Teknikk-guru og stisykkelentusiast Aslak Mørstad synes det er synd at Njå Bike Park på stenge, og trekker fram at slike stisykkelanlegg er spesielt viktige for terrengsyklistene i den delen av landet.
– Det er ekstremt lite naturlige stier som egner seg til å sykle på Vestlandet, så det er jo veldig kjipt for stisykkelmiljøet der borte at parken må stenge, sier Mørstad.
Han har selv vært i Njå Bike Park og syklet sammen med Gunn-Rita Dahle Flesjå, som hadde sitt eget unike treningsanlegg som en del av parken, kjent under navnet «Rio-løypa».
Miljøbyggende
Mørstad poengterer at anlegg som det i Njåskogen spiller en viktig rolle for å skape miljø og samhold lokalt.
– Sykkelparker er fryktelig viktige for miljøet. De blir et samlingssted, både for de som vil satse på konkurranser og de som vil leke, og jeg vet at terrengsykkelmiljøet hadde begynt å blomstre bra der borte i det siste, sier han.
– Her på Østlandet er slike terrengsykkelparker et fint tillegg til alle de stiene som allerede er i skogen, men der borte er det lite naturlige stier i terrenget. Det er jo derfor det er så mange av syklistene der som satser på landeveien, sier Mørstad.
Avgjørende for satsende utøvere
Mørstad trekker fram at rundbaneløyper blir stadig mer tekniske og inneholder stadig flere bygde elementer. Det var nettopp derfor lokale ildsjeler anla den såkalte Rio-løypa i Njå Bike Park: for å gi Gunn-Rita Dahle Flesjå en replika av løypa med de elementene og utfordringene hun ville møte i traséen som ble brukt i OL i Rio de Janeiro i 2016.
Den type bruk har ikke blitt mindre viktig siden terrengdronningas siste OL, og derfor betyr slike anlegg mye for de som vil satse på terrengsykling som idrett.
– Sykkelparker er veldig bra for teknikkutvikling. Når rundbaneløypene på racingnivå har flere og flere bygde elementer, må du hoppe litt og kjøre noen rock gardens før du stiller til start så du vet hva du går til, sier Mørstad.
