Jeg vil slå et slag for hvorfor eMTB er et gode og ikke et onde, da det oppleves at det er litt skadefryd eller enighet fra mange stisyklister om at eMTB skal forbys på stier.
Dette er saken:
14. juni publiserte Terrengsykkel en sak om at et forslag til ny motorferdsellov legger opp til at elsykkel på sti i utmark blir forbudt.
Lovforslaget har vakt sterke reaksjoner i sykkelmiljøet, og interesseorganisasjonen NOTS sier de vil kjempe mot et slikt lovverk.
Nicholas Sullivan er selv elsyklist, og deler i dette leserinnlegget sine betraktninger.
Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.
Mennesker og sporten:
Norsk folkehelse blir gradvis dårligere og deltagelsen i sport faller. eMTB bidrar til å få flere opp på sykkelen, da svært mange synes det ikke er like gøy å være i sone 4-5 i oppoverbakke 80% av tiden, spesielt nybegynnere.
Personlig har jeg klart å overbevise mange til å begynne med sporten som har helt OK utholdenhet, men som ellers aldri hadde vært interessert.
For øyeblikket appellerer MTB til et segment med svært godt trente mennesker, og inngangsporten er dermed meget høy for mange mennesker. Å få flere folk til å delta i sport har enorme innsparinger for helsevesenet i Norge og bør være noe vi strever etter.
eMTB gir muligheten til folk som er gamle, har skader, ikke er i supergod form, eller ikke er interessert i å pushe kondisen hardt, til å komme seg ut og bedre sin fysiske og ikke minst mentale helse.
Å inkludere så mange som mulig til å dyrke den sporten vi liker burde være godt for sporten også. Det vil gi mer ressurser til utbygging av sykkelstier og sykkeldestinasjoner og vil styrke sykkelkulturen i Norge.
Å gatekeepe sporten er en uting i mine øyne og kan på sikt få konsekvenser i forhold til tilgjengelighet til stier osv., om det ikke er nok folk til å forsvare terrengsyklisters rettigheter.
Har du innspill eller meninger om saken?
Send oss en mail på redaksjon@terrengsykkel.no
Naturen:
Innrømmelig nok gir nok eMTB noe mer slitasje på stiene enn MTB, men hvor mye er oppe til diskusjon.
Tilrettelegging av sykkelstier a la Pioneren er idealet, da slitasjen kan korrigeres og unngås. Men for at slike stier skal bygges, krever det mer ressurser og flere deltakere, noe eMTB kan bidra til ved økt rekruttering.
Det er også verdt å spørre seg hvem som sliter mest på stiene. Joggere, turgåere og evt. hester står vel for brorparten av slitasjen? Så er også spørsmålet hvor stort et problem det er at stiene blir slitt, sammenlignet med andre naturinngrep som f.eks. hyttebygging, veier, skianlegg osv.
Om man skal øke støtten til å verne naturen, kan det at folk faktisk ferdes i den, bidra til et ønske om å verne den. Faktisk gror mange av stiene i Norge igjen ved manglende bruk, og eMTB kan potensielt spre slitasjen litt mer da man kan komme seg lenger ut til de mindre beferdede stiene.
Retorikken:
Ironisk nok brukes mange av de samme argumentene mot MTB mot eMTB, men fra terrengsyklister selv.
Dette er da ergerlig, da vi heller burde stå sammen mot dem som ikke ønsker stisykling i det hele tatt, fremfor å bekjempe hverandre.
Selv om du selv ikke sykler på elsykkel, så er vi en del av den samme sporten, og du står i fare for å skyte deg selv i foten når du putter Østmarkas venner sine argumenter i din munn. Det oppleves også at det er et snev av treningssnobberi.
Husk at folk deltar i sporten av forskjellige grunner; noen er som sagt helt uinteressert i aerob utholdenhet og Strava.
Om forfatteren:
Nicholas Sullivan
31 år
Syklet i seks år pluss noen år i Frognerseteren da jeg var ungdom. De to siste årene på elsykkel etter at jeg skadet foten såpass at jeg er avhengig av elsykkel for å kunne fortsette.
Syklet mye i Danmark da jeg bodde der inntil nylig, og nå mest i Østmarka.
