Grunneierne vil nå innføre et frivillig vern, som vil føre til opprettelse av naturreservat med sykkelforbud i Kaupanger i Sogn. De foreslåtte verneområdene inneholder tre stier som blir brukt til stisykling innenfor et areal på nesten 12 000 mål.
Det var dette området som satte Sogn på terrengsykkelkartet for noen år siden. Samtidig er området populært blant turgåere, og grunneierne driver med hjortejakt der.
I følge en artikkel i nettavisen Porten mener grunneierne at stisyklistene er et så stort problem at aktiviteten må bort.
Nils Joachim Knagenhjelm, eier av Kaupanger Hovedgård, sier i et intervju med Porten at dialog med terrengsyklistene ikke har ført frem.
– Selv om du prøver å føre dialog med de, så lager de nye stier hvert år. Det ser jeg på som en trussel mot naturen, sier han til Porten
Les også: Stisykling sliter ikke mer på naturen enn andre aktiviteter
– Sogn Terrengsykkel er også for å beskytte naturområder for fremtiden, men vi er sterkt imot det å ekskludere syklister fra stiene uten at det er noe faktabasert grunnlag for at syklistene skulle forringe verdiene som ønskes beskyttet, sier Rickard Sundell i Sogn Terrengsykkel.
Sundell syns også timingen for verneforslaget er underlig. På våren i fjor satte Sogn Terrengsykkel opp den nyutviklede etiketteplakaten. Og etter det Sundell erfarer, innledet grunneierne prosessen med Fylkesmann for å innføre et frivillig vern på sensommeren, altså etter at Sogn Terrengsykkel hadde intensivert sin innsats for kommunisere syklistenes ansvar.
Holdningsskapende arbeid
Stisyklistene i Sogn Terrengsykkel har vært i dialog med grunneiere, kommunen og reiselivet, og har etablert en lokale etiketteplakat som definerer hvordan de ønsket å endre denne utviklingen, slik at stiene blir brukt på en bærekraftig måte.
De har også gått i bresjen for å redusere markedsføringen av stiene på Kaupanger som et kommersielt stieldorado, fordi den utviklingen har påvirket forholdet mellom grunneiere og de lokale stisyklistene i negativ retning.
Denne satsingen på holdningsskapende arbeid har nå begynt å gi resultater.
– Å endre holdninger skjer ikke over natta. Men vi føler at det har blitt bedre, særlig etter at vi satte opp plakaten. Holdningsarbeidet rettet mot å begrense shuttling, altså at man kjører bil opp for å sykle ned, har gjort at shuttletrafikken har gått voldsomt ned, selv om det sikkert har vært enkelte episoder der noen har kjørt opp likevel. Tilreisende syklister har spurt om det er greit å sykle i Sogn og hvilke regler som gjelder, men mitt inntrykk er uansett at det ikke er de tilreisende som har tatt seg til rette når det gjelder å rydde og anlegge stier, sier Sundell.
Videre har Sogn Terrengsykkel kommunisert i sine kanaler når enkelte stier bør unngås på grunn av jakt eller andre forhold, og ser at folk respekterer det.
IKKE NYTT: I Terrengsykkel 62 omtalte vi gryende konflikt i Sogn, og intervjuet Haakon Walnum. Du kan lese intervjuet i Terrengsykkel 62 digitalt om du er abonnent.
Les også: Sesong-kickoff med fokus på ansvarlig utvikling.
Redd for uheldig presedens
– Hvis disse verneforskriftene får gjennomslag, er vi redde for at det vil få uheldige ringvirkninger ved at grunneiere som ikke liker stisyklister kan benytte seg av frivillig vern for å ekskludere stisyklister fra sin eiendom. Frivillig vern skal beskytte spesifikke naturverdier, ikke brukes som forhandlingskort for å sikre personlige interesser, sier Sundell.
– Situasjonen her er jo som i de fleste andre brukerkonflikter: Det er generelt lavt konfliktnivå, men de få enkelttilfellene blir voldsomt hauset opp, sier han.
Konsekvensen kan bli forbud mot sykling utenfor vei. Forslaget om sykkelforbud er ute på høring fram til 22. juni. Da skal Fylkesmannen i Sogn vurdere innkomne innspill og utarbeide forvaltningens tilråding til Miljødirektoratet. Direktoratet tar da over saken før Miljøverndepartementet til slutt fatter et vedtak.
– NOTS har stor erfaring med vernesaker, og jobber nå sammen med oss i Sogn Terrengsykkel om et høringssvar i saken, sier Sundell.
Dette er områdene det er snakk om:
Vil ha slutt på «geriljastier»
Begrunnelsen for forbudet er tidligere tilfeller av ulovlig rydding og utbedring av stier.
– Geriljastier er blitt et lokalt begrep om stier der stisyklister tar seg til rette i skogen, etablerer nye stier uten tillatelse og gjør ting de ikke har lov til. Det er ikke voldsomt utbredt men det skaper stor rabalder når det skjer. Grunneieren bruker også disse episodene som ammunisjon for sitt forslag om sykkelforbud i de foreslåtte verneområdene, sier Sundell.
Han understreker at slike inngrep uten avtale med grunneier er ulovlig. Sogn Terrengsykkel jobber for god dialog mellom alle grupper av brukere, og kommuniserer tydelig at slike ulovlige inngrep er en type adferd som også går imot det de jobber for.
– Rydding og inngrep på etablerte stier er grunneiers ansvar, ikke syklistenes. Det har vi i Sogn Terrengsykkel et ansvar for å formidle, sier Sundell.
Les også: Forvaltningen følger ikke demokratiske prosesser
POPULÆRT: Kaupanger og Sogndal generelt er et av landets mest populære steder for stisykling. Her avbildet på forsiden av boka Stisykling i Norge.
Forbud er feil tiltak
Sundell er både klar over og åpen på at det i løpet av tiden har blitt anlagt stier i skogen både formelt og uformelt. Men nettopp derfor så de lokale stisyklistene seg nødt til å fremme en mer bærekraftig utvikling for stisykling i Sogn.
– Grunnen til at det åpnes for å innføre frivillig vern, er å beskytte sårbar natur. Vi mener at formålet med det vernet de ønsker å innføre, er å kvitte seg med en uønsket brukergruppe ved å forby sykling utenfor vei. Det har vi også fått bekreftet i en e-post fra Fylkesmannen, sier Sundell.
Les også: Inviterer til kick-off på ansvarlig utvikling
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
