Ideen til denne turen ble født etter en reportasjetur sammen med Kristoffer Kippernes. Samtalen gikk løst om fatbike og tursykling, og vi var begge enige om at dette er fullt mulig uten fatbike. En artikkel i Terrengsykkel om området rundt Mår, et område hvor jeg var på fottur i 2011 og har hatt lyst til å besøke igjen, gjorde at vi valgte denne ruta.
Jeg er eksepsjonelt glad i å dra på tur utenfor sesong, derfor falt valget på oktober måned. Langs ruta fra Rjukan til Jønndalen ligger det flere selvbetjente DNT-hytter som vi benyttet oss av. Når planleggingen begynte, var vi fire, kanskje fem stykker, som skulle bli med på tur. Vi endte opp med to - det er jeg glad for i ettertid. Det hadde meldt snø, og allerede i Rjukan så vi at det hadde regnet. Og jeg er sikker på at vi begge to, der vi stod på toppen av Krossobanen, vurderte å snu allerede da.
Etter et par timer opp på vidda hadde vi snødrivet i ryggen, men fytti rakkern hvor vakkert landskapet var. Man føler seg liten når man blir omfavnet av tjukk tåke med mindre enn én kilometer sikt. Etter Kallhovd begynte det å snø tjukke filler og ethvert normalt menneske hadde snudd og dratt hjem. Men ikke vi, jeg var så utrolig glad for å komme meg på tur i fjellet igjen. Bare det å se dyrelivet og det å komme så tett på en snøugle gjorde at det bruset inni meg og det var nesten verdt all dyttingen av sykkel. Fjellene rundt oser av villskap å denne tiden av året.Motivasjonen i en slik tur ligger hverken i å være tøff, eller å utfordre grenser - men å oppleve naturen i overgangen fra høst til vinter.
Så med dette håper jeg at bildene under kan være til inspirasjon for å komme deg på ut på tur!
For flere av Thomas´ bilder, sjekke Facebooksiden hans.
HJEMMELAGD: Hjemmelaget granola med kokkos og honning.
DET OBLIGATORISKE PAKKEBILDET: Det ble litt vekt i sekken.
DEN MAGISKE TIMEN: Avreise før soloppgang. Utenfor Drammen fikk vi denne soloppgangen i ryggen.
HEIS TIL TOPPS: Vi brukte Krossobanen for å komme oss opp på vidda.
UTPAKKING FØR START: Alle bagasje må taes av syklene før man går på.
OPP I TÅKA: Utsikt fra Krossobanen mot Rjukan.
USIKRE UTSIKTER: Av gode grunner var vi skeptiske, det var meldt både minusgrader og snø.
SOM FORVENTET: Vel avgårde på turen fikk vi bekreftet våre mistanker om været.
KALDT OG VÅTT: På vei mot Kalhovd og Mår. Vi valgte feil skotøy og er allerede våte på beina.
SKYMT: Tåkete omgivelser på fjellet.
FLAKS? Temperaturen lå rett rundt null grader den første dagen, vi var heldige og hadde vinden i ryggen.
RIVERCROSSING: En av flere elver vi måtte komme oss over.
VERRE OG VERRE: Snøværet slår inn for fullt.
VED GODT MOT: Knut hadde heldigvis godt humør uansett vær.
VÅTT: Utover kvelden ble det fuktig. Skoene var gjennomblaute...
REDDENDE ENGEL: det var greit med selvbetjent DNT-hytte
VARME: i skrotten etter en lang dag ute gjorde seg.
KLART FOR TØRK: Det var digg å endelig ta av seg våte sko
TURKAMERAT: Snøen ventet på oss neste dag
KLAR TIL DYST: Det blir lite tid til vask og vedlikehold av syklene på slike turer.
KALDT: Vi opplevde flere ganger at det iset på bremseskivene
SPOR I SNØEN: På dette føret hjalp det ikke med myk gummi. Snø og vann gjorde stien usedvanlig glatt.
BORTE? Over fjellet fra Kalhovd til Mårbu var det tåke, på kanten til whiteout.
20 SEKUNDER: En av de veldig få nedkjøringene vi fikk nyte. Her på vei ned til Mårbu.
ENDA EN ELVEKRYSSING: Vi kom oss over uten for mye mas.
LYSPUNKT: Lunsjen er viktig. Knut hadde fylt sekken med fruktnøtt.
SJELDENT SYN: Og jammen fikk vi se en snøugle!
SHAKEN: Forfriskninger ble bragt med helt hjemmefra
NOT STIRRED: Det smakte godt med en velfortjent øl fremme på neste DNT-hytte.
SIKKER PLASS: Mårbu ligger rett utenfor Hardangervidda Nasjonalpark og har en sikkringshytte som fungerer som selvbetjent hytte utenfor sesong.
BARE SÅVIDT: Vi var oppe 06:30 hver dag i håp om et glimt av soloppgangen. Her viser sola seg såvidt over Austre Hettehove.
ESSENSIELT: En god kopp med kaffe for undertegnede. Aeropressa fikk bli med på tur.
GOD START PÅ DAGEN: Utsikten fra Mårbu.
DET NÆRMER SEG: Solheimstulen, turens endelige mål i Jønndalen.
ENDELIG: På vei mot Solheimstulen fikk vi relativt greit vær.
BRUDDSTYKKER: Hele turen var preget av små segmenter med fantastisk bra sti som endte i busk,myr eller stein.
MYE DYTTING: Siste del ned til Jønndalen var en lang og fin nedkjøring. Utenom det tok vi pushbike til et nytt nivå.
BARE RESTEN IGJEN: Knut venter på bussen som skal ta oss tilbake.
For flere av Thomas´ bilder, sjekke Facebooksiden hans.
