Oppgjørets time er kommet

At jeg kan sykle med hvem jeg vil, når jeg vil 

Joda. Om ikke fullstendig, så var 2021 en langt mer normalisert tilstand. Det ble lettere å både pleie gamle bekjentskaper på sykkel, og stifte nye.

Stisykling er og blir noe jeg liker å gjøre med andre, selv om en og annen solo-tur også kan være helt konge. Jeg fikk syklet både nye stier med gamle kjente, og gamle stier med nye kjente.

En ny bikepackingtur 

Jeg er ikke den mest hardcore bikepackeren du vil finne. Det finnes syklister som sykler både lenger og hardere og med mer oppakning enn meg. Jeg har ikke brukt mye energi på mindreverdighetskomplekser ved å ikke være den mest hardbarka.

Jeg har brukt mer energi på å nyte følelsen det kan gi å transportere seg fra et sted til et annet, og oppleve nye steder.

Om man gjør det på en terrengsykkel, grussykkel, landeveissykkel eller bysykkel er mindre viktig. Det er virkelig veien som er målet.

En ny utforkjøring som tar pusten fra meg 

Bedre sent enn aldri, heter det. Og ekstra bra er det når den nevnte utforkjøringen dukker opp praktisk talt i bakgården.

Og her skal jeg tillate meg å være litt kjip. Hvor den er, er ikke så viktig.

Det jeg kan si, er at den lå helt flaut nærme mange stier jeg kjenner, men en eventyrlysten kompis tok av fra den kjente stien og prøvde noe nytt.

At jeg kan bli flinkere på sykkelen 

Vel. Hundre prosent måloppnåelse var kanskje optimistisk. Jeg ble verken flinkere til å hoppe eller raile doseringer.

Men ingen sier at det er for sent, vel? Både Trysil, Hafjell og flere andre stier, løyper og anlegg vil ligge å vente på meg når snøen smelter igjen.

Så hva har jeg lært?

• Lidenskapen for sykling og alt som følger med, bare har blitt styrket av to år med pandemi. Den fysiske flukten fra avisoppslag om smittetall og nedstengninger ved å tråkke avgårde har gitt befriende og nødvendige avbrekk.

• Det er lurt å bryte noen mønstre. Som for eksempel å ta noe annet enn den samme stien hver gang man drar ut.

• Hjemmeferie er helt greit. Behovet for å reise utenlands for å sykle har om noe bare blitt mindre.

Selv om jeg aldri har vært en uttalt tilhenger av nyttårsforsett, skrev jeg ned disse håpene for et år siden. De har ikke sirkulert fremst i pannebrasken, men jeg tror det å skrive dem ned hjalp dem å holde seg flytende i bakhodet, og ga meg det lille ekstra sparket for å komme meg ut.

Nå er jeg i full gang med en ny liste.

Hva blir dine mål for 2022?