Da Guy Gibbs hadde levert inn masteren sin i ingeniørfag i vår, fikk 23-åringen igjen tid til å sykle. Og det har han gjort siden.
Etter at Guy flyttet til Cardiff for å studere, har han markert seg som utforsyklist: Han vant den britiske utforserien sammenlagt i seniorklassen, før han året etter klatret til 10. plass i ekspertklassen. Nå kjører han i eliteklassen, og i verdenscupen i Andorra viste han både for seg selv og resten av verden at han duger som utforsyklist – så til de grader.
Da Terrengsykkel ringte Guy var han på vei inn i tunnelen gjennom Mont Blanc-massivet.
- Er det ok at vi ringes litt senere? Det kan hende vi blir brutt underveis, sier Guy.
Rogalandsdialekten er ikke til å ta feil av, selv om mobilnummeret er britisk og navnet ikke akkurat er noe man assosierer med dype daler og høye fjell.
Det knitrer på linjen, og vi blir enige om å ringes senere på dagen når treningen er ferdig. Guy er nemlig på vei til Pila i Italia for å sykle. Selvsagt er han det.
Senere samme dag er Guy på plass i Davos, har testet løypen og er klar for å ta en prat med Terrengsykkel:
Jeg hører jo at du kommer fra Stavanger-området, men navnet sier meg at du har utenlandske aner?
- Jeg kom til Norge da jeg var to år og siden har familien bodd her. Mor er nederlandsk, mens far er halvt nederlandsk, halvt britisk. Det er der navnet kommer fra. Selv føler jeg meg norsk. Jeg har jo bodd her så å si hele livet.
Du fikk debutere for landslaget i verdenscupen i Andorra. Det så ut som om du trivdes med det norsk flagget på brystet, og ble beste nordmann i finalen. Gratulerer. Det ligger flere år med trening bak en slik prestasjon. Hva var det som vekket sykkelinteressen?
- Som de fleste andre ble jeg tatt med av noen kompiser. Vi holdt på med dirt-jump i en skatepark i nabolaget, men jeg ville prøve fulldempet. Så i 2005 dro jeg til Hafjell for å prøve å sykle der. Sånn skikkelig utfor, altså. For å være ærlig gikk det ikke så bra. Jeg knakk rammen og blødde så alt ble klinete. Jeg har faktisk noen bilder hjemme, og det ser ikke veldig bra ut...
Men du lot deg ikke skremme?
- Nei. Jeg dro til Kristiansand og var med i et norgescupritt der. Det gikk litt bedre, for å si det sånn. Hjemme i Stavanger begynte jeg også å bygge en egen løype, men det var ikke før jeg dro til Cardiff for å studere at jeg begynte å sykle utfor for alvor. Der arrangeres det utrolig mange flere ritt enn i Norge, så det var bare å slenge seg med på mest mulig.
Så du studerer i Cardiff?
- Jeg leverte inn masteren min i mekaniske ingeniørfag i vår. Det ble ikke så mye sykling før den var i boks, men siden har jeg syklet så mye som mulig. I hele sommer er jeg i Alpene for å jobbe og sykle, slik jeg har gjort de siste somrene. Jeg jobber som renholder og kjøkkenassistent, og så sykler jeg ritt i helgene.
Det er ennå sommer, men hva er høstens planer?
- Jeg har fått ett-års arbeidsvisum i Canada. Så jeg reiser dit i september. Jeg håper å få meg jobb innenfor sykkelindustrien, men det har vist seg å være ganske vanskelig. Hvis jeg ikke klarer å ordne en sånn jobb, finner jeg noe der jeg kan tjene penger slik at jeg kan sykle mest mulig. Det viktigste er at jeg skal ha det kjekt!
Så vi kommer ikke til å se deg under verdenscupen i Hafjell?
- Nei, det er litt kjipt akkurat det der. Men sånn er det. Jeg får heller prøve å komme med til VM neste år. Løypen er jo kjent for å være sykt kul. Jeg har ikke syklet der på flere år selv, men man hører jo hva andre sier.
Det virker som om du er en type som ikke følger strenge treningsprogrammer til punkt og prikke. Satser du mot verdenstoppen eller er det først og fremst leken som står i fokus?
- Jeg liker å konkurrere og forbedre meg. At jeg klarte å kvalifisere meg til finalen i verdenscupen, betydde mye. Da viste jeg både for meg selv og resten av verden at jeg kan sykle fort. Nå har jeg sanket nok UCI-poeng til å kunne sykle så mange verdenscupritt jeg vil uavhengig av landslaget. Men de varer bare i ett år, så jeg får prøve å benytte meg av muligheten nå som jeg kan.
Når verdenscupen arrangeres i Hafjell i september blir det uten Guy Gibbs til start, noe han som sagt synes er synd. Men:
- Når jeg kommer til Canada, angrer jeg ikke. Det er jeg ganske sikker på.
