Praten foregår inne på klubbhuset til Romsås IL, og akkurat hvor vi befinner oss er Rune opptatt av å få frem:
– Vi er i Grorudalen, vi er på ett av de mest stigmatiserte stedene i hele Norge faktisk. Og det er klart, vi har utfordringer i området. Sånn at vi som jobber i nærmiljøet, i Romsås IL, i frivillig sektor i det hele tatt, i bydelen og så videre, vi jobber jo selvfølgelig for å løfte Romsås, bli kvitt stigmatiseringen. Og min personlige mening er i alle fall at da må vi bruke ordet Romsås i alle positive settinger vi kan.
«Desperado»
Hvordan stier får navnet sitt i sykkelmiljøet, varierer fra sted til sted.
Men alle stiene i området rundt Røverkollen, har en klar røver-referanse, i følge Rune.
«Outlaw, Røverhulestien, Pøbel, Skurken og Banditten.»
Og det er stien «Desperado» som har fått mest bearbeiding denne vinteren.
Vi svinger av grusveien som går opp til tårnet på Røverkollen, og blir umiddelbar kasta ut i ei hopp- og doseringsløype som nesten er en bikepark verdig.
Tilrettelegging av vinterstier er ikke nytt - slikt finnes både i Drammen, Alta og Lillehammer. Men Rune har funnet sin egen lille bikepark-vri, med hopp og doseringer.
Arbeidet med å preppe stier er tungt.
Og tidkrevende.
– Sist uke var jeg ute torsdag, fredag og lørdag. Men for meg er det sånn: enten så er det sykkelføre, eller så er det preppeføre.
En miks av truger i forskjellige størrelser, og mye prepping med spade.
Høye kneløft og kraftige tråkk med trugene i en fart som Rune omtaler som «én kilometer i timen».
Så hvor i all verden kommer motivasjonen fra til å stå ute i skogen time etter time?
– Det finnes ikke noe tilrettelegging for hopping i Oslo. Skal vi ha det så må vi ut på vinteren. 90 prosent av min hopptrening har vært på snø.. Det er jo et sånn kunstnerisk aspekt ved det også. Den kreative prosessen, fra å komme til et sporløst, snødekt skogslandskap, visualisere linjer, hopp og andre elementer, lage det med egen kraft og til slutt, etter langt om lenge få syklet det, er en veldig givende prosess.
Han tar en kort tenkepause:
– Jeg legger ned masse hardt arbeid. Måke våt snø og tråkke.. vått overalt. Det blir borte. Og med det så åpner du opp muligheten for å lage noe nytt neste år. Jeg synes jo det er gøy det her. Hvis ikke hadde jeg ikke gjort det. Først og fremst tror jeg, så ønsker jeg jo å bare spre vintersykkelgleden. Det er så kult. Og det er for meg helt uforståelig at ikke flere av terrengsyklistene har oppdaget det.
Selv om han har bikka den berømte 40-årsgrensa, har han på ingen måte sluttet å leke.
Den svære kabelsausen rundt styret på sykkelen?
– Jeg vil lære meg barspins - det er ikke for sent ennå.
Rune flyttet til Romsås i 2014, og han minnes at det var folk som syklet sti på vinteren der allerede da. Han begynte selv også, og gradvis begynte interessen for å forme snøen han syklet på, å utvikle seg.
– Jeg fant et bilde på Instagram fra 2018 hvor jeg hadde tatt opp dette med shaping hvertfall. Og så i fjor lagde jeg en hel løype med litt hopp og doserte svinger og noe. Det funka greit, men den lå på et litt dumt sted kanskje. Den fikk litt lite trafikk.
Så på slutten av vinteren i fjor, da kom jeg på at - «neste år, da skal du i Desperado».
Som sagt, så gjort. Når Terrengsykkel er på besøk, anslår Rune at han har lagt ned rundt 50 timer så lang denne sesongen.
Der kanskje andre drømmer om en kald og fin vintersesong, vil Rune helst ha litt av begge deler. Det mest ideelle er å få shapet stiene i mildvær, etterfulgt av en kuldeperiode.
Og siden flere enn bare syklister bruker stiene, har han også andre planer:
– Jeg har begynt å ordne en liten bålplass, bare gravd til litt snø et sted hvor man kan sitte og ta en pause. Det er jo et veldig viktig aspekt, det å få flere ut i naturen.
Når det kommer til stykket, så er mye av motivasjonen til Rune det han opplever når andre sykler stiene han har preppet.
– Det er den største gleden. Det å kunne glede andre. Fett å bli glad selv.
Men det å kunne få andre til å rope i skogen... altså hallo.
Det er stort altså.
Sykle selv?
Stien «Desperado» som er omtalt her, ligger på Røverkollen, Romsås i Oslo.
Du kommer deg enkelt hit med t-bane, buss eller bil.
Et bra utgangspunkt er Romsås kirke. Herfra går det en grusvei som tar deg opp til masta på Røverkollen. Herfra finner du fete stier både sommer og vinter
«Desperado» er cirka en kilometer lang, og går for det aller meste nedover, til Romstjern. Herfra kan du sykle rundt igjen, og opp til Røverkollen.
Det er også flere andre opptråkkede stier fra toppunktet.
Røverkollen er et populært utfartssted både sommer og vinter, så husk stivettreglene og vis hensyn.
Ta hensyn vil vær og føre om vinteren - er det mildt og løs snø blir det både tungt å sykle, og du setter dypere spor på stiene!
Kristoffer var journalist og fotograf i Terrengsykkel fra 2010 til juli 2024, og er forfatter av boken Stisykling i Norge.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Terrensykkel,
Fri Flyt, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Terrengsykkel.no skriver om gode sykkelopplevelser og er det naturlige startstedet på nett. Terrengsykkel.no gir deg inspirasjon til å sykle mer, finne nye stier og holder deg oppdatert med grundige utstyrstester.
