Jeg pleier å sykle hele veien, hvis ikke må en ha to biler. Da blir det litt landeveissykling, og de siste 2km før Kvål må en sykle langs E6, som er litt guffent. Dette er en nokså krevende tur, men så er da belønningen 500m høydefall på nesten 8km singletrack. Maken finnes det ikke i Trondheimsområdet.
Fra downtown Kvål som ligger ca 25 m.o.h. sykler du over jernbanelinja og begir deg opp på asfalt gjennom boligfeltet. Mot toppen av dette kommer du til et T-kryss der veien til høyre er merket "Vassfjellet" - ta den. Herfra er det grusvei. Etter et par hundre meter tar det av en vei til venstre opp mot noen hus. Ta denne.
Herfra klatrer du jevnt og trutt opp til de drøyt 700 meterne på toppen mens du nyter utsikten. Veien stiger nokså ujevnt, men det er ingen virkelig bratte partier. Jeg har tatt den med singlespeeden i 2:1 utveksling flere ganger. Etter hvert tar det av en sti til Vassfjellhytta (grønn linje på kartet), som du ikke bør ta. Den nederste halvdelen av denne er veldig artig, men dessverre er den øverste delen akkurat det motsatte. Vi snakker om flere kilometer med vassing i myr før det begynner å bli gøy her. Går muligens an sent på høsten når barfrosten har fått taket.
På toppen nyter du utsikten og tar deg en matbit mens du psyker deg opp til belønningen for strevet.
Kjør grusveistubben mot bua med alle tallerkenantennene, og ta stien til høyre rett før bua. Det øverste partiet av stien er litt ødelagt av traktorkjøring, men etterhvert blir den tydeligere. Stien følger toppen og dropper deretter ned til toppen av slalomløypa. Artig, teknisk sykling hele veien.
Du krysser over myra ved toppen av heisen og sykler deretter opp en liten bakke opp på et høydedrag. Vær observant her, for rett før det begynner å gå nedover igjen, tar det av en ganske utydelig sti til høyre. Den MÅ du finne, men jeg har selv oversett den flere ganger, fordi stisyklingen langs toppen krever så høy konsentrasjon. Her stemmer ikke kartet helt med terrenget, og ikke den blå streken min heller. Avkjøringen er noe senere enn vist på kartet.
OK - du fant den. Skru ned setet her, for nå blir det bratt. Heretter er det bare å slippe på og ha det moro nedover den bratte, steinete lia før du kommer ned på fartsetappene over myra. Over myrene er stien godt drenert med grøfter langs med og over stien. Mange av grøftekrysningene kan du rulle gjennom, andre må du ta fart og hoppe over. Moro!
Etter et meget kort bæreparti (fem meter), som du må være trails-syklist for å forsere, slutter stien ved ei hytte på toppen av en traktorvei. Ta traktorveien nedover, men se etter en ny avkjørsel til venstre etter ca. 1km, i en tydelig 90-graders høyresving. Denne stien er ENDA bedre, så vær sikker på at du finner den.
Denne sti nummer to er absolutt en av mine favorittstier. Noen ganger sykler jeg bare opp traktorveien fra Tanemsmoen og tar denne ned. Dette er en 45-minutters tur som gir mye større uttelling enn hovedturen
Stien klatrer littegrann først, og følger deretter et høydedrag. Nokså teknisk med mye røtter, men akkurat så mye at det blir gøy. Etter hvert kommer du ut i en lysning, hvor det er på tide å sette ned setet. Resten ned mot riksveien er en perle av en utforkjøring. Svaberg, dropp, hopp, svingete hastighetspartier følger hverandre i perfekt harmoni, og når du står nede på riksveien og skrur setet opp igjen mens du rister på hodet og smiler for deg selv skulle du ønske at det varte så mye, mye lenger.
