Det skal Vestlandsforsking finne ut av, og som en del av dette legger de nå ut en ny spørreundersøkelse. Prosjektet er bestilt av kommunene Sogndal og Luster i Sogn, samt Gloppen i Nordfjord. Prosjektet går over tre år og avsluttes i 2019. Målet er å utvikle tiltak og koordinere ferdselen i populære deler av utmarka, slik at ulike grupper kan bruke den samme utmarka.
Saken fortsetter under
Det er mange områder å sykle i Sogn. Nå vil forskerne vite hvor du har syklet. Foto: Bård Basberg
Viktig kartlegging
I vinter kjørte Vestlandsforsking en spørreundersøkelse for å kartlegge folks bruk av stiene på Kaupanger i Sogn. Blant annet ville forskerne finne ut hvor folk syklet, hvor ofte de syklet der i 2016 og om de sykler oftere nå? Hvis ja, hvorfor? Hvilke tre stier syklet de mest, og hvorfor? Derfor skal Vestlandsforsking nå finne ut hva som påvirker folks valg av sykkelområder.
– Den første spørreundersøkelsen handlet om hvor folk sykler og hvor ofte de sykler der, og hvorfor de sykler der. Sett i sammenheng med vårt tallmateriale og klikktall fra våre tellere har undersøkelsen gitt oss et faktagrunnlag for å kunne diskutere den faktiske trafikken, sier Ida Marie Gildestad, som er en av forskerne på prosjektet til Vestlandsforsking.
Les også: Vil koordinere sambruk
Må styre trafikken
I februar arrangerte Vestlandsforsking et seminar i Sogndal der de inviterte grunneiere, kommunene, syklistene, turgåerne og idrettslagene for å presentere tallene fra undersøkelsen og forskningsarbeidet så langt. Gildestad og forskerne gikk fra seminaret med et godt grunnlag for hvordan de skulle vinkle arbeidet videre.
– Konklusjonen fra debatten som fulgte presentasjonen på seminaret, var at det er behov for kanalisering av trafikken på stiene, og at vi må heve blikket og se på flere områder, sier Gildestad.
Nå vil forskerne finne ut av hvordan trafikken kan kanaliseres bredere. Derfor legger de nå ut en ny spørreundersøkelse, som i større grad fokuserer på hva som påvirker valg av sykkelområder.
– Er folk ute etter mest mulig naturlige stier, stier som gir motoriske utfordringer, stier som gir store naturopplevelser eller stier der konfliktnivået er lavt? Når vi finner ut av dette, kan vi komme fram til hvilke områder og hva slags type områder vi bør fokusere på slik at vi styrer trafikken vekk fra noen områder til fordel for andre og nye områder, sier Gildestad.
Hun er spesielt spent på hva folk svarer på de åpne spørsmålene.
– Det er interessant å se hva folk selv vektlegger når de blir bedt om å forklare sin atferd, hvordan de begrunner sine valg, og hvordan de opplever ulike situasjoner. I åpne spørsmål kan det dukke opp ting vi ikke ellers har dekket i surveyen, og vi gir på den måten syklisten anledning til å selv sette ord på sine opplevelser, sier Gildestad.
Les også: Håper å unngå stengte stier
Saken fortsetter under
Hvordan kan trafikken kanaliseres til flere områder? Foto: Bård Basberg
Overføringsverdi
Selv om svarene fra undersøkelsen i vinter og den nye spørreundersøkelsen som lanseres nå er spesifikt knyttet til henholdsvis Kaupanger og Indre Sogn, ser Gildestad for seg at analysen og funnene fra prosjektet vil kunne ha overføringsverdi til andre områder.
– Jeg tror at vår metode og caset Sogndal vil være interessant på et generelt plan. Hvilke aktører som blir involvert i en slik prosess og hva vi får av svar på spørsmål om hva som påvirker folks valg av sykkelområder, hvilke utfordringer som har vært og hvordan de har blitt løst eller behandlet, er eksempler på ting som er relevant også utenfor regionen.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
