/ Fatbike

Test av Cannondale CAAD Fat fatbike

Cannondale har endelig lansert sin tjukksykkel, Caad Fat. Er den verdt ventetiden?

Sist oppdatert: 10. desember 2015 kl 10.27
Lesetid: 9 minutter

 

Cannondale kom på ingen måte raskt på banen med sin fatbike. Men når en så stor og toneangivende sykkelprodusent omsider får ut fingeren, var det stor spenning knyttet til deres tjukksykkel, Caad Fat. Her er vårt inntrykk etter nesten en måned med tjukkasen.

 

Utstyr

Cannondale har lansert to varianter av tjukksykkelen, vi har hatt toppmodellen Caad Fat 1 på test. Den har en veiledende utsalgspris på 34 000 kroner. Ønsker du en rimeligere variant, kommer modellen Caad Fat 2 på 21 100 kroner, med stiv gaffel og rimeligere utstyr forøvrig.

 

De som kjenner til Cannondale fra før, vet at CAAD er navnet på deres aluminiumsrammer som gjorde dem kjent som pionerer på feltet på 80-90 og 00-tallet. Det er det denne sykkelen har, med et såkalt BB30 XL krankhus, for å romme den bredere kranken som må på en tjukksykkel. BB30 er også en Cannondale-oppfinnelse som har fått bred aksept også hos andre merker. Kranken er Cannondales egen flotte Si-krank, med et 30-tenners tannhjul. Bakrammen har 197 millimeter bredde, noe som er ganske vanlig på tjukksykler etter dagens standarder.

_IPP9959
SPEISA: Lefty ser ikke mindre snodig ut på tjukksykkel enn vanlig terrengsykkel. Men ikke la deg lure av utseendet, gaffelen presterer. Foto: Kristoffer H. Kippernes

SPEISA: Lefty ser ikke mindre snodig ut på tjukksykkel enn vanlig terrengsykkel. Men ikke la deg lure av utseendet, gaffelen presterer. Foto: Kristoffer H. Kippernes 

Hjulene har Sun Ringlé MuleFut SL- felger på 80 millimeter. Foran finner vi Cannondales eget Lefty-nav, og bak et rimeligere Formula-nav. Dekkene er blant våre tjukkdekk-favoritter; Schwalbe Jumbo Jim.

 

I front er det åpenbart Lefty-gaffelen som skiller seg ut. Cannondale har laget en egen versjon av Lefty til fatbike, som de kaller Olaf. Gaffelen har 100 millimeter vandring, og har blitt tilpasset bruk på fatbike med 60 millimeter off-set sideveis, for å få plass til de brede dekkene. Gaffelen har den samme Enduro+ demperenheten som sitter i Lefty Supermax, og PBR (push button release)- enhet på toppen av gaffelen, hvor man kontrollerer både låsing og returjustering.

 

Gir og bremser kommer fra SRAM, vi finner her XO bakgir, girhendel, samt en 10-42-kassett. Bremsene er SRAM Guide, med 180/160 millimeter skiver henholdsvis foran og bak.

 

Sykkelen viser seg å være overraskende tung når vi henger den på vekta. 15,06 kilo med XT-pedaler må sies å være tungt for en tjukkas i denne prisklassen. Dette forbauset oss, så vi gikk analytisk til verks. Hvor kommer de uønskede grammene fra? Vi plukket av hjulene og veide dem. De viste seg å være relativt lette, sammenlignet med hjulene i gruppetesten vi gjorde tidligere i år. Lefty Olaf-gaffelen veier riktignok en del, (2,3 kilo) men komponentene forøvrig er ikke spesielt tunge, noe som vitner om en relativt tung ramme. Litt rart, da lette alu-rammer liksom er Cannondales spesialitet.

 

På tur med Caad Fat 1

_IPP0106
STØDIG: Cannondale Caad Fat 1 er tillitvekkende. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen

STØDIG: Cannondale Caad Fat 1 er tillitvekkende. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen

Cannondale er ikke beskjedne i sin egen beskrivelse av sykkelen;  «The bike for those who ride in every season on every surface», og «Speciality: mowing everything down». Forventningene var ikke små da vi tråkket avgårde på første tur. Vi klarte ikke å vente på snøen, og dermed ble den på barfrost.

Vi venter ikke med å avsløre at Caad Fat 1 fra første tråkk føles som en av de bedre tjukkasene vi har prøvd. Med en kompakt bakramme, romslig overrør og bredt styre, føler vi oss hjemme med en gang.

 

Cannondale har som f.eks Canyon valgt å gå for 80millimeters felger i stedet for 100 millimeter, skodd med brede 4,8-tommers dekk. Vi mener dette er en riktig prioritering, da sykkelen blir lettere å håndtere på sti, og flyteevnen fortsatt er godkjent.

 

Noe som vi også snarlig legger merke til, er den smale kranken. Q-faktoren, altså bredden mellom pedalene på Caad Fat 1 er 198millimeter. Dette tallet forteller deg kanskje ikke så mye, derfor kommer litt utfyllende informasjon;

 

Q-faktor er vanligvis ikke et så stort diskusjonstema på konvensjonelle terrengsykler. Grunnen til det, er at dekkene sjeldent er bredere enn 2,5 tommer. På en tjukksykkel er dekkene som regel 3,8 tommer eller bredere. Dette medfører at kranken også må gjøres bredere, for å unngå at kjedet skrubber i dekket og at rammen får plass. Så hva er problemet, spør du? For sykkelen har dette lite å si, så lenge alle komponentene går overens med hverandre, men for syklisten kan det  være ugunstig at q-faktoren blir bred, da man blir sittende å tråkke med en bredere beinstilling. Flere opplever kneproblemer i forbindelse med tjukksykler og bred q-faktor. Cannondale har oppnådd så lav Q-faktor med sin egen BB30-tilpassing og den smale Hollowgram Si-kranken. En viss sideforskyving er bygget inn i krankdrevet for å få en fin kjedelinje.

 

Tilbake til testsykkelen; Caad Fat har altså en spesielt smal krank. Til sammenligning gjorde vi en gruppetest av tjukksykler i Terrengsykkel 58, hvor den smaleste q-faktoren som ble målt var 205 millimeter, og den bredeste 238 millimeter(!). All honnør til Cannondale for å ha klart dette.

_IPP9968
SMAL: Det er ikke mye klaring mellom krankarm og kjedestag på Caad Fat. Foto: Kristoffer H. Kippernes

SMAL: Det er ikke mye klaring mellom krankarm og kjedestag på Caad Fat. Foto: Kristoffer H. Kippernes 

15 kilo merkes, spesielt i klatringene. Til tross for at geometrien er god, er det ikke mye inspirasjon å spore når motbakkene blir bratte. 30 tenner på krankdrevet er sånn akkurat passe, men det hadde ikke skadet med enda lettere utveksling. Det er kombinasjonen av gode komponenter og riktig geometri som gjør at klatringene likevel går akseptabelt lett unna. Vi justerte ned styrehøyden litt for å kunne vekte fronten godt, uten at det gikk nevneverdig utover de andre egenskapene til sykkelen.

_IPP9956
GODT UTSTYRT: SRAM Guide-bremsene fungerer upåklagelig. Foto: Kristoffer H. Kippernes

GODT UTSTYRT: SRAM Guide-bremsene fungerer upåklagelig. Foto: Kristoffer H. Kippernes 

Jumbo Jim-dekkene er mindre selvstyrende og føles mer fleksible enn andre dekk, men fordrer også litt mer finesse, da man ikke kan dundre inn i hindringer like uforbeholdent. Den lave vekten og de myke sideveggene gjør dekkene litt mer utsatt for gjennomslag, men vi lot oss imponere over hva de tålte av uvøren påkjenning. Til tross for små knaster har de godt grep både på snø og barmark. XO1-drivverket fra SRAM gjør som forventet en plettfri jobb.

 

Men når det så går oppover-bortover og nedover får pipa en helt annen låt. Mye av æren for dette må tillegges Lefty Olaf. Dempegafler til tjukksykler kom på markedet først i fjor, og så langt er det Rockshox Bluto og RST Renegade vi har prøvd. Ingen av dem kan måle seg med Lefty Olaf, hverken i demperfunksjon eller vridningsstivhet. Dette er det beste vi har prøvd på en tjukksykkel. Men så skulle det kanskje også bare mangle, da Leftyen anslagsvis koster over det dobbelte av en Rockshox Bluto. Gaffelen er relativt lineær i vandringen, men også veldig forutsigbar. Låsebryteren ble aldri brukt, men er lett tilgjengelig på toppen av gaffelen for de som måtte ønske det.

IMG_9984
STI-TJUKKAS: Cannondale Caad Fat 1 trives best på sti, det være seg sommer eller vinter. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen

STI-TJUKKAS: Cannondale Caad Fat 1 trives best på sti, det være seg sommer eller vinter. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen 

I utforkjøringene er sykkelen til tross for sin voldsomme framtoning vanvittig presis. Med bredt styre, en super dempegaffel og store dekk innbyr den til skikkelig herjing. Med Guide-bremsene har vi full kontroll til enhver tid. Det hadde dog vært morsomt å prøve denne sykkelen med smalere 4-tommers dekk også, for å se om det kunne bedret sti-egenskapene ytterligere. Kjedestagene er ikke super-korte, men 456 millimeter er i den kortere enden av skalaen. Dette gjør at sykkelen er veldig manøvrerbar, og spesielt nedover blir det langt enklere å plassere sykkelen i svinger og trange passasjer enn med en del andre tjukksykler vi har prøvd. Men vi tok oss selv i å dagdrømme fra setet om hvordan denne sykkelen kunne vært om man hadde klart å slanke av en kilo eller to. 

 

Med snømangel i Oslo dro vi til Trysil for å få testet sykkelen på snø. Her fikk vi satt fremkommeligheten på prøve, underlaget varierte fra klink-is til 20 centimeter med gjennomslags-snø. Med 80 millimeter brede felger og 4,8-tommers dekk står den absolutt til karakteren godkjent. Vi har prøvd tjukksykler med bedre flyteevne, men det er ingenting å utsette på Caad Fat. I løssnøen føles den fortsatt manøvrerbar og leken. En annen ting vi synes er merkbart, er den nevnte Q-faktoren. På andre sykler vi har prøvd har høy q-faktor vært et irritasjonsmoment, men med denne sykkelen tenker vi ikke over det der vi basker oss gjennom løssnøen.

 

I lange utforkjøringer og løs snø bidrar god geometri, et presist frontparti og gode dekk til at sykkelen er så trygg og forutsigbar at vi helst vil gi ekstra gass. De 15 kiloene vi drasset med oss oppover er glemt i løpet av sekunder. 

 

Oppsummert

 

«Alle» kan lage en tjukksykkel, hvis eneste formål er at den skal flyte på snø. Å lage en tjukksykkel som i tillegg skal være morsom og inspirerende å sykle på, er ikke like selvfølgelig.  

 

Vi kan på mange måter anbefale Cannondale Caad Fat 1, fordi det trolig er den beste tjukksykkelen vi har prøvd til nå. Dette er ikke en traust traver som logrer med halen etter sjudagers-turer på vidda med full oppakning. Dette er en sti-halvdemper med feite dekk, som helst vil herjes rått og brutalt med. Sjeldent har vi følt oss så inspirert til å ligge ekstra på i svingene, tråkke til på flytstier, eller søke hopp og nye utfordringer ved hver eneste ledige anledning.

 

Men dette er en dyr sykkel. En tjukksykkel er for mange sykkel nummer to eller tre, og det å svi av en solid månedslønn på en vintersykkel vil sitte langt inne for mange. Og i denne prisklassen møter Fat Caad hard konkurranse fra sykler med lette karbonrammer.

 

For det andre er sykkelen tung. Bortsett fra å sette opp hjulene slangeløst, ser vi ikke helt hvordan man på en billig måte kan spare betydelig med vekt. Uten å sammenligne direkte med andre, mener vi sykkelen er i tyngste laget tross alle sine attributter.

 

Men har du 34 000 kroner til overs, og en forkjærlighet for smale stier vinterstid, og har mer fokus på smiles-per-hour enn vekt, mener vi det neppe kan gjøres bedre enn Cannondale har gjort med sin Caad Fat. To tomler opp.

_IPP0321
HERJESYKKEL: Sjeldent har vi prøvd en mer inspirerende tjukksykkel. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen.

HERJESYKKEL: Sjeldent har vi prøvd en mer inspirerende tjukksykkel. Foto: Thomas Brynjulf Svendsen. 

 

Pluss/minus

+ den beste dempegaffelen vi noen gang har prøvd på en tjukksykkel

+ smal krank

+ god geometri for stisykling

 

- en heve/senkepinne ville økt allsidigheten betraktelig

- ikke et førstevalg til bikepacking, lite festeanordninger

- tung!

 

Cannondale Caad Fat 1

Spesifikasjoner 

 

Pris
34 000 kroner

Importør

Cannondale Europa

Publisert 10. desember 2015 kl 10.27
Sist oppdatert 10. desember 2015 kl 10.27

Relaterte artikler

Terrengsykkel.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalister: Knut Andreas Lone, Sigurd Ekeli Grimsby

Kommersiell leder: Alexander Hagen