Her er noe som ikke har forsvunnet

Det har ikke manglet på negativt ladede inngangsord så langt i 2020. 

Terrengsykkel lever heller ikke trygt. Vi har måttet gjøre helt nødvendige grep for å klare oss gjennom koronakrisen. Kanskje best manifestert i form av papirutgaven du nå holder i hendene, som er en sykkelspesial. 

Fremover er det på nett vi i all hovedsak kommer til å jobbe for å treffe dere lesere. 

Terrengsykling har for mange i Norge i all hovedsak dreid seg om ritt, startnummer og trening. Likevel har vi i Terrengsykkel tviholdt på å skrive om stier og stisykling. 

Og de siste årene har det skjedd en rivende utvikling. Der hvor man før stort sett bare traff kjentfolk på stien, og hadde kontroll på nesten alle i det lokale stisykkelmiljøet, ser man nå stadig flere nybegynnere med hjelmen litt på snei, som ikke har fått med seg kanskje verken stivettregler eller rulleretning på dekkene. 

Det varmer. For nå er stisykling, som vi hele tiden har skrevet om, en av få ting som er «godkjent» å drive med. 

2020 blir året hvor det meste vi kjenner til ble ristet ved grunnvollene, og alt ble usikkert. Med en krevende tid i sportsbransjen som utgangspunkt, og koronakrise på toppen, får ikke vi i Terrengsykkel det noe enklere fremover. Men vi skal jobbe hver eneste dag for å holde dere oppdatert på stier og stisykling, og vi kan nesten ikke vente til de første rittene begynner å rulle i gang igjen. 

Men i mellomtiden ligger stiene der. De har ikke forsvunnet. 

Kanskje møtes vi der ute. Og kanskje, bare kanskje føles alt litt enklere da. 

God sykkelsommer.