NOTS kan miste halve slagkraften

NOTS kan miste 600 av de 1300 medlemmene med et pennestrøk i neste uke fordi et dykk i regnskapet viser at nesten halvparten av medlemmene ikke har betalt kontingent for 2015.

– Det er dramatisk for en liten organisasjon som NOTS. Det tilsvarer nesten halve medlemsmassen, sier Stian Bergeland, som er leder av NOTS.

Et fall i medlemstallet er alvorlig for det arbeidet organisasjonen gjør for retten til å sykle på sti i utmark. Konsekvensen kan bli at flere områder for sykkelforbud.  

– Det er mange som kjemper mot syklister i utmark. Presset mot syklister er enormt, og det er konflikter nesten hver dag. Men å sykle på sti i utmark er lov. NOTS jobber for at den retten ikke skal bli borte. NOTS sørget for at det ikke ble sykkelforbud i Østmarka. Den kampen kjemper NOTS hver dag. I hele landet, sier Bergeland, som leter etter forklaringer på manglende innbetalinger.

– Vi vet ikke hva det skyldes. Det er paradoksalt at dette skjer i et år der aktiviteten i NOTS aldri har vært høyere. Derfor er dette klart demotiverende for oss som legger ned betydelig tid i NOTS, sier han.

Les også: NOTS skal utrette mye i 2016

Samtidig ser Bergeland at NOTS sliter med å kommunisere hva de gjør og hvilken type organisasjon NOTS er. 

– Vi har kanskje ikke klart å formidle budskapet vårt bra nok. NOTS er en interesseorganisasjon, og det er vanskelig å vise fram resultater relatert til politisk pådriverarbeid. Prosessene tar lang tid, og de er vanskelige å synliggjøre. Det er mye lettere å følge progresjonen med tilrettelegging av sti. Men uten NOTS sin innsats, vil det være færre steder der man har lov til å tilrettelegge stier, sier Bergeland, som stadig ser konkrete eksempler på dette.

– En person meldte seg ut her om dagen med beskjeden om at NOTS ikke gjør noe der han bor. Det viser at vi ikke har klart å formidle hva NOTS skal gjøre, men det viser også at det er noen forventninger til NOTS der ute som ikke er i mandatet vårt å innfri. NOTS skal jobbe for ferdselsrettigheter. Lokale aktiviteter som stitilrettelegging er med på å bygge opp under vårt arbeid for å sikre ferdselsrettighetene til terrengsyklister. Altså, stitilrettelegging, guiding og andre lokale aktiviteter er virkemidler for å nå målet, forklarer Bergeland.

Saken fortsetter under

Stian Bergeland, leder i NOTS. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Trenger fast ansatte
NOTS verneansvarlig Vidar Gundersen bruker over en kvart fulltidsstilling på arbeidet med å beskytte retten til å sykle på stier i utmark. Det gjør han på toppen av sin vanlige jobb og helt uten vederlag. Gundersen trekker fram at for eksempel Naturvernforbundet, som kjemper for mer verning og mer forbud, har fast ansatte som går i møter med politikere og driver lobbyvirksomhet på dagtid.

NOTS har en protokollfestet visjon om at innen 2020 skal organisasjonen ha minst en fast ansatt på fulltid. Men det forutsetter at NOTS har minst 5000 medlemmer. Målet for 2016 er 2500 medlemmer. Nå ser det altså ut til at organisasjonen kan miste halvparten over natta. Det vil være alvorlig for organisasjonens tyngde og posisjon som aktør. 

Les også: Husk stivett også på vinteren

Bergeland forklarer at tradisjonelt sett har NOTS hatt en avslappet holdning til å kreve inn kontingent, men at organisasjonen nå har tatt tak i medlemsregisteret for å kartlegge hvor landet ligger. Det er nedslående lesing.

– Vi ser at mange medlemmer aldri har betalt kontingent, og vi setter en strek over alt opp til 2015. Men nå har vi satt oss høye mål i Visjon 2020, og for å nå disse, blir det økonomiske et viktig element, sier Bergeland.

Omfattende politisk innsats
I løpet av 2015 har NOTS uttalt seg i over 60 høringsuttalelser, innspill og brev relatert til ferdsel i utmark. Hver eneste uttalelse er unik. For hver høringsuttalelse må NOTS undersøke de geografiske forholdene for å se om det attraktivt å sykle i det aktuelle området. NOTS må bevise hva slags stier som finnes i området, basert på stiguider, Strava-spor og eksisterende kart. Det er en stor utfordring, særlig fordi mange av kartverkene ikke er oppdaterte. NOTS sentralt kan ikke være overalt, og der trenger organisasjonen sårt mer hjelp av lokalkjente. Det var rekordmange verneområder på høring i 2015, og det kommer til å bli mange i 2016 også.

Men innsatsen bærer frukter. NOTS har gått fra å være en liten organisasjon for spesielt interesserte til en aktør som politikere og administrasjon både tar på alvor og anser som et kunnskapspunkt og partner i vernesaker. Det er gode nyheter for alle som ferdes med tråsykkel i utmark.

– I 2014 fikk 38 av de totalt 53 nye verneområdene strengere ferdselsforskrifter. I 2015 var det fire av de 66 nye verneområdene som fikk strengere begrensninger. Det viser at vi har kommet videre, sier Gundersen.

Les også: Diplomatene i Hakkebakkeskogen

Saken fortsetter under

Det ligger mye papirarbeid bak hvert eneste høringsuttalelse fra NOTS. Det står i fare om medlemsgrunnlaget forsvinner. Foto: NOTS

Samtidig understreker han at selv om NOTS har kommet langt i 2015, gjenstår det ennå mye før organisasjonen automatisk får tilsendt vedtakshøringer.

– Fortsatt er det slik at mange av de sakene vi uttaler oss om er ting vi kommer over nesten på slump eller fra tilfeldige tips til oss, og. Nå håper vi at NOTS kan bli såpass synlige og en såpass viktig aktør at vi kommer med på høringer vi ikke vet om men som dreier seg om forhold vi ønsker å gi innspill på. Vi kan jo ikke være overalt hele tiden, og derfor er det viktig å fortsette å jobbe med å bli enda mer synlige, og få flere medlemmer med lokalkunnskap som kan bidra, sier Gundersen.