Etter som det bygges mer og mer sti rundt kring i Norge, har det også kommet til stadig flere stibyggere, og behovet øker.
Kompetansen har blitt større i stibyggermiljøet med tiden, og nå kommer det en formalisering av stibyggerutdannelse, i form av et nytt studie.
Lars Wraae Jensen i Opplysningskontoret for terrengsykling har vært med å utforme den nye utdanningen, som vil foregå under Fagskolen i Viken, med studiested på Norsk reiselivsfagskole på Geilo.
– Planen er opptak våren 2022, med studiestart høsten 2022. Vi må ta noen forbehold, pandemien påvirker det samarbeidet som går på tvers av flere land, sier Wraae Jensen.
– Hvor mange kan søke?
– Vi kan ikke si så mye om det foreløpig. Nå har vi fokus på å utvikle det faglige innholdet, og hva studentene skal lære. Så får vi se hvor mange studerende vi klarer å tiltrekke oss.
Studiet er et resultat av et flernasjonalt samarbeid under DIRTT-prosjektet. Jensen sier at studiet også vil komme i flere land, men også se litt ulikt ut, selv om pensum vil være basert på samme kunnskapsbase. IMBA skal ha et eierskap til det faglige innholdet i utdannelsen. For Norges del vil studiet være basert på Geilo i Hallingdal. Hallingdal er en region som satser knallhardt på stisykling i årene fremover, og har allerede et stort stibyggermiljø.
– Studiested Geilo er planen på nåværende tidspunkt. Vi vil tilby det digitalt så man vil ikke være låst til å flytte dit. Fagskolen er flink til å legge opp fleksible studier. I en tid som dette er det jo mer aktuelt enn joen gang, sier Jensen.
Utdanningen som kommer vil være på 30ECTS, og tilsvare et semester med fulltidsstudier, som kan gjennomføres både som heltids- og fulltidsstuide.
Studiet er bygget på tre moduler; «Stier i samfunnet», «Planlegging, design og drift av stier», og «Stibygging». Wraae Jensen presiserer at dette er en spesialisering, og at det i all hovedsak er rettet mot dem som enten har relevant erfaring eller utdanning fra før.
– Dette er designet for dem som har god erfaring med stibygging fra før eller utdanning innen maskin eller skogbruk, og vil bygge på en allerede grunnleggende kompetanse, sier Jensen.
– Er dette for å sile ut søkerne?
– Målet er å få flinke stibygger ut i den andre enden med gode grunnleggende ferdigheter. Mange ferdigheter får man i andre retninger som anlegg, maskin, skogsbruk, eller anleggsgartner. Derfor har vi valgt en konsentrert spesialisering.
– Hvis man synes dette høres interessant ut, men ikke har noe erfaring fra før, hva tenker du man bør gjøre?
– Man bør begynne å bygge sti, og få noe erfaring. Kanskje engasjere seg frivillig. Gjerne i sykkelklubb eller NOTS-lokallag, og da engasjere seg i bygge og vedlikeholdsprosjekt som måtte være i disse miljøene. Et fint sted å begynne er jo å melde seg på et stibyggerkurs. Nå bør man bruke tiden smart. Man vil trenge tiden. Vi legger opp til at man i utgangspunktet bør ha 5 års erfaring hvis man ikke har noe annet relevant i bunnen fra før, sier Jensen.
Han presiserer også at dette vil være en stibyggerutdannelse, ikke sykkelstiutdannelse. Med økende trykk på naturen er tilrettelegging et stadig oftere aktuelt tema.
– Norge trenger fagpersoner innen stibygging generelt. Mange har kanskje tenkt at vi bare driver med sykkeltilrettelegging, men det stemmer ikke helt. Det er et løpende informasjonsarbeid vi må holde på med. Noen har kanskje trodd at stibygging bare handler om berms og gaps, men det er ikke så enkelt. Vi har en stor utfordring knyttet til bærekraftig forvaltning av stier i Norge – og denne utfordringen har bare økt under koronapandemien, hvor alle søker ut i naturen. Skal vi løse denne utfordringen kan vi ikke låse oss til bare én brukergruppe når vi skal bygge bærekraftige stier. Den profesjonelle stibyggeren kan bidra til å forstå brukernes behov, og velge rett tiltak avhengig av plassering og naturtype. Det er en grunn til at stibyggerne bruker krafse på tradisjonelle turstier på Golsfjellet og gravemaskin i heisbaserte flytetier på Geilo, for å nevne noe, sier Jensen.
