Vaktbikkja

Vi møter lederen for vernegruppa i NOTS på kontoret hvor han jobber til daglig, i Oslo sentrum. I selskapet Elleve jobber han som innovasjonsrådgiver. Han kommer med mobilen i hånda, og er i dialog med grunneiere om klopping i Drammensmarka. Når han ikke er opptatt med å sikre retten til å sykle for norske syklister, går det mye tid til å jobbe med lokale tiltak. 

NOTS feirer 20-årsjubileum, og det er vanskelig å komme unna arbeidet for retten til å sykle på norske stier. 

– Hva gjorde at du engasjerte deg i dette arbeidet?

– I 2008 kjøpte jeg min første ordentlige terrengsykkel. Da la jeg jo merke til at det var ganske mange sinte mennesker. I hvert fall i avisene. Og de brukte jo ikke alltid så gode argumenter. Da tenkte jeg at dette her kan jeg bidra til. Jeg kjenner jo litt til argumentasjonsteknikk, jeg jobber jo i min daglige jobb med mye av det samme. Og så var det jo mye hyggelige folk i NOTS da.

Frem til vernegruppa i NOTS ble opprettet i 2019, hadde ikke arbeidet vært formalisert.

Vidar Gundersen, som Filseth ettertrykkelig drar fram som en ildsjel, gjorde mesteparten av arbeidet. 

– Har NOTS generelt fått gjennomslag for argumentasjonen sin i vernesaker? 

– Ja. Og det var jo Vidar Gundersen som la grunnlaget for alt dette her. Det er viktig å trekke frem hans rolle i dette, og hvor viktig han har vært. Jeg har fremdeles god kontakt med Vidar, og bruker han som oppslagsverk og referanse i saker. 

Nå er det 5-6 personer som sitter i vernegruppa, spredt ut over landet. Hovedoppgaven er å være påkoblet når det settes i gang prosesser om vern, og som kan påvirke muligheten til å sykle.

Det skjer enten gjennom tips, eller at de blir tilsendt informasjon fordi de står på postlister rundt om i landet. 

Les også

Gir seg som leder: Dette tror han om NOTS’ fremtid

I år fyller NOTS 20 år. Kjell Ivar Moland har vært leder for terrengsyklistenes organisasjon de siste årene, men nå gir han seg som leder i NOTS.

Rettigheter som ikke kan tas for gitt

Norske terrengsyklister er i utgangspunktet heldige. 

Allemannsretten (og plikten som medfølger) gir i stor grad ferdselsrett de fleste steder, med noen unntak i verneområder. Slik er det ikke nødvendigvis i andre land, forklarer Filseth. 

– Jeg ser mye ut til Tyskland og DIMB som er NOTS i Tyskland. Der sliter de veldig. De har en såkalt to-meters-regel. Det betyr i utgangspunktet at du får ikke lov å sykle på veier eller stier som er smalere enn to meter. I Norge så ville jo det betydd at du ikke hadde fått lov til å sykle noen steder omtrent i det hele tatt. i fjor så kom det et nytt utkast til revidert lovverk rundt det i Tyskland og der hadde de ikke blitt hørt i noe særlig grad. Det er helt ekstremt stor spenning mellom brukergruppene. Og det er hovedsakelig skogeierne som er de som er skeptiske til å tillate sykling, for der har de ikke den tradisjonen vi har hvor man er vant til at folk ferdes i skogen. Og så er det veldig sterke jakttradisjoner der, og de er redde for at syklistene skal ødelegge det da. 

Filseth har selv syklet både i Tyskland og ellers i Europa, og peker på friluftstradisjoner som en mulig grunn til at ting er som de er. 

– I Frankrike for eksempel, er det mer tradisjon for å ha slike vandreruter, og det er litt mer «organisert». Slik har det ikke vært i Norge, tradisjonelt sett. Det tror jeg har gjort at det har vært veldig lite problemer med terrengsykling her. 

Friheten til norske terrengsyklister er altså stor. 

Likevel har det vist seg at det å skape engasjement for vernearbeidet har vært krevende i alle år NOTS har eksistert. 

– Er vi norske terrengsyklister rett og slett er litt bortskjemt? 

– Ja, jeg tror det. Man ser at man blir alltid overrasket når det plutselig skjer noe. Og da er det gjerne kommet så langt i prosessen at forbudet allerede er vedtatt. Det blir som å engasjere seg på lokalplan hvis det er noen som skal bygge en tunnel eller en bro. Når de først begynner å bygge så er det litt sent å en begynne å demonstrere. Da er toget gått på mange måter.

En milepæl som ofte blir trukket fram i NOTS-sammenheng, er stortingsmeldingen om friluftsliv som kom i 2016. 

– Det handler om å få folk engasjert tidlig nok. Vi har veldig mange gode eksempler på at folk tar kontakt med oss og sier at nå kommer det en høring om et nytt verneområde her, hvordan håndterer vi det? Eller, nå har vi et problem med noen grunneiere her, eller ønsker å samarbeide med organisasjoner for å bygge en bikepark eller noe sånt. Da rådgir vi gjerne rundt det. 

Mye på spill

I 2020 fikk NOTS en betydelig større sak på bordet, nemlig nasjonalparken i Østmarka. Den engasjerte stort. Nå var det ikke bare snakk om en flekk på kartet lang til skogs, men stiene som mange hunde stisyklister har som sin nærmeste bakgård, hver dag. 

– Følte du at det stod mer på spill her enn hva det vanligvis gjør i andre saker?

– Ja, det var helt klart. Og det var jo mange i sykkelmiljøet som ønsket at vi skulle ta et mye mer klart standpunkt mot denne nasjonalparken. Og det var jo også noe vi diskuterte. Vi prøvde å vurdere for og imot og prøve å finne den mest hensiktsmessige vinklingen her. Og det var nok av andre folk som hadde en veldig tydelig for og imot. Så da tenkte vi at hvis vi skulle bli hørt og hvis vi skulle skille oss litt ut, så var det bedre å velge et litt sånn nøytralt standpunkt.

– Snakke litt med innestemme?

– Ja. Og da var det jo en prosjektgruppe som var satt ned fra oss. Så vi jobbet veldig mye på tvers. Diskutere ... Lagde skrev utkast, vant møter og ja, diskuterte med spesielt oss som statsforvalter. Hvor … Ja, vi fikk som sagt gjennomslag. Vi var jo veldig spent på om det ville fungere. Men det funket bra. 

Les også

Oslo-syklistene puster lettet ut: – Det nytter å komme med innspill

IF Frøy var i utgangspunktet mot nasjonalpark i Østmarka. Dagens vedtak er likevel noe de kan leve med.

Økt press

I den norske samfunnsdebatten har naturvern og nedbygging av naturen fått spesielt stort fokus de siste årene. 

Og det er ikke bare hytteindustrien som har fått søkelyset på seg. Hvordan vi bruker- og ferdes i naturen blir i større grad enn før debattert. 

– Har presset mot norske terrengsyklister sine rettigheter blitt større eller mindre?

– Hvis vi ser tilbake til da NOTS ble opprettet, var det jo nettopp for å ta terrengsyklisters rettigheter og fighte for det. I tiden jeg har vært involvert, har det blitt bedre. Det har vært veldig lite negativ fokus på terrengsyklister. Vi har hatt faser, som når fatbike kom, hvor folk var veldig ute etter det på grunn av sykling i skiløypene. Totalt synes jeg at det har vært en positiv utvikling. Ikke minst dette med at man har fått inn i malverket til Statsforvalterne at det ikke er forbudt å sykle som utgangspunkt. Bare små ting sånn som det, har en veldig stor effekt.

– Nasjonalparken i Østmarka er det ferskeste eksempelet, tror du at vi kommer til å se flere slike større kamper framover?

– Mye av dette går på hva man vil basere seg på i nye nasjonalparker eller verneområder. Er man interessert i å se på det som har blitt gjort før, eller skal man være spesiell og gå for en helt annen løsning? Nå følte vi at det var litt sånn at man skulle ha en helt spesiell løsning i Nasjonalparken i Østmarka. Vi fikk penset arbeidet inn på at «det er jo egentlig ikke noen grunn til å gjøre det så spesielt her.» Klarer vi å fortsette arbeidet med å påpeke at det fungerer bra sånn som vi har det i dag, så tror jeg at vi skal kunne ivareta rettighetene og ha åpent for sykling stort sett i overskuelig fremtid, sier Filseth og fortsetter:

– Så lenge det ikke kommer noen nye konfliktområder, men det kommer jo alltid, ikke sant. Det var veldig få som kunne se for seg at for eksempel elsykler plutselig skulle bli helt dominerende. Innad i miljøet trodde vi at dette kom til å føre til splittelse, og at all terrengsykling stod under press. Det har jo vist seg at dette har blitt en ikke-sak.

Slaget om Vidda

Det som derimot kan bli en sak, er Hardangervidda. Villreinen i Norge er under sterkt press, og det er snakk om å innføre store restriksjoner på ferdsel og menneskelig aktivitet. Flere friluftsorganisasjoner og aktører ser nå med bekymring på hva dette kan bety. 

Og selv om Hardangervidda kanskje ikke er en av de mest fremtredende destinasjonene vi har for terrengsykling i Norge, er Simen og NOTS på ballen også her. 

– Vi ble faktisk kontaktet av Oslo Kite-klubb blant annet, for det er foreslått store restriksjoner på ferdselen der oppe som berører dem. Det som er veldig spesielt i den saken er at ingen av brukerne som foreslås utestengt har blitt tatt med i det arbeidet så langt. DNT er de eneste som har vært i nærheten. Vi har et godt forhold til DNT, og det er helt klart at de vil bli sterkt påvirket av dette. Så jeg antar at det vil være ganske mye sammenfallende interesser der. Vi har jobbet godt med DNT tidligere.

– Kommer dette til å bli en av de større sakene dere kommer til å jobbe med framover?

– Jeg tror det. Det er usikkert i hvor stor grad vi kommer til å bli involvert. Men at det kommer til å få mye mer oppmerksomhet rundt det, er helt tydelig.

– Tror du det fortsatt kan tas som en selvfølge at vi utgangspunktet kan sykle hvor vi vil i Norge om 20 år?

– Ja, jeg håper det. Jeg tror at vi kommer til å fortsette å jobbe for det. De store takene har blitt tatt. Nå er det på en måte det å følge det opp som gjelder. 

– Være litt vaktbikkje rett og slett?

– Ja. 

Denne saken er skrevet av

Kristoffer H. Kippernes

Journalist

Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.