Et mesterskap vi trengte

Pandemien har satt en brå stopp for mange ting, og spesielt arrangementer.  

I den nasjonale dugnaden dette året så langt har vi derfor bare måttet leve med at det ikke har blitt arrangert sykkelritt som normalt 

Kari og Ola Nordmann som sykler noen turritt i løpet av et år klarer seg antakelig greit uten. For de aktive som legger både penger, tid og ressurser ned i å konkurrere, har det ikke vært like lett.  

Skuffelsen var derfor antakelig ekstra stor da det ble klart at vi ikke skulle få ha et norgesmesterskap i rundbane. Landslagssjef Eddy Knudsen Storsæther har gitt uttrykk for at denne sesongen har vært rimelig tung for flere av utøverne.  

Man kan trekke på skuldrene av at Rye er en stor klubb med både erfaring, økonomi og ressurser, slik at det bare skulle mangle at de kunne ta på seg dette.  

Det ville vært et hån.  

 
Rittarrangører har ikke hatt det enkelt den siste tiden. Turrittene har slitt med synkende interesse, og har dermed måtte avlyse. Å arrangere ritt på dugnadsbasis trenger heller ikke å være noe som går på skinner. Å klare å dra i gang sykkelritt slik vi har sett både på Skullerud utenfor Oslo og i Trysil har derfor vært kjærkomne bidrag.

Ingen vet sikkert hvor lenge vi må leve med spesielle retningslinjer for slike arrangementer, og det gjør det hvertfall ikke enklere å arrangere sykkelritt med slike forutsetninger. 

Rye fortjener all mulig honnør for å kaste seg rundt på kort varsel og gi rytterne et sårt tiltrengt norgesmesterskap.  

Sykkelritt og konkurranser handler både om at de beste skal få konkurrere og målt krefter, men også det berømte folkehelseperspektivet. Konkurranser gir treningsmål, som utløser både trening og idrettsglede. 

Selv om det var rimelig spesielt å se en så folketom arena på Langsetløkka denne lørdagen, var det viktigste likevel på plass;

En arena for utøverne for å gjøre det de elsker mest, og kåre sine mestere.  

Dette var et mesterskap vi trengte.