Jentecampen gikk fra fredag kveld til søndag, og rakk over mye pensum i felten, både teknikk og mekking.
– Lørdag startet vi med skikkelig bootcamp. Da måtte vi sykle opp til de stiene vi skulle sykle, så vi fikk en time god oppvarming. Men det var helt utrolig fine stier der oppe. Stina (Bondehagen) hadde rekognosert litt dagen før samlingen, og funnet et helt perfekt lunsjsted til oss. Så vi syklet dit, og spiste på en fjellhylle med helt fantastisk utsikt, sier Linn Cecilie Mæhlum, som er koordinator for samlingen.
Men instruktør Bondehagen hadde flere hensikter med valget enn utsikten. Stedet var et eldorado for teknikktrening, både for ferske og drevne stisyklister, så jentene herjet i terrenget rundt fjellhylla til det var på tide å tenke på middag.
Les også: – Mange strever unødig mye
Saken fortsetter
Intruktør Stina Bondehagen (foran) viste vei til lørdagens treningsterreng, og det var verdt slitet, sier Linn Cecilie Mæhlum (like bak), som er en av initiativtakerne til jentecampene. Foto: IVRIG
Skal skape miljø
For IVRIG-jentene er det viktig at jentecampene ikke bare er en mulighet til å lære seg sykling og mekking, men at arrangementene også bidrar til å bygge et miljø blant jenter som sykler. Jentecampene startet nemlig med at Mæhlum, som har bakgrunn fra skikjøring, begynte med stisykling, og ønsket seg flere å sykle med.
– Det er jo ikke så mange jenter som sykler utfor og sti, og jeg ville gjerne ha flere å sykle med. Vi har arrangert jentecamper på ski før, og tenkte hvorfor ikke på stisykling? Så det gjorde vi, og det funka, sier hun.
Saken fortsetter under
Litt latmannsliv var det også tid til mellom slagene, og påfyll trengs på en lang dag. Foto: IVRIG
Les også: Har funnet formelen
Dette er andre sesongen med jentecampene i regi av IVRIG. I fjor ble det kjørt to samlinger i Hafjell. I år videreførte IVRIG jentecampene i Hafjell, og utvidet også tilbudet med stisykling på Ål. Med mer sti og ingen heis var Mæhlum spent på hvordan skjema og pensum ville fungere.
– Tilbakemeldingene fra helga er strålende i hvert fall. Det er alltid litt spennende når det er nytt opplegg, nytt pensum og nye stier, og det var nye stier for oss også. Men vi fikk veldig god hjelp fra Knut Myking og gutta på Ål. De kjørte oss opp til der vi skulle sykle på søndag. Da syklet vi der Hillbilly Enduro gikk i sommer. Det var nok litt voldsomt for noen, men alle kom seg ned, sier Mæhlum, og legger til at hun selv skulle hatt flere runder i løypa før hun hadde følt seg helt hjemme der.
Les også: 6km ny løype til Hillbilly Enduro
Saken fortsetter under
Stiene på Ål har utfordringer for alle, både de ferske og de drevne. Foto: IVRIG
Mindre grupper
– Vi var en enda litt mindre gruppe her enn vi er på Hafjell. 12 deltakere var helt ideelt for stisykling. Da blir alle sett, og Stina er veldig flink og kjempesterk på teknisk sti, men det kreves mer av instruktørene når det skal sykles både oppover, bortover og nedover. Og med 12 stykker fylte vi opp hele pensjonatet, sier Mæhlum, og legger til at selve pensjonatet var en opplevelse i seg selv.
– Det var som å bo i en annen tid. Pensjonatet hadde stor drift fram til 1970-tallet, og den nye driveren har latt alt være som det var, med gamle bøker og bilder og servise og møbler. Sengene var også gamle men veldig gode å sove i, med sånne tunge dyner som gjorde at du nesten ikke hadde lyst til å stå opp om morgenen, sier Mæhlum.
Årets siste jentecamp kjøres i Hafjell helga 6.-8. oktober, som også er siste helga Hafjell Bike Park er åpen for sesongen.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
Stine Danielsen ordnet seg dessert. Selvbetjening. Foto: IVRIG
