Kommentar fra Øyvind Østvedt. Delta i debatten om dagens utforungdom på Forumet.
Under utfor-NM i Nesbyen 21/7 syntes jeg at jeg fikk til et bra racerun og kom meg inn til 2. plass bak selve Terminator-veteranen Espen Johnsen. Det var bra. Nylig kikket jeg litt gjennom resultatene igjen og fant ut at jeg faktisk hadde blitt juniornorgesmester med tiden min - i en alder av 36. Det synes jeg ikke er bra.
Det har vært god tilvekst av unge ryttere i utforsporten de siste 4-5 årene, og vi som har vært med en stund har vel både gruet og gledet oss til den dagen vi skal få skikkelig stryk av 17-åringer i løypa. Gruet oss fordi, vel, ingen konkurransemennesker liker å bli slått. Gledet oss fordi det ville vært en bekreftelse på at det er høyt nivå i sporten. Verdens beste nedoversyklister begynner ofte med topp-plasseringer allerede fra rundt 20 år, og da sier det seg selv at du som junior (17-18 år) bør lukte på topptider i eliteklassen. Og veteranene bør bankes ned i støvleskaftene. Vi som kjører veteran gjør det jo fordi eliteklassen blir for rask, og premiebordet for langt unna….
Vinnertiden i juniorklassen i Nesbyen var intet mindre enn 26 sekunder svakere enn elitevinner Isak Leivssons tid. Det er mye på en løype som kjøres på under 3,5 minutter av de beste! I NM 2012 i Bodø var situasjonen enda mer ekstrem, hele 41 sekunder forskjell. Da var det riktignok en mer spesiell løype med til dels veldig mye tråkking, men i Nesbyen var alt mer normalt. Tørre forhold, og en løype som gir juling ganske jevnt fordelt på både bein og overkropp.
Så er unggutta våre pysete, late, eller hva er det? Jeg har ikke svaret, men tror det er på sin plass å minne om at selv om juniorklassen er jevn for tiden, så er den jevn på et altfor lavt nivå. Rytterne er unge nok til å kunne gjøre store skritt fremover på kort tid, og det er nødvendig. Ikke for å bli verdensmester, men faktisk for å ikke bli statister i eliteklassen her hjemme. Jeg tror også mange har godt av å bli minnet på at utforsykling handler om å kjøre drita fort ned en fjellside, ikke om å skaffe seg «sponsoravtaler» eller ha matchende farger på utstyret (det er det jo kun eldre herremenn med litt romsligere økonomi som har lov til…).
Under NM i Nesbyen i år var det svært varmt. Løypa er forholdsvis lang, og mot slutten kommer det noen gode tråkkepartier og til og med en liten oppoverbakke. Selv var jeg i hvert fall fullstendig ferdig etter målgang og orket såvidt å sjangle bort til «hot seat». Jeg kunne derimot observere flere av den yngre garde som kom i mål nærmest uanfektet. Det er selvfølgelig en mulighet for at de er bedre trent enn meg, men jeg har en snikende følelse av at en del ikke helt er klar over hva som skal til for å kjøre fortest. Det er maxpuls og skikkelig melkesyrevondt i både bein og armer. Ferdig snakka.
Derfor: Ha det gøy, men husk å elske blodsmak og melkesyre. Og ikke minst: GI GASS! Fremover håper jeg å kunne komme til mål og være knallfornøyd med egen kjøring, men samtidig bli gruset av juniorfeltet!
Hilsen Øyvind
