Her forleden falt jeg ut av kanoen. Jeg tippet rundt og alt gikk slow motion. Livet til smarttelefonen gikk i revy, ånei – alle appene som jeg ikke kan oppdatere lenger. Livet ble litt mindre stressende. Nøyaktig 15 apper mindre stressende. Jeg fikk tak i en vanntett telefon som var sms -og anropskapabel, men ingenting mer. Martine ringte meg - roadtrip var et faktum.
Nesbyen
Vi møtes ved Trytjejern mandag kveld. Det blir kveld fordi jeg ikke har smarttelefon. Jeg har ikke eid en bil på 10 år, følgelig har jeg ikke fulgt med når jeg har vært passasjer oppover Hallingdalen. Jeg trodde jeg kunne veien, og svingte inn i riktig dal. Men når jeg havner i krysset ved Numedal hvor jeg kom ned når jeg gikk tur over Blefjell ifjor, skjønner jeg at jeg har rotet meg opp feil dal. Det blir derfor en ufrivillig omvei via Rødberg og over fjellet.
Jeg får alltid assosiasjoner til Mikkjel Fønhus sine historier når jeg står her og beskuer åsene. Flere av historiene er oppdiktet fra Vassfaret. Jeg åpner en Halling, og glor mot det som snart skal bli stjerneklar himmel. Ingenting er bedre enn overnatting ute i naturen kombinert med sykling.
Neste morgen dytter vi syklene opp mot Klevarudnatten. Herfra er det utsikt over hele Nesbyen. Martine er spent på nedkjøringen, hun har nettopp hatt en kneskade. Nedkjøringen er en klassiker og til tider bratt. Plutselig hører jeg en lyd man ikke skal høre når man sykler – etterfulgt av fjåsete latter. Martine har dratt på eventyr over styret, og sykkelen ligger opp ned i buskene.
Ål og Torpo
Foran meg har jeg et gammelt stamphus. Det er bekmørkt idet jeg trår inn i steinrommet. Det første jeg skimter i mørket er en feit edderkopp som kryper inn i steinveggen. Jeg lar historien om edderkoppene ligge til neste dag, slik at turfølget ikke skal få panikk og flykte på nye eventyr. Elven lager et voldsomt brus og jeg lurer litt på om jeg kommer til å få sove.
Neste morgen, mens kaffen holder seg varm i lifeventure-termokoppen ser jeg på sykkelen og gleder meg over dagens stivalg, Torpo. Det var ifjor på Hillbilly Høkkfest at jeg syklet på Torpo for første gang. Med vanvittige minner fra nedkjøringene, og ingen muligheter for å få med meg Høkkfesten i år, var det helt naturlig å dra tilbake for å sjekke om jeg ikke drømte de fantastiske stiene vi dundret nedover.
Jeg drømte ikke. Stiene er der fortsatt, og de fremprovoserer hyl som man kun trodde en 14-åring i stemmeskiftet kunne fått frem. Det blir etterhvert tomt for bremsebelegg. Og jeg som var så skråsikker på at jeg hadde bremseklosser med meg! Det hadde jeg ikke, eller det var feil klosser.
«Hei, har du klosser til M615?»
«Joda, la meg se. Ja, det har jeg» - sier en meget engasjert ung mann på sportsbutikken i Ål.
Når man camper ute prøver jeg å unngå oppvasken. Dermed består middagen av wraps. Kok ris eller quinoa, og varm opp wraps i stekepannen. Tilbehøret består av røkt ørret, tomater, avacado, oliven, salat og sweet ray's barbequesaus. Sunt er det også.
Oppholdet i Hallingdalen avsluttes på Gol. Navara'n snirkler seg oppover en kronglete fjellvei som til tider er meget spennende. Vi sykler grusvei innover fjellet og tilslutt skimter vi Hemsedal. Herfra slenger vi gummien ut på Skaraåsen rundt og følger den nedover mot Skjenstien. Stien er jevnt over fantastisk singletrack, kun avbrutt av noen gjørmepartier. En verdig avslutning.
