Skogsområdene rundt Oslo er store.
Innenfor relativt liten aksjonsradius har man tilgang til utallige stier.
Et godt kollektivtilbud gjør det også mulig å ta med sykkelen på tog eller bane, og sykle hjem igjen via marka. I denne oversikten over stisykling i hovedstaden, har valgt å ta for oss de mest bynære områdene som Østmarka, Lillomarka, Nordmarka og Bærumsmarka.
Nordmarka
Nordmarka strekker seg fra byen i sør til Hønefoss og Hadeland i nord. Marka ligger i både Oslo, Akershus, Buskerud og Oppland. I denne boka har vi konsentrert oss om områdene som ligger i Oslo kommune. I øst starter Nordmarka fra Maridalen, mens den i vest grenser til Sørkedalen. Turene i Nordmarka har ofte preg av lange klatringer før du snur og sykler mer eller mindre kontinuerlig tilbake igjen ved hjelp av tyngdekraften. [I motsetning til Lillomarka som er veldig kupert og Østmarka som preges av de kontinuerlige åsene i nord-sør-retningen.
Svarttjernhøgda er høyeste topp på 717 meter, men den er nok sjelden besøkt av stisyklister. Det er også et stort antall sti- og terrengsyklister som har Nordmarka som sitt primærområde for sykling. Områdene rundt Sognsvann, Maridalen og Frognerseteren er hyppigst brukt. T-banen er vanlig utgangspunkt for turer i Nordmarka, men det er også gode parkeringsmuligheter og kort sykkelavstand fra alle steder i Oslo. Nordmarka har flere markastuer med salg av mat og drikke året rundt. Skjennungstua, Kikutstua, Kobberhaughytta og Ullevålseter er alle populære stoppesteder på sykkelturer i Nordmarka.
Her finner du forslag til stisykling i Nordmarka.
Lillomarka
Groruddalens egen skog ligger klemt mellom Gjøvikbanen i vest og Riksvei 4 i øst og er kjenne-tegnet av tett urskog og bratt og kupert landskap. På mange måter er Lillomarka en kombinasjon av Østmarkas duvende terreng og Nordmarkas steinete og bratte terreng.
Lillomarka er irrgrønn og lukket på steder og åpen og lys andre steder. Marka ser liten ut på kartet, men byr på et rikt nettverk av stier. Her kan du finne lange stistrekk som byr på god variasjon. Gamle Hadelandsvei er en eldgammel ferdselsvei gjennom Lillomarka.
Som Østmarka er også Lillomarka tidvis preget av rygger med berg opp i dagen. Dette gjør marka også egnet til sykling både under og etter regnskurer. Mot Maridalen er Lillomarka veldig bratt og med dype daler, mens den er litt rundere mot Nittedal og Groruddalen. Lillomarka har flere populære markastuer med servering som Lilloseter, Sinober, Linderudkollen og Trollvannstua.
her finner du forslag til stisykling i Lillomarka.
Østmarka
Oslos østmark strekker seg fra byen i vest og nord, mot Øyeren i øst, og Enebakk og Ski i sør. Stiene starter rett bak drabantbybebyggelsen og går gjennom alt i fra gammelt kulturlandskap til enda eldre urskog. Østmarka består av en rekke rygger og daler som alle strekker seg i nord-søraksen.
Stiene går i alle retninger, men de beste følger ryggene i nevne himmelretning. Stiene er alt fra vanlige oppgåtte turstier til gamle rideveier og stier som ble brukt under krigen for å komme seg til og fra Sverige. Østmarka har flere markastuer som er åpne for servering. Mariholtet, Sandbakken og Vangen har åpent både sommer og vinter, mens Skjelbreia holder åpent i helgene om vinteren. Skullerudstua og Rustadsaga er alternativer nærmere skogkanten.
Her finner du flere tips til stisykling i Østmarka.
Bærumsmarka
Området mellom Sørkedalen og Lommedalen, med populære turmål som Haslumseter kapell, Brunkollen og Triungsvann omtales som Bærumsmarka. De fleste starter turene sine fra Fossum like ved Oslo-grensen eller Øverland gård, noen kilometer lenger inn i Bærum kommune. Det er ingen klart definert grense over til Nordmarkas vestlige del, Krokskogen. Deler av Bærumsmarka blir også omtalt som Nordmarka, eller bare «Marka». Området er kupert og fuktig, med mye skogsdrift.
Bærumsmarka har mye stein og røtter, her trenger ikke trærne grave dypt for å finne vann. Området ligger tett på boligstrøk. Derfor har Bærumsmarka hundrevis av stier, og de aller fleste utfordrer både teknikk og kondisjon. Det finnes nesten ingen flate og lettkjørte partier, og topografien gir deg mange tekniske klatringer. Disse klatringene er også drømmestier når en sykler nedover. Området inneholder mye stein og lite hvile. Her er det uendelig mange partier som kan gi deg følelsen av å beherske sykkelen.
Stiene
Fremfor alt er stiene i Oslo gamle blåstier og deler av rødmerkede skiløyper. I Østmarka har NOTS blant annet gjort utbedringer på stien Trulsrunden. Mange stier er gamle rideveier, seterveier og gårdsveier til jordbruksbygdene utenfor Oslo. Flere av disse ble blåmerket av Friluftsklubben da friluftslivet fikk oppsving på 1930-tallet. En del av stiene har sin opprinnelse fra tømmerdriften på 1800-tallet.Tømmer ble slept til nærmeste vassdrag og fløtet til Bogstadvannet og Maridalsvannet, men skogsarbeiderne gikk til fots.
Grunnlaget for rødmerkede skiløyper ble på slutten av 1800-tallet lagt langs de gamle vinterveiene og -slepene, ofte på myr fordi det var flatt. Når man følger rødmerkede løyper kan man derfor risikere skikkelige bomturer.
Sykkelmiljøet
Sykkelmiljøet er fremfor alt mangfoldig. Mange er tilknyttet de store sykkelklubbene, om IF Frøy, SK Rye, Bærum og Omegn Cykleklubb og Lørenskog Cykleklubb. Alle har veldig aktive terrengsykkelmiljø knyttet til hver sin del av marka. I tillegg er det et stort antall uorganiserte stisyklister. Nettstedet terrengsykkel.no ble startet av entusiaster fra dette miljøet og svært mange er aktive på forumet. Oslo har også det største og mest aktive lokallaget av Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS).
Lokalt stivett
Spesielt i Østmarka har det vært mye mediefokus rundt syklister og slitasje på terrenget. Noe av dette kan skyldes at de øvrige delene av Oslomarka ikke tillates brukt til sykkelritt. Oslo har med sin befolkning på over en halv million innbyggere mye press på randsonene i marka. Derfor er det lurt å søke innover i marka, og unngå populære utfartssteder som Maridalen og Sognsvann på tidspunkter hvor det ferdes mange folk der.
Sykkelbutikker
Mange av Oslos sykkelbutikker har god kompetanse på stisykling, blant andre Letth, Torshov Sport, Sørensen Sykler, Raske Sykler, Oslo Sportslager, Milslukern, Spinn og Velo City. Flere av kjedebutikkene som XXL, G-Sport og Intersport har også gode verksteder og kompetanse.
Mer info: Det finnes mye litteratur og gode kart til Oslomarka. Søker du konkrete sykkeltips og guiding er det ingen ting som slår forumet på terrengsykkel.no.
GPS-spor til alle turene finner du på gps.terrengsykkel.no. Disse kan du laste ned og se nærmere på. Har du en GPS med kartvisning, kan du følge sporet når du sykler.
