Hvis noe er morsomt, blir det enda morsommere når det er sant. Du vet, funny because it’s true. Gravelsykling har blitt et begrep, og det er både morsomt og sant.
HARSELERING: Et «meme», er det bilde med en treffende tekst til et eller annet tema. Akkurat dette memet traff redaktøren. Foto: Skjermdump Instagram
Lesetid: 3 minutter
Og grunnen til at jeg lo høyt da dette dukket opp i Instagramfeeden min, er fordi det er sant. Plutselig en dag, skulle vi bare alle begynne å sykle grus. Landeveissyklister, stisyklister, utforsyklister, snowboardere og skateboardere hang seg på.
En bevegelse med flagrende klær, korte barter og helst hjelmen hengende på styret, eller enda bedre, liggende igjen hjemme, hadde inntatt sykkelsporten.
Jeg er litt usikker på hvordan det skjedde. Selv jeg, med et relativt finmasket bullshit-filter for markedsførings-pjatt, beit på som VertStar-gummi på tørr granitt. Jeg ville være han duden i reklamefilmene. Jeg ville være #Free og #findyourownroad og gudene vet hva.
Det tok ikke en gang lenge før jeg var blitt en evangelist selv. Boden som var full av stæsj jeg aldri brukte, ble nå fylt opp av sykkelspesifikke vesker til å ha alt stæsjet jeg aldri bruker oppi. Så sånn sett – mer stæsj, det var ikke noe nytt.
Jeg ville være han duden i reklamefilmene.
Så jeg satt der litt som Tom Hanks gjorde – følte meg smart, men litt forbigått. Hva var det som var så spesielt?
I Norge har grussykling gjerne vært selve definisjonen av terrengsykling. I mange år har det å være terrengsyklist, vært ensbetydende med «aha, du sykler Birken og sånn?». Grus har vært måten mange begynte å sykle på, før de ble introdusert for den smale sti. Slik er det ikke nødvendigvis i andre land.
Og én ting var jeg sikker på. Dette har jeg gjort før. Det var nemlig slik alt begynte. 13 år gamle meg hadde sklidd rett inn i hvilken som helst promo-film for et firma i midtvesten som livnærer seg på håndsydde rammevesker laget av økologisk bomull og hyssing. Der jeg freste rundt i Bymarka i Trondjeim, og dette har du som trofast leser lest om før, ikledd en helt forferdelig tights i alle batikkfarger hodet kan forestille seg. På en haug av en DBS med både skjermer og bagasjebrett, og trodde jeg drev med terrengsykling. Det var grus, grus, og atter grus.
Spol raskt fram til 2020, så er det strengt tatt ikke en dritt som har endret seg. Men her er greia. Av og til, så trenger vi disse små sparkene, sklitaklingene, eller hva vi skal kalle det. Vi trenger at bransjen lager noe nytt uten at de lager noe nytt, for av og til så blir selv turen i seg selv ikke motivasjon nok lenger. I hvert fall ikke for alle av oss.
Når alt kommer til alt, vil vi jo bare alle det samme.
Sykle.
En av våre mest leste kommentarer i år handler om at damer bør gi litt mer faen. Den kan du lese her.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
50%
rabatt
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.