Har revolusjonert kloppene – nå strømmer pengene inn

NOTS Follo ønsket at innsatsen deres i kraft av vedlikeholds- og restaureringsarbeid skulle bli mer bærekraftig. Derfor tok de året i forveien tatt kontakt med forskjellige produsenter av treverk.

Hva er NOTS? Les mer her!

Oppgaven var å utvikle materialer som var mer optimalisert for deres behov og bruk.

– Det var egentlig tre kriterier vi jobbet ut ifra. Trevirket skulle ha lang levetid og rett funksjonalitet. Det skulle ideelt sett ikke bli vått og sleipt, men gjerne ha en ru overflate, forklarer Endre Løvaas til terrengsykkel.no.

– I tillegg skulle det se pent ut i marka. Vi endte opp med en uhøvlet skurlast som ikke var stort mer kostbart enn vanlig, impregnert materiale, fortsetter han.

Terrengsyklist hadde løsningen

Det kan ha blitt startet på en slags revolusjon. I hvert fall en ny bransjestandard.

Materialene de nå benytter seg av har minst 25 års levetid, og bidrar med det til at entusiastene sparer både arbeidsinnsats og penger. Blant annet fordi vedlikeholdsbehovet er minimalt.

Dugnadsgjengen fra Follo har hatt stor suksess med å skifte ut gammelt materiale, og bygd nye klopper basert på et miljøsertifisert produkt som de nå spesialbestiller rett fra Talgø fabrikker.

Løvaas, ofte bare referert til som «Kloppekongen» blant sine likesinnede, kan i dag humre over at problemet ble løst av en entusiastisk terrengsyklist som jobbet hos trevirkeprodusenten på Nordmøre.

– Underveis i prosessen utfordret vi flere norske produsenter for å løse dette for oss. Så viste det seg at en som jobbet hos Talgø også var terrengsyklist. Så han var kjent med problematikken om å skli med sykkelen på sleipt underlag og materialer som råtnet opp i marka, sier han. 

– Han hadde lest en artikkel om meg som var publisert via våre hjemmesider, der jeg fikk spørsmål om hvordan den perfekte kloppen ser ut. Da uttalte jeg at «kloppen skulle være solid og funksjonell, ha lang levetid og kreve minimalt med vedlikehold». Og så endte det med at han kontaktet meg og sa: «Dette kan vi faktisk lage».

NOTS i bresjen på umerkede stier

Så hvis du synes det er en duft av «Møre Royal» i Sørmarka, deler av Østmarka eller videre innover i Frogn- og Gaupesteinmarka, har du trolig helt rett i det.

Totalt har NOTS Follo sørget for å bestille, frakte og legge ut over 5000 lengdemeter med trevirke av saktevoksende furu som er kokt i en spesiell linolje. Den brune fargen gjør at trevirket også blender flott inn i marka.

Les også

Disse julegavene bør du kjøpe

Det nærmer seg den store dagen, og hvis du står fast med gaveinnkjøpene, har vi gavetips til den sykkelinteresserte i familien eller vennekretsen.

Faktisk har også andre latt seg inspirere.

NOTS-fraksjoner i både Asker og Bodø har nå fattet interesse for prosjektet, i tillegg kjøpte Skiforeningen inn 1500 meter av produktet for å erstatte en gammel, råtten passasje mellom Skjelbreia og Krokhol.

FØR: Slik så det ut over Sauemåsan mellom Siggerud og Slettåsen.

ETTER: Passasjen er mye mer robust, slitesterk og penere etter at dugnadsgjengen til NOTS Follo har lagt ned noen arbeidstimer.

Løvaas og dugnadsgjengen hans kan i øyeblikket kose seg litt over det faktum at det nå er NOTS som skaper vei i vellinga når det gjelder vedlikehold av umerkede stier og løyper, mens Skiforeningens (rødmerket) og DNT (blåmerket) blir hengende etter.

– Jeg håper at andre aktører i marka og på fjellet også innfører denne standarden av trevirke, for det er desidert mest bærekraftig og funksjonelt i absolutt alle aspekter, sier Løvaas.

Pengene strømmer inn

Det er også flere andre aktører som har begynt å få opp øynene for jobben som de legger ned. I løpet av året har terrengsyklistene dratt inn over 900 000 kroner fra forskjellige stiftelser og kommunale støtteordninger.

Pengene går uavkortet til å kjøpe inn nytt materiell og utstyr i forbindelse med nye restaureringsprosjekter.

NOTS Follo har også gått til innkjøp av en ATV med tilhenger, fordi det ikke er mulig å bære planker på nærmere 80 kilo for hånd over lengre strekk. Kjøretøyet har hjulpet til slik at materialer til neste års prosjekter er fraktet ut til strategiske plasser.

– Hvordan har dere kommet dit at pengene fra støtte- og tilskuddsordninger plutselig bare renner inn?

– Vi er gode på bevisførsel og dokumentasjon, og så kommer pengene inn som et resultat av det, sier Løvaas og påpeker at de blant annet har brukt lokalavisen aktivt for å informere om prosjektene deres.

Les også

Får halv million for å tråkke løypa som lokker Påls mor (63) ut på elsykkel på vinteren

For fire år siden begynte Pål Johansen å dra dekk i marka for å sykle på vinterstid. Nå er planen å kjøpe inn elektrisk snowdog, takket være betydelig pengestøtte.

I tillegg har de gått inn i foreningslivet med et åpent sinn og en klar plan.

– Vi samarbeider med de andre aktørene i marka, blant annet gjennom Friluftsforum Nordre Follo. Alle som har en stemme i marka, er med her, i tillegg til kommunen. På den måten samsnakker vi om tiltak som gjelder tilrettelegging i marka. Vi har fått mye skryt for jobben vi gjør, for alle ser at det har en betydelig effekt for sikre tilgangen til friluftslivet.

«Tour de Klopps» og labbestier

Bak fasaden er selvsagt drivkraften at medlemmene av NOTS Follo skal komme seg ut i skogen, og gjøre det de liker aller mest uten å oppnå sleng på bakhjulet eller velte på vei ut på den første kloppen.

Samtidig er Løvaas tydelig på at dette ikke bare er prosjekter som kom deres medlemmer til gode.

– Jeg synes vi har bevist at tiltakene ikke er sykkelspesifikke, men av mer universell utforming og at det gagner alle marka-brukere. Det har vi fått gehør for, og det setter folk stor pris på. Vi møter ofte folk ute i marka som spør om vi er fra Skiforeningen, DNT eller kommunen når vi er ute og jobber. Så da må vi forklare at vi kommer fra NOTS, og hva vår forening jobber for, påpeker han.

Løvaas har allerede flere prosjekter han ønsker å sette ut i live i tida som kommer:

– Jeg har lekt med tanken på å lage en «Tour de Klopps», en slags guidet tur til sommeren der vi viser fram arbeidet vårt til de som er interessert, forteller han.

Neste vinter kan det også gå mot labbeløyper i nedslagsfeltet, som kan bidra til å utvide årshjulet for aktivitet ytterligere.

– Vi har sendt inn noen traséforslag til kommunen som tar utgangspunkt i et område mellom Siggerud og Kolbotn. Der er det tradisjonelt lite skiløyper, samtidig som det sokner til mye folk. Det er heller ikke langt unna Grønliåsen som ofte er bar og tørr tidlig, og der det sykler mye folk fra før av. Etter inspirasjon fra løypelaget i Drammen så vil slike labbeløyper redusere konfliktnivået mellom skiløpere og andre som vil benytte marka vinterstid, sier han.

Det lukter nye søknader til de respektive tilskuddsportalene.

For ordens skyld: Endre Løvaas har jobbet for terrengsykkel.no/FriFlyt for mange år tilbake.