IVRIGs jentecamp i Hafjell i helga var årets første, men den tredje i rekka til IVRIG-jentene, og nå begynner arrangørene å finne formen på samlinga: Litt færre deltakere og litt mindre grupper gjør samlingen mer oversiktlig for både deltakerne og arrangørene, og dermed var det lettere å passe på at alle får et tilpasset tilbud.
– Vi halverte antall deltakere fra i fjor. Da hadde vi 35 deltakere, og det ble veldig mye logistikk. Nå har vi landa på 16 jenter, og det er egentlig helt perfekt. Da rekker alle å bli kjent med hverandre og alle får tilbakemeldinger på alt, og så rekker jeg også å være med å sykle litt, sier Linn Cecilie Mæhlum.
Hun er en av initiativtakerne til IVRIGs jentecamper, og forklarer at det faktisk var slik det hele startet.
– Jeg begynte jo med disse jentecampene fordi jeg hadde lyst til å sykle og ønsket å samle flere jenter som vil sykle, sier Mæhlum.
Saken fortsetter under
Deltakerne reiste fra Hafjell med bedre teknikk og arbeidsoppgaver de kan jobbe videre med. Foto: Gizmo Johnsen
Passe mye pensum
– Jeg føler at vi har truffet godt med innholdet i campen nå. Det er ikke så mye pensum at det blir overveldende, men nok til at man har arbeidsoppgaver å jobbe med, og hvor mye som er passe er jo veldig individuelt. Der er vi jenter kanskje enda mer forskjellige enn gutta. Noen vil ha nye oppgaver hele tida, mens andre vil konsentrere seg om en ting helt til den sitter, sier Mæhlum.
Campene deles inn i tre nivåer: en gruppe for de som aldri har kjørt før, en for de som er litt øvet, og en for de som ville pushe grensene litt mer. Mads "Makken" Haugen tok seg av nybegynnerne, Stina Bondehagen hadde de litt øvede, og Hilde Sangesland Strædet var instruktør for de avanserte.
– Det er jo veldig individuelt hvor mye man lærer på to dager, men de fleste tar et stort steg opp etter ei sånn helg. Jeg er imponert over at de er så gira på å sykle og være litt ute av komfortsonen sin, sier Strædet, som også var instruktør på IVRIGs to jentecamper i fjor.
Les også: Klart for ny runde jentecamper
Med tre dyktige instruktører var det tett mellom helgas gullkorn.
– Jeg sitter vel igjen med det at jeg kan bli flinkere til å konsentrere meg om det jeg holder på med, det å bruke blikket aktivt i løypa, se inn i neste sving og prøve å være mindre anspent, puste ordentlig og holde fokus. Og så behøver man ikke alltid ha så stor fart på alt. Det er ofte bedre å bremse ned og gjøre ting riktig, sier Mæhlum.
Saken fortsetter under
Å gjøre sakene riktig handler ikke alltid om mest mulig fart, og svingteknikk er et godt eksempel. Foto: Gizmo Johnsen
Mekking var også en del av pensum, og dette er et fagfelt der Mæhlum fortsatt prøver å finne den perfekte dosen.
– Vi burde sikkert hatt enda mer mekking, men det er jo sånn at vi er her for å sykle, så vi prøvde å flette det inn der det var naturlig. For eksempel leksjon om dekk-og slangeskifting når noen punga i løypa og vi måtte fikse det likevel, sier hun.
Se Terrengsykkel-TV: Slik justerer du girene
Skikkelig sosialt
Dessuten er 16 deltakere mange nok til at det blir skikkelig sosialt, samtidig som det ikke er flere enn at alle rekker å bli kjent med hverandre.
– Det sosiale er jo like viktig som syklingen, og når alle rekker å bli ordentlig kjent, så kan man sitte og skravle i heisen og ikke minst finne folk man kan sykle med senere. På lørdag kveld hadde vi vår egen afterbike på hyttene og grillet og koste oss. Noe av poenget med disse campene er å bygge et nettverk for jenter som liker å sykle, og det ser det ut til at vi lykkes med, sier Mæhlum.
Hun trekker fram at to av deltakerne på helgas camp ble kjent med hverandre på IVRIG-campen i fjor, og bestemte seg for å reise sammen til årets utgave for å lære mer.
Les også: Festivalsesongen
Saken fortsetter under
Tok sats ut av komfortsonen. Slik skal det gjøres. Foto: Gizmo Johnsen
Mer i vente
Helgas jentecamp var den første av tre jentecamper i regi av IVRIG. Neste camp går på Ål første helga i september og vil ha fokus på stisykling. Deretter kjøres siste camp for sesongen i Hafjell fra 6. til 8. oktober.
– Det er kult å sykle på stisykkel i Hafjell, og stisyklene har blitt mye bedre de siste åra, men det er helt rått på utforsykkel i Hafjell. På Ål er det annerledes. Der er det sti som gjelder. Men vi kommer nok til å drive en del med shuttling der også, slik at vi får effektivitet. Man blir ikke god av bare å tråkke oppover på sti, akkurat som at du ikke blir rå til å kjøre på ski av å gå masse på topptur, sier Mæhlum.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
