Følg stien fra Hestehullet. I begynnelsen er det litt myr, så går stien oppover. Stien deler seg først og den til høyre ser mest innbydende ut, men den kan ikke anbefales annet på en tørkesommer, men da er den fin. Den er nemlig en lysløype, og den går i myrhøl hele veien.
Ta stien som går opp til høyre, den blir bare brattere og brattere, og de fleste må nok måtte bære litt. Når blåstien deler seg i to velger du den til høyre. Herfra er det bare å tråkke på, pass bare på myrbekken som krysser stien , den er nemlig fordømt dyp!
Når terrenget begynner å gå nedover igjen er det en flott nedkjøring gjennom en ur. Her hadde jeg min første sykkelorgasme, da jeg i 94 fant ut at det bare var å suse på ned med udempet sykkel!
Tilslutt ender stien ned på grusveien ved Ødegården.
