.
