Opplysningskontoret for Terrengsykling ble etablert i vinter, og har som mål å utvikle retningslinjer for bærekraftig utvikling av terrengsykling i Norge.
Organisasjonen er et felles prosjekt mellom flere av de store destinasjonene som nå ønsker å utvikle stisykling som et reiselivsprodukt, og har med Innovasjon Norge som medlemmer i styringsgruppa samt at de er i dialog med NOTS.
Hva skal opplysningskontoret drive med?
– Tanken bak Opplysningskontoret for Terrengsykling er at i stedet for at alle sitter på sine konsepter, ønsker OFT å utvikle felles retningslinjer for næringen, tiltak som vil gjøre det lettere for syklister på alle nivåer å få gode opplevelser på terrengsykkel. Alle skal ikke starte fra scratch, men i stedet ta i bruk eksisterende rammeverk. Det tror jeg er helt avgjørende for at reiselivet kan jobbe effektivt og at vi som nasjonal næring får en helhetlig fremtoning mot kundene. Av konkrete prosjekter blir det da å finne ut av hva som er de felles utfordringene, forklarer Lars Wraae Jensen, som passer kontorpulten i OFT.
Les også: Fagdag om bærekraftig sykkelturisme
Hvordan finansieres OFT?
– Vi har fått en del midler, sju millioner over tre år, som er utgangspunktet for at vi kan gjøre noe i det hele tatt. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet er største bidragsyter til OFT med 3,7 millioner kroner. Destinasjonene i Hallingdal, Valdres og Trysil, fylkeskommunene i Hedmark, Buskerud og Oppland, samt privat næringsliv bidrar samlet med tilsvarende beløp.
Les også: Nesbyen får 300.000 til stibygging
Hva er OFT og hva skal dere gjøre?
– Vi skal ikke bruke disse pengene til å bygge x antall kilometer på Geilo eller Nesbyen eller i Trysil. Det ville jo ikke komme andre enn akkurat den destinasjonen til gode. I stedet fokuserer OFT på å bygge opp nasjonal kompetanse rundt bærekraftig stibygging, og målet er at man på sikt skal kunne utvikle en rekke anbefalte retningslinjer for bransjen. Kompetanseoverføringen skjer bla. gjennom stibyggerskoler, og mentorforløp mellom lokale krefter og internasjonale stieksperter, sier Jensen.
Han trekker fram at organisasjonen allerede har kommet i gang med flere spesifikke prosjekter: Nasjonal standard for skilting, formelle krav og retningslinjer for guiding, og retningslinjer for servicenæringen på steder som vil markedsføre seg som sykkeldestinasjoner, er noen av dem.
Saken fortsetter under
Stien "Skurfen" som åpnet på Geilo i august er et eksempel på et tilbud som fenger for både ferske og erfarne stisyklister. Foto: Paul Arthur Lockhart
Les også: Stor interesse for stisykling som produkt
Nasjonal standard for skilting
Det ene er et prosjekt med å utarbeide en nasjonal skiltmal for terrengsykling. Dette arbeidet ble startet av Trysil i fjor.
– Det eksisterende skiltmalene er utviklet for saktegående friluftsliv, og egner seg ikke så godt for terrengsykling. Vi jobber nå med å finne et skiltdesign som skal bli en felles nasjonal standard for terrengsykkelløyper i Norge, sier Jensen.
Guiding inn i ordnede former
Et annet tiltak organisasjonen jobber med er å få på plass formelle retningslinjer for guiding.
– Det skjer mye innen terrengsykling i Norge for tida, og mange bygger opp konsepter rundt guiding. Men nå er det fritt fram for alle å kalle seg guide og drive slik virksomhet, sier Jensen, og forklarer at det er en fordel for både syklister og guider at guidene har et formelt system i ryggen.
– Nå er det jo ingen krav til hva guidene må kunne, og hvilket ansvar de har. Vi trenger et rammeverk som gjør at vi får guider med formell kompetanse og utdanning, sier han.
Her samarbeider OFT med IMBA og «European Organisation of Mountain Bike Instructor-Guides», som er basert på den franske og den sveitsiske utdannelsen og jobber med å få på plass et felles europeisk pensum på dette.
Les også: Internasjonal pris til Trysil
Saken fortsetter under
Gullia i Trysil består av 13km bærekraftige stier og mer er på gang før Trysil Bike Arena er ferdig utbygget. Foto: Svenn Fjeldheim
Service som holder mål
– Når det gjelder servicetilbudet for syklister er det mye å gå på i Norge. Vi har hatt konsulenter fra Sveits på besøk, og selv om de mener at det er mange piler som peker oppover for regionen, men også noen som peker nedover. Hallingdal har for eksempel utrolig mye fine stier, og mye flotte opplevelser å tilby syklistene, men konsulentene var svært kritiske til stiene i forhold til tåleevnen og vanskelighetsgrad for volumsatsing. Derfor må det investeres tungt på dette området framover. Det finnes god infrastruktur med tog og buss og hoteller i Hallingdal, men verken transportselskapene eller hotellene er godt tilrettelagt for syklistene. De er en gruppe som har en del egne behov som må ivaretas for at en destinasjon skal være attraktiv, og her har vi noen utfordringer. Skal du gå ut og markedsføre deg som en terrengsykkeldestinasjon, må du ha et servicetilbud som holder, sier Jensen, og forklarer videre:
– Det handler blant annet om å kunne tilby sykkelvask og klesvask, matpakker til frokost, muligheter for å oppbevare sykler inne i låste arealer og på skikkelige sykkelstativer. Det er viktig at servicenæringen opplever dette som noe det er verdt å satse på, og vi ser starten på dette, sier han.
Les også: Gir syklistene sin egen base
Saken fortsetter under
Nesbyen Bed and Biking skal bli syklistenes egen base i Hallingdal, med alle fasiliteter syklister forventer på en sykkeldestinasjon. Foto: Ove Grøndal
Kompetansesenter
– Det vi i Opplysningskontoret for Terrengsykling bruker aller mest av ressursene våre på, er å bygge opp nasjonal kompetanse, spesielt på det å bygge stier, sier Jensen.
– Kompetanse rundt stiutvikling er det aller viktigste. Du kan lage så mye fancy servicetilbud du bare vil, men du må ha bra stier for at folk skal komme, forklarer Jensen, og trekker fram at det er stor forskjell på å bygge stier for en liten gruppe entusiaster og det å etablere et kommersielt tilbud.
– Stibygging har lenge vært definert og utført av en gruppe entusiaster, men det er stor forskjell på dere nivå og nivået på gjennomsnittlige turister, og ikke minst trafikken, sier Jensen.
Les også: Flytstier og veldedighet
Han trekker fram at til forskjell fra et lokalt tilbud til en håndfull entusiaster, må en destinasjon ha et nettverk av stier som tar hensyn til alle. Dessuten er det flere viktige krav til stiene på en destinasjon. De må tåle langt mer bruk enn det entusiastene og nisjebrukerne har utsatt stiene sine for. Det er forventninger til at stiene er i god stand og det må noen ha ansvar for, og alle slike faktorer er forhold som en destinasjon må tenke på når de vil utvikle stisykling som et produkt. Det trengs gode planer før en setter i gang, et klart konsept og omfattende kartlegging.
– OFTs rolle i dette er å etablere ekspertkompetanse i Norge, slik at vi har et eget økosystem av ressurser i Norge. Nå jobber blant annet Hallingdal tett med IMBA, mens Trysil har knyttet til seg Bike Solutions fra Frankrike, og da er det viktig at vi får kompetanseflyt mellom det de erfarer på sine prosjekter. Slik kan vi bygge opp vår egen kompetanse lokalt og nasjonalt, og i fremtiden bygger opp norsk kompetanse på høyt internasjonalt nivå, sier Jensen.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
