Finnmarksvidda: Til å grine av

– Jeg gråt en skvett når jeg kjente på hvor unikt dette er, sier Treseng.

– Lørdag kjørte vi over det som kalles Hundevidda, og det er fordi at ikke engang hunder trives der når det blåser, sier hun.

Det er totalopplevelsen som har gjort størst inntrykk, sier Treseng, som rett og slett nøt å ha tid til å suge til seg alle opplevelsene.

Hun har vært i Finnmark flere ganger før, men denne turen var helt annerledes.

– OffroadFinnmark er litt av det samme, men der har man det travelt hele vegen. Det hadde vi ikke her. Det var ikke noe stress og vi tok pauser og stoppet der vi hadde lyst og følte for det. Og Trygve Nygård er flink til å fortelle om den lokale historien underveis, sier Treseng.

– Det er hele turen, folkene, nordlyset og sollyset… Og den lokale maten: Rein, elg, laks, røye og bidos. Alt var super deilig, og var med på å gjøre turen enda mer komplett, sier Treseng, som også trekker fram komme-fram-pilsen som en stor höjdare.

– Det var deilig å sitte i solveggen med en øl før vi gikk i badstuen, sier hun, som likevel understreker at det ikke var noen slappfisktur.

Saken fortsetter under

IKKE FOR SLAPPFISKER: Til tross for at dagsetappene bare var på drøyt 3 mil, koster det å sykle i skuterspor time etter time. Foto: Privat

Dagsetappene var på tre til fire mil, totalt drøyt ti mil.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men det er ganske mye motstand i å sykle på snø, og du får ikke noe gratis. Vi var ute i fire-fem timer hver dag, og vi kjente det godt når vi kom til hyttene på kvelden. Og hadde det vært tyngre føre og dårligere vær, ville det vært mye tøffere, sier Treseng, som ikke anbefaler å legge ut på en slik tur alene.

– Du skal være glad i å sykle for å legge ut på en slik tur, ha litt erfaring og være vant til å sykle lenge, sier hun.

Gruppa syklet fra hytte til hytte over vidda, og på fjellstuene traff de en broket samling skiløpere, skuterfolk og hundekjørere fra hele verden.

– Minglingen på kvelden var definitivt et høydepunkt. Blant annet møtte vi hundekjøreren Eirik Nilsen, som har vunnet Finnmarksløpet på 1000km flere ganger, med sine australske gjester. Det var gøy å se sledene og de 45 huskyene han hadde med, sier Treseng.

– På alle stedene vi tok inn traff vi folk med vidt forskjellige bakgrunn, men alle syns det de andre driver med er spennende og annerledes, og da er det lett å komme i prat. Mange historier ble fortalt utover kveldene, også fra de som driver hyttene, forteller Treseng, og legger til at ikke alle egner seg til gjenfortelling på trykk.

– For oss var det litt rart at de ser på syklister som eksotisk. Det er jo helt vanlig overalt på Østlandet, sier hun.

Saken fortsetter under

MATLYST: Lokale råvarer og rustikke omgivelser på fjellstuene skaper ekstra stemning rundt middagen. Foto: Privat

Finnmarksvidda er stor og naturen kan være brutal om været ikke er på lag.

– Vi hadde fantastisk vær og relativt lite vind, og det vi hadde av vind var medvind. Det var relativt lett å sykle i skutersporet så lenge det ikke blåste noe særlig. Men vinden samler mye snø i sporet, og da koster det mye mer, sier Treseng.

Vinden ha hun stor respekt for.

– Vinden er den tøffeste utfordringen. Det gjør at hver kilometer tar tid, og den suger krefter, sier Treseng, og legger til at vinden også setter noen krav til utstyret.

– Du er nødt til å ha en skikkelig jakke av typen Goretex og gode vindbukser. Det holder ikke med vanlig vindtett klubbtøy her, sier hun. 

Og nettopp fordi en aldri vet hva som venter på Finnmarksvidda var de forberedt på det meste, selv om dagsetappene ikke var så lange.

– Vi hadde med telt, liggeunderlag, mat og klær, og alt du trenger for å overleve på vidda om det blir dårlig vær, og hundene dro det i hver sine sleder, forklarer Treseng, og legger til at en slik tur bør man ikke legge ut på alene.

Les også: Landevei har testet sykkellykter til pendling, landevei og grus

Flere bilder fra turen (Alle foto: Privat)

PAUSE: Linda Treseng og reisefølget nøt å ha god tid til å kunne stoppe når som helst. 

TRÅR TIL: I fint driv over vidda. 

PÅ RETT SPOR: Vegskilt på Finnmarksvidda. 

LINDA TRESENG tok seg tid til å ta bilder underveis.