I helgen er det duket for Oslo Enduro, Emil Carlson slipper ikke unna å være en av favorittene tross en lav profil tidligere i sesongen. Med sedvanlig beskjedenhet dysser han ned egne sjansen og egen trening, men vi vet bedre. Emil har vært ute med pulsklokka og seksjons-timeren sin og terpa svinger.
Skal du ikke være med selv i Oslo Enduro til helgen? Kanskje du bør dra å se på?- Les uansett mer her.
Video av sniktreningen til ikke så unge Carlson.
Artikkelen fortsetter under filmen.
Det nærmer seg OsloEnduro, tredje ritt i 80/20 enduroserien, og det eneste rittet jeg får kjørt i år. One shot, altså! Kjenner presset! Viktig å forberede seg. Men hvilken utpsykingsstrategi skal jeg velge? På forhånd kan det jo være smart å gi inntrykk av at jeg trener masse, så de andre tenker at det ikke er noen vits – de vil ikke ha noen sjans uansett. Men når ritthelgen kommer er jo det å snakke seg ned en yndet aktivitet. Er ikke måte på hvor skeptiske vi er til løypa som egentlig ikke passer oss, og sykkelen som burde vært satt opp med andre dekk, og ikke minst hvor dårlig vi har fått lada opp. Skulle nesten tro det var en gjeng helt uten sykkelerfaring som så vidt har rukket å bli friskmeldt etter lang tids alvorlig sykeleie, for så å dra seg opp til start, fordi «det er jo fint å være med, sånn for moro skyld». Som småbarnspappa tenker jeg at jeg har et sterkt kort her! Jeg velger derfor å gå for en «ja-takk, begge deler»-variant: Joda, jeg har jo trent, men faen så stritt det er å være meg!
Hør bare på dette:
Onsdag 19.06.13
Kl 06:16 – Våkner 4 minutter før klokka ringer. Sniker meg ut av senga mens kona mumler at jeg må være stille og ikke vekke junior.
06:50 – Sitter på min Specialized Enduro på vei til jobb. Mest grus, men et par kjappe stipartier. Sola skinner, og jeg er så glad!
08:00 – Ferdig dusja, og klar for jobb.
18:00 – Lang jobbdag er ferdig. Registrerer at det har begynt å regne ute. Føkk! Jeg som skal møte Terje Mork for å ta bilder så det ser ut som jeg trener masse til OsloEnduro!
18:21 – Sånn ca 15 min etter at jeg burde vært underveis sitter jeg igjen på sykkelen for å møte Terje.
18:47 – Lett duskregn, obskøne mengder mygg, og en (tross forsinkelse og mygg) smilende Terje møter meg på en bratt knotesti nedenfor Trollvann. Planen er å gjenskape et bilde vi tok for to år siden; Terjes harddisk har kræsja, så han har mistet originalen. Været jobber mot oss: Stien er som sagt bratt, og full av feildoserte, glatte steiner av den grove typen. Vi rekker 3 – 4 runs før hele partiet er blitt skøytebane. Resten av kvelden tilbringes på en sti i nærheten mens regnet siler ned, myggen biter og bremsene hyler. Takk for utholdenheten, Terje!
21:27 – Hjemme igjen. Inn og kikke på junior som sover søtt i senga si. Gleder meg til å gjøre det samme, men tar litt tid å lande etter en sånn dag. Er dessuten forferdelig sulten!
23:16 – Tannbørsten er endelig i munnen. Men hva er det for slags rare hikst jeg hører inne fra barnerommet? OPPKAST! Så går det slag i slag. Et par overoptimistiske forsøk på å legge pjokken igjen betyr at vi skifter sengetøy tre ganger. Ny pysj får han også. 4 nye pysjer!
01:23 – Jeg trekker meg tilbake til senga. Er bestemt at jeg går på jobb i morra, mens kona blir hjemme med pasienten. Nå skal kona «bare sitte litt til for å se hvordan det går med gutten». 5 minutter senere er jeg på plass i stua igjen med enda en ny pysj!
??:?? Aner ikke hva klokka er lenger. Snubler i seng mens heroisk kone blir sittende oppe med junior.
06:18 – Det ropes på pappa fra barnerommet. Ny dag, nye muligheter J
Og sånn for ordens skyld: Hvis noen har telt: Dette ble 603 ord. Har selvsagt
