NOTS er optimistiske til at det likevel ikke blir totalforbud mot sykling på sti dersom de to områdene på Kaupanger i Sogn blir vernet. (Se kart over områdene nederst i saken)
Kjernen i den pågående situasjonen i Sogn er at grunneier Nils Joachim Knagenhjelm har foreslått 11.800 mål av sin eiendom til frivillig vern, fordelt på to områder: Kaupanger Aust (Bredesete) og Kaupanger Vest (Rodeholene). I forbindelse med verneprosessen har grunneieren uttrykt ønske om sykkelforbud i verneområdet. Begrunnelsen er slitasje på vegetasjonen i områder med mange sjeldne arter.
Les også: Frykter sykkelforbud i Sogn
I utgangspunktet var Fylkesmannen i Sogn og Fjordane åpen for grunneiers ønske om forbud mot sykling som et føre-var-tiltak, noe som ville stengt flere populære stier. Men etter at NOTS leverte sin høringsuttalelse i forrige uke, heller Fylkesmannen mot nei til forbud.
Det er Vidar Gundersen, som har hovedansvaret for vernesaker i NOTS, svært glad for.
– Vi har allerede oppnådd mye: Fylkesmannen vurderer grunnlaget for sykkelforbud grundig nå. De skal hyre inn NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) for å gjøre en naturfaglig vurdering av stiene - og min antagelse: deres tåleevne. De angriper dette saklig, og tar våre synspunkter seriøst. Vi blir ikke avfeid med prinsipielle føre-var begrunnelser. Det betyr at vi har kommet langt, sier Gundersen.
Saken fortsetter under
NOTS opplever at forvaltningen tar saken om sykkelforbud i foreslått verneområde på Kaupanger saklig, og vurderer organisasjonens innspill. Illustrasjonsfoto: Vidar Gundersen
Mangler faglig dokumentasjon
Tirsdag 27. juni arrangerte Fylkesmannen et allmøte i Sogndal for å orientere om konsekvensene av den foreslåtte verneforskriften.
– Det som kom fram på allmøtet, og som også sto i en e-post fra Fylkesmannen tidligere, er at grunneier har bedt om et sykkelforbud på stiene som går gjennom kjerneområdene i det som er foreslått vernet, uten at det foreligger noen faglig dokumentasjon på at et slikt forbud er nødvendig. Skal man legge restriksjoner på ferdsel utover det som er standard for slike områder, skal det utføres en sårbarhetsanalyse. Det er ikke gjort her, og vi fikk ikke noe annet svar på hvorfor enn at Fylkesmannen har gått for å anbefale et forbud utfra føre-var-prinsippet, sier Rikard Sundell, som er leder i NOTS lokallag Sogn Terrengsykkel.
Les også: Sykling sliter ikke mer på naturen enn andre aktiviteter
I høringsuttalelsen, som ble sendt tirsdag 27. juni, trekker NOTS trekker fram at dersom en sårbarhetsvurdering viser at sykling kan ha negativ påvirkning av flora eller fauna, er det andre virkemidler som bør vurderes før totalforbud. Tidsbegrenset ferdselsforbud og periodestenging, begrense sykling til spesifiserte stier eller forbud mot organisert sykling er tiltak NOTS mener bør vurderes i stedet for totalforbud for sykling.
Les mer: NOTS høringsuttalelse forslag om vern av to områder i Kaupanger
– Det vi ser, og som jeg har opplevd gjennom disse to årene med intens oppfølging av verneprosessene, er at når vi som interesseorganisasjon kan komme med detaljert stedlig kunnskap om stier i områder som er foreslått vernet, får vi en mye bedre dialog med naturforvaltningen enn om vi leverer generelle og prinsipielle høringsinnspill. Derfor er det viktig for stisyklister å forstå og hjelpe oss i verneprosesser, sier Gundersen.
Les også: – Vi må gjøre det enklere for folk å forstå relevansen til NOTS
Uenige om omfang og konsekvenser
Stisyklistene og grunneieren har ulike oppfatninger av hva som blir konsekvensene av en verneforskrift med sykkelforbud. I følge Nils Joachim Knagenhjelm vil det bare ramme en sti som da kan bli stengt for sykling.
– Jeg trodde i utgangspunktet at det var to av de stiene som syklistene bruker som ville bli omfattet av verneforskriften, men i følge lederen i NOTS som var med på befaringen sist uke, er den ene av disse to stiene så steinete at den i praksis ikke er aktuell for syklister, sier Knagenhjelm.
NOTS gjennomgang av kartverket for det foreslåtte verneområdet viser at det er flere stier som vil rammes dersom verneforskriften tar hensyn til grunneiers ønske om sykkelforbud. Disse er beskrevet i NOTS høringsuttalelse til Fylkesmannen.
– Det stemmer at den ene stien ikke er godt egnet for sykling slik den står nå. Men dette verneforslaget vil ramme alle stiene som ligger i kjerneområdene, sier Sundell.
Saken fortsetter under
Rickard Sundell, leder i Sogn Terrengsykkel. Foto: Team Ibis
God dialog med sykkelmiljøet
Knagenhjelm poengterer at han har hatt god dialog med stisykkelmiljøet. Det har blant annet resultert i at syklistene i samråd med grunneier kan tilrettelegge og bygge på en av stiene på hans eiendom, den såkalte Kraftgata.
– Det stemmer at vi har hatt en god dialog med grunneier, og derfor er vi også litt overrasket over at dette kravet om sykkelforbud på stiene i verneområdet kommer nå, sier Sundell.
Han legger til at etter at Sogn Terrengsykkel i fjor sommer satte opp plakater om stietikette, og begynte å kommunisere i sosiale medier om forhold som kunne tilsi at spesifikke stier og områder bør unngås i enkelte perioder, slik som i jakta og etter mye regn.
– Holdningsskapende arbeid tar tid, men vi opplever at dette blir respektert, og at syklistene følger de anbefalingene vi gir, sier Sundell.
LES OGSÅ: Utemagasinet har testet termokopper
Ikke sykkelforbud som er målet - Nasjonalt verdifull skog
Grunneier Nils Joachim Knagenhjelm understreker at formålet med vernet ikke er å stoppe stisykling, men å verne naturverdier for ettertida.
– Det begynte med at Stortinget kom med en oppfordring om at det er ønskelig at en viss andel skog i Norge vernes for ettertida. Det er bakgrunnen for at jeg i fjor sommer meldte inn to områder på min eiendom til Fylkesmannen til vurdering for frivillig vern, forklarer Knagenhjelm, som er en av flere grunneiere i Kaupanger i Sogn.
Befaring med biologer fra Miljødirektoratet viste at områdene har svært mange sjeldne arter. På det ene området har befaring gitt høyeste nivå av verneverdi: nasjonalt verdifull, med et stort antall sjeldne og rødlistede arter samt gammel skog, mens det andre området fikk nest høyest nivå: regionalt verdifull, med potensial for rødlistede og sjeldne arter.
– Det som er ekstra spesielt med områdene jeg har foreslått, er at det er svært sjelden å finne så store områder med så mange rødlistede arter, sier Knagenhjelm.
Grunneier legger heller ikke skjul på at han ønsker minst mulig ferdsel i området fordi det er et viktig jaktterreng. I den sammenheng viser NOTS til at skogen i kjerneområdet i Bredesete allerede er vernet mot hogst gjennom Miljøregistrering i skog (MIS). NOTS stiller derfor i sin høringsuttalelse spørsmålstegn ved om det er riktig prioritering å bruke ordningen med frivillig vern for å redusere ferdselen i et inntektsgivende jaktterreng.
BESTILL ABONNEMENT: Det beste TERRENGSYKKEL-innholdet hjem i postkassen.
Foreslått verneområde i Rodeholene
Foreslått verneområde i Bredesete
