Brattbakken

Hvor er Brattbakken?

Vel - hvis du ikke er fra Nesodden, så er det enkelt; når du står i Oslo og ser bort på Nesodden og ser en opplyst alpinbakke vinterstid? Det er Brattbakken. 

Man kan kanskje ikke bruke ordet «alpint» om Nesodden, men høydeforskjeller er det da. Og resten av terrenget tatt i betraktning, klinger navnet Brattbakken ganske godt for anlegget. 

Et tilbud til nærmiljøet

Sykkelprosjektet i Brattbakken drives av Nesodden sykkelklubb, og løypene er bygget dels på dugnad, og dels betalt arbeid. Erik Ramstad i klubben har vært en aktiv pådriver for prosjektet helt siden starten i 2020. 

– Kommunen initierte til dels selv, og bet ganske fort på kroken når idéen og tanken om å skape et anlegg her kom på banen, sier Ramstad. 

Kommunen eier både grunnen og heisen. Sykkelklubben brukte rundt en halv million oppsparte midler, og 450 000 kroner fra Sparebankstiftelsen til å gjøre ferdig første fase. 

– Vi har ikke noen ambisjon om å bli noe nytt Trysil her ute. Vi driver og prøver og feiler litt, vi vil bare skape gode sykkelmuligheter i nærmiljøet, sier Ramstad. 

Med en velvillig kommune og stor dugnadsvilje, har den lille skiheisen nå tilrettelagt for sykling i to løyper; én maskinbygd blå flytløype, og en rød skogsløype. Det er verken mange kilometer eller høydemeter, men et lokalt tilbud. Neste prosjekt på lista, er en svart løype for å utvide tilbudet litt mer til dem som vil ha større utfordringer. 

Anlegget har rullet forsiktig i gang i løpet av september 2022 med noen prøvekvelder, og så langt har tilbudet blitt godt mottatt. Planen er å holde åpent ut oktober på søndager, og gjøre seg noen erfaringer, forteller Ramstad. 

OSLOFJORD: Med utsikt til Kiel-ferga kan du sykle fine stier i Brattbakken Sykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

August Ohm, Adrian Ingeberg og Jens Eek Holter er blant de ivrigste syklistene og bidragsyterne i den nye sykkelparken. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

KOMPISGJENG: Når Jens Eek Holter (fremst i bildet) og Adrian Ingeberg ikke graver i Brattbakken, sykler de. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Dugnad og arbeid

Mye er gjort på dugnad, og noe er betalt arbeid. Den blå løypa er det Adrian Aakre som har ledet arbeidet med. Han jobber som stibygger til daglig, og har tatt med seg jobben hjem til Nesodden hvor han er fra, og motivasjonen til å skape et heisanlegg er stor. 

– Jeg ville at løypa skulle være morsom for dem som sykler ganske mye, men også for dem som ikke har sykla noe særlig før. Så var det også et mål at den skulle fungere med firehjulinger, så da måtte vi bygge en del mer fall enn man pleier å ha i blå løyper. Det er mange kuler og hopp her, men alt kan rulles, sier Aakre.

Anlegget skal være slik vi har lyst til å ha det

På de unges premisser

I byggeprosessen har de unge blitt tatt på alvor. Erik Ramstad sier det var et premiss for anlegget, siden det skal være for de unge. Det setter Adrian Ingeberg pris på: 

– Vi føler mer tilhørighet når det blir sånn. Anlegget skal være slik vi har lyst til å ha det, og det har det også blitt, med mange hopp og doseringer. 

Jens Eek Holter og August Ohm, begge 15 år gamle, bor heller ikke langt unna. De synes det er fett med utforsykling, og bruker mye tid både i Drammen, Trysil og Hafjell for å sykle heis. Nå har de fått et etterlengtet tilbud ganske mye nærmere. 

– Det er ganske digg å ha et sånt anlegg bare fem minutter unna. Da trenger vi ikke å involvere foreldre for å kjøre oss noe sted, sier Jens. 

Det vet også foreldrene å sette pris på. Denne søndagen har Aleksander Larsen Lund tatt på seg en heisvakt. 

– Det er veldig bra å få et anlegg så nære. Sønnen min drev med motorcross før, og da ble det veldig mye kjøring med bil. Når han ble lei av det, begynte han med sykling, så da tenkte jeg det var en fin ting å melde seg som frivillig her.

All høyden du trenger

Hvor mange høydemeter trenger du for å ha det moro? Skrekkelig lite, skal det vise seg. Fra heisbua til siste heismast er det rundt 80 meter. Akkurat som i Kjerringåsen, som også baserer seg på en enkel skålheis, har syklistene klart å utnytte høydemeterne godt. Og selv om Brattbakken ikke har et like stort løypetilbud som Kjerringåsen helt ennå, er det plenty moro man kan ha her. 

NYTT LIV: Brattbakken på Nesodden har fått seg en seriøs oppsving i sommerhalvåret med egen sykkelpark. Foto: Kristoffer H. Kippernes.

Vi får henge på Adrian, Jens og August, og setter utfor den blå løypa. Litt forsiktig den første runden for å få litt følelse med hoppene, og så en ny tur hvor det føles litt tryggere å dra på. 

At de tre foran meg har brukt mye tid her oppe, skjønner jeg fort. De treffer hver sving med millimeterpresisjon, og tar sjanser som man bare tør ta hvis man kjenner en sti skikkelig godt. En tur ned den blå løypa tar bare et par minutter, men er til gjengjeld fullpakket med moro. 

Noe for alle

Sola steiker bra til å være en septemberdag, og syklister i alle aldre har tatt turen til Brattbakken den samme dagen som Terrengsykkel. Her er både små barn med 24-tommer hjul og syklister i sin beste alder i skjønn forening. Det har også vært noe av målet, forteller Erik Ramstad. 

– Anlegget har blitt veldig godt mottatt. Vi har vært i dialog med Sunnaas Sykehus, siden de bruker anlegget om vinteren for sitski var de interessert i å kunne bruke anlegget til firehjulinger sommerstid. Og noe av det beste her synes jeg, er å se at dette anlegget også fanger opp dem som ikke nødvendigvis er medlemmer i sykkelklubben, eller som blir fanget opp av organisert idrett. 

En siste tur? 

Den nye sykkelparken er neppe bare interessant for dem som bor på Nesodden. Oslo-syklister må som regel trekke mot enten Drammen Bike Park, Hafjell Bike Park, Trysil eller nevnte Kjerringåsen. Med Brattbakken får hovedstaden plutselig et mye nærmere tilbud.

– Båten tar jo bare 20 minutter over, og så kan man sykle noen kilometer hit. Noe av det fine med dette anlegget er jo at man kan sykle mange fete stier på Nesodden, og så avslutte med noen turer i heisen, sier Erik Ramstad.

– Rekker vi en siste tur, eller?

Jens, August og Adrian er gira på å få inn mest mulig sykling. Og vi rekker akkurat én siste tur. Når vi kommer ned, må heisvakt Aleksander ved heisen trykke på stopp-knappen for denne søndagen.

Men for en som bor i Oslo til daglig, går det helt fint. Brattbakken er bare en båttur unna.