Et år som vil bli husket for evig og alltid skal legges bak oss. Det er på tide å reflektere litt kjapt. Men dette skal ikke handle om hvor mange som ble smittet, hvor mange som døde eller hvor mange som mistet jobben.
Dette skal handle om sykling, og dette er 20 sykkelhendelser vi husker fra 2020.
1 B-Rage
Er dette noe av det nærmeste vi har kommet Red Bull Rampage i Norge?
At ikke flere fikk oppleve denne dagen hvor Brage Vestavik inviterte noen av de mest vågale freeriderne i Norge for å prøve den nye løypa hans i Trysil ( den første dobbel-svart-graderte, må vite), er bare synd og skam.
Dette var en opplevelse mange gladelig ville løst billett for å få med seg.
2 Hemsedal-sti
Vi skal komme tilbake til det, men siden vi først er inne på fete løyper - eller stier om du vil (den debatten kommer vi garantert til å ha mye i årene fremover), kommer vi ikke unna den nye flytstien i Hemsedal.
Hallingdal har satt i gang et vanvittig prosjekt for å bli store på stisykling, og kommer til å gi Trysil konkurranse i fremtiden.
Den nye heisbaserte flytstien som vil strekke seg over 10 kilometer fra topp til bunn vil være en milepæl for både Hemsedal og Hallingdal når den står ferdig, og vi fikk en eksklusiv prøvetur.
3 DrammEnduro
Åh, Drammen! Sultefora endurosyklister fikk kjempet mot hverandre så svetten spruta og hjertet stod i halsen på førsteklasses flytstier.
Selv om endurorittene ikke drar like mange hundre deltakere som de store maratonrittene, har grenen fått et stadig større publikum i Norge.
Det beste av alt med å bivåne rittet i Drammen, var at bortsett fra det med å holde avstand, kunne folk bare fokusere på å ha det morsomt og gjøre det vi pleier å gjøre; sykle.
En følelse av noe normalt.
4 NM Rundbane, Langsetløkka på Kjelsås i Oslo
Sjelden har vi vært mer glade for et mesterskap. Uten å undergrave noen prestasjoner var den største seieren at mesterskapet ble arrangert.
Da den opprinnelige arrangøren ga seg, kastet sykkelklubben Rye seg rundt på rekordtid og samlet både tropper og syklister til mesterskap på arenaen sin i Maridalen.
Den helt store publikumsfesten ble det ikke, men kveldssola var med og ga rytterne en minnerik dag i en av de feteste rundbaneløypene i Norge.
Vi gjentar; dette var et mesterskap vi trengte.
5 OL i vasken
Ser vi bort i fra vår levende legende Gunn-Rita Dahle Flesjå, har det ikke stått syklister i kø for å kjempe i verdenstoppen med norsk flagg på en god stund.
Men de siste årene har det skjedd noe, og både Helene Fossesholm, Petter Fagerhaug og ikke minst Erik Hægstad har klint til og levert resultater vi tidligere bare har drømt om.
Derfor var det litt ekstra kjipt at det ikke ble et OL som antakelig kunne gitt oss mer spenning enn noen gang før. En ting er sikkert; det ser lysere ut enn noen gang for norsk terrengsykling.
6 Mille Johnset og VM-startnekt
Ingen skal si at 2020 har vært et lett år, heller ikke syklistene. Smittevern har måttet stå i sentrum for alt som skulle gjennomføres. Da Mille Johnset opplevde at norske syklister ble sendt til landeveis-VM, samtidig som hun selv ikke fikk delta i VM i utfor, ble hun misfornøyd.
Det utløste mye misnøye i sykkelmiljøet, som igjen resulterte i et nett-møte om utforsykling i regi av NCF.
7 NINA-studie
Forskning debatteres, uansett hva forskningen handler om. Og da NINA publiserte sin nyeste studie om stisykling og slitasje, lot ikke debatten vente på seg. Uansett, noe kan vi ta med oss; Tidligere år har det ikke eksistert norske studier om akkurat dette fenomenet, og syklister har i debatter måtte vise til studier fra utlandet.
Nå er vi i hvertfall gang med å få relevant norsk forskning på området.
8 Alle pumptrackene
Den nye ballbingen? Mange vil våge å påstå at pumptracken er det.
Det er ikke lenger bare sykkelnerdene som vil ha pumptracks.
Denne løypekreasjonen i form av doseringer, kuler og hopp formet i jord, grus, betong eller asfalt har blitt vanvittig populært, og bare i 2020 har det dukket opp flere nye.
Det er lite som tyder på at byggingen avtar, og flere pumptracker er på vei. Vi må nok belage oss på å oppdatere oversikten over pumptracks i Norge jevnlig framover.
9 Stibyggingen
Stibygging er ikke noe nytt fenomen.
I land og små sykkeltettsteder verden rundt som vi drømmer om å en dag besøke eller liker å sammenligne oss med, har dette eksistert i mange, mange år.
Men det er først de siste årene dette har blitt en greie i Norge.
I all hovedsak profesjonelle stibyggere, men også glade amatører på dugnad har nå gitt stisykling et nytt ansikt for mange.
10 Lette elsykler
Et sjokk er det ikke, for det har kommet lette elsykler før. Men det ble ekstra mye oppmerksomhet da Specialized kom med sin «lette» elsykkel, Turbo Levo SL. Og her er det mer snakk om kategorien sykkel, enn akkurat denne sykkelen i seg selv.
At elsyklene har kommet for å bli, er for lengst hevet over enhver tvil. Men nøyaktig hvordan utviklingen blir er ikke bare enkelt å spå.
Det er dog nærliggende å tro at vi bare vil se flere av denne typen elsykler, altså hvor det er litt mindre batterikapasitet, men også litt lavere vekt for å simulere følelsen av en “vanlig” sykkel.
Så kan man spørre seg hva som var galt med den «vanlige» terrengsykkelen i utgangspunktet, men la oss spare det til kommentarfeltkrigen, shall we?
11 Nilsbyen
Heldigvis, kan man si, er det ikke bare store, kommersielle aktører med turisme som formål som har kastet seg på stibyggertrenden.
Sykling har blitt en mer og mer akseptert folkeidrett i Norge, og vi kan bare anta at den aksepten øker hvis flere følger eksempelet til sykkelklubben TVK i Trondheim, som har vist at det er fullt mulig å bygge sti i regi av klubb også.
Bygd for rekruttering – men anlegget vil garantert stå for så mye, mye mer.
12 En koko vinter
Det er ikke noe nytt at det er lite snø.
Og skal vi tro meteorologene er nok det noe vi bare må belage oss på også i fremtiden.
Men det er ikke til å komme unna at barmarkssykling i Østmarka i januar og februar uten så mye som en snøflekk er ganske spesielt.
13 Retur til Røros
Det ble ikke mange utfluktene i 2020, av naturlige årsaker. Men i jobb-øyemed tok vi en tur til et sted vi har vært før, gikk turen tilbake til en gammel kjenning, Røros.
Det var spesielt, ikke bare fordi vi traff skillepunktet mellom høst og vinter.
Men fordi vi fikk en påminnelse om det som er så vakkert med stisykling.
Du kan ha vært et sted før, men så kommer du dit igjen, og det føles som en helt ny opplevelse.
Det ble ikke siste tur til Røros, dette.
14 Bike Magazine ble nedlagt
At ikoniske Bike Magazine måtte legge inn årene var spesielt trist. Aller mest fordi det i likhet med Powder magazine som har vært en tilsvarende stor institusjon for ski-interesserte, har vært en slags bauta. Med solide feature-reportasjer og fokus på personligheter og miljø har de inspirert mang en terrengsyklist.
Men også fordi vi kan relatere oss til det. Det har ikke vært et enkelt år for mediene i Norge heller. Heldigvis har vi trofaste abonnenter og får stadig nye!
Og mot tampen av 2020, kom det noen hint om at personlighetene bak Bike nå er i gang med et nytt prosjekt...!
15 Utflukt avlyst
Hva skjedde nå egentlig? Var det ikke meningen at vi skulle sykle sammen?
Sjekke ut nye flytstier i Fageråsen og rote oss bort i skogen på Bjønnåsen?
Skulle vi ikke prøve nye sykler, lyge om cruxing eller nyte en kald en i solveggen på afterbiken hos Sweet?
HÆ?!
16 Saken vi aldri trodde vi skulle publisere
– Kan jeg sykle med andre?
De færreste av oss hadde sett for oss at det skulle bli et relevant spørsmål å stille dette året, eller noen gang, for den del. Også syklistene måtte ha retningslinjer for smittevern, selv om vi antakelig slapp billig unna sammenlignet med mange andre aktiviteter.
Det blir ikke enkelt å ta en tur med en god sykkelkompis for gitt etter dette året.
17 En sykkelbransje på vei..hvor?
.. hvor, egentlig? Hjelpes, det kan ikke ha vært bare enkelt å jobbe i verken norsk eller internasjonal sykkelbransje dette året. Gresvig-konkurs ga ringvirkninger, og når pandemien traff verden og landet, betød det usikker fremtid for både store og små.
Når dette skrives er vi i en situasjon hvor mye tyder på at flere rett og slett vil slite med å kunne levere nok sykler til potensielle kunder i 2021.
Et luksusproblem kan man kanskje si, men både kunder og leverandører ville nok ha foretrukket en litt mer forutsigbar tilværelse enn det dette året har gitt.
18 Gravel
Er det ikke litt festlig hvordan man kan putte et nytt navn på noe som har eksistert i alle år, og så blir det populært?
Vi har sett det samme med bikepacking – syklister har da pakket opp syklene sine og dratt på tur helt siden sykkelens oppfinnelse, men det gir liksom en egen schwung å kalle det «bikepacking».
Så også med gravel. Mange har banket rundt på grusveier på både terrengsykler, hybrider og landeveissykler i mange herrens år.
Men et litt bredere dekk her, en litt slakere styrevinkel der, og vipps, så hadde vi en ny kategori sykler og en helt ny greie vi skulle drive med.
Gravel er sjukt fett, forresten.
19 Et spesielt VM
Det skulle liksom bare mangle at også VM i terrengsykling ble litt annerledes.
I rundbanerittene i Leogang i Østerrike ble seierspallene preget av franskmenn, og en, tør vi si, uvanlig svak Nino Schurter var ikke med og kjempet om seieren. Franskmennene preget resultatlisten både på herre- og damesiden, er vi i ferd med å se et skifte?
Utforrittet skulle bli om mulig enda mer spektakulært. Storfavoritten blant kvinnene, Vali Hoell skadet seg på trening, og i gjørmehavet var det sveitsiske Camille Balanche som klarte å holdet mest mulig kaldt.
Utforrittet for herrene var ikke mindre glatt, og flere av rytterne tilbrakte mer tid på rumpa enn på pedalene ned de stupbratte fjellsidene.
Det var den typen ritt hvor alt man har av erfaring blir kastet ut vinduet, og det var 24 år gamle Reece Wilson som satte de store legendene på plass.
20 Sykling, tross alt
Det er verre ting enn syklist man kunne vært t i 2020.
Mens andre aktiviteter og idretter har opplevd full stans fordi de er lagsporter eller det er mye nærkontakt, har de aller fleste kunne dra på en sykkeltur med trygg avstand.
Det sykling har til felles med mange andre aktiviteter, er at det lar deg koble ut, glemme hverdagens kjas og mas, og bare nyte, konsentrere, glemme.
En halvtime, en time pause fra smittetall, munnbind og antibac.
En stein, ei rot, kanskje prøve den stien du aldri har orket før, fordi hvorfor ikke i år av alle år.
