Flaten står delvis ved sitt eget sitat, men mener det er tatt ut av kontekst der det står som overskrift på tekstsaken som fulgte et radiointervju og en radiodebatt.
Men Flatens uttalelser til NRK får Ingrid Hokstad, leder i NOTS Lillehammer og Omegn, til å steile. Hun syns blant annet det er snodig at DNT Lillehammer kritiserer syklister for å slite ned naturen med stisykling, samtidig som de selv arrangerer stisyklingsturer og kurs i regionen.
– Vi må ri litt på to hester her. Ja, vi må tilrettelegge for å få flere ut i naturen og ja, vi er for sykling, men det har blitt ødelagt mye natur i Norge, så nå må vi være mer forsiktige når vi åpner for nye aktiviteter enn det vi var for eksempel på 1960-tallet. Vi må være flinkere til å finne metoder for å bruke naturen som ikke skader naturen, sier Flaten.
Les også: Fete sykkelstier skaper fred
Håper på samarbeid
Hokstad mener at begge organisasjonene har mer å tjene på samarbeid enn å ligge i hver sin skyttergrav.
– Jeg håper jo at vi kan komme sammen og se på hvilke stier her i regionen vi kan tilrettelegge, om det er stier vi bør unngå på grunn av slitasje, og om det er stier der vi i NOTS kan bidra med praktiske tiltak slik som klopping og drenering for å redusere slitasjen, sier Hokstad.
Saken fortsetter under
NOTS Lillehammer er opptatt av å finne gode løsninger for stisykling i regionen, slik at alle brukergrupper kan få nyte naturen på sine premisser, og på naturens premisser. Foto: NOTS Lillehammer
Farligere å slite på sofaen
Og det største samfunnsproblemet er faktisk at folk ikke sliter nok på naturen, men altfor mye på sofaen. Inaktivitet er et folkehelseproblem, og der er både Flaten i DNT og Hokstad i NOTS helt på bølgelengde.
– Både friluftsliv, idrettsliv og kultur må stadig større grad konkurrere med skjermbaserte aktiviteter, og det er den største utfordringen vi har, sier Flaten.
Og det er nettopp dette politikerne nå vil ta tak i, og derfor går de inn for å åpne for mer variert bruk av stier i utmark. I den siste stortingsmeldingen om friluftsliv, som ble lagt fram på fredag, står det i klartekst at stisykling i utmark skal være lov og at det generelt ikke skal være restriksjoner på ikke-motorisert ferdsel i utmark.
Det har Flaten ingenting i mot. Men han er klar på at slike aktiviteter og ferdsel ikke må skje på bekostning av naturen eller på bekostning av det etablerte friluftslivet.
Les mer om friluftsmeldingen: Det største vi har oppnådd
Moderat begeistret for friluftsmeldingen
– DNT er for friluftsliv og vi støtter mye av det som står i den nye friluftslivsmeldingen. Men DNT er også en naturvernorganisasjon. Vi ønsker at folk skal få oppleve naturen og ønsker å verne om den slik at den ikke blir overforbrukt og ødelagt, sier Flaten, og fortsetter:
– Vi vil gjerne ha sykling, og vi driver selv med sykkelarrangementer. Vi vil at folk skal drive med sykling, men ikke sykling som ødelegger naturen eller skaper konflikter mellom brukergrupper. Når vi får nye friluftsformer som vi ser vil skape problemer, da må vi regulere. Mye av det eksisterende stinettverket er laget for å gå på beina, og egner seg egentlig ikke til å sykle fort i, sier Flaten, og forteller at han får svært mange henvendelser fra personer som mener det er for mye sykling i terrenget, og at syklistene sykler for fort.
Saken fortsetter under
Klopping er et godt tiltak for å unngå slitasje på sårbare våte områder, og gjør samtidig stiene mer framkommelige for alle brukergrupper. Foto: Jostein Nymoen
Les også: Jeg har aldri møtte en sur stisyklist
Må tilrettelegge for alle
Derfor vil Flaten gjerne få i gang en samtale med andre organisasjoner i regionen, og håper at DNT kan sette seg ned med både NOTS Lillehammer og Omegn og sykkelklubbene i Lillehammer for å komme fram til løsninger som tar hensyn til alle interesser.
– Vi jobber for å få til bruk som går på naturens premisser mye mer enn vi gjorde før. Derfor må vi se om vi kan finne løsninger og legge sykling til stier der det ikke skaper for stor slitasje og konflikt. Men noen steder må vi kanskje si at her får vi ikke til noe, for her er det rett og slett for gjørmete, og for sårbart for så mye trafikk, og her får vi ikke drenert, sier Flaten.
Friluftsliv sliter på naturen
– Når det blir veldig mange som bruker naturen på enkelte steder, da får vi slitasje som ikke er akseptabel, ser Flaten, og understreker at det ikke bare gjelder sykling.
– Turgåing sliter også på naturen. Besseggen er et eksempel. På nedstigningen til Gjendesheim er det blitt stor slitasje på grunn av vår sti, så nå har vi steinlagt den, og da blir det ikke mer slitasje der, sier han, og legger til at i Rondane har DNT også lagt om flere stier for å unngå villreintrekkruter.
Besseggen er også hyppig besøkt og her er det ikke syklistene som sliter på naturen. Foto: Wikimedia.org
