– Vi merker at dette er et tema som engasjerer voldsomt. Vi får mange tilbakemeldinger og reaksjoner, og vi ser at folk er veldig sikre i sine meninger. Vi som forsker på dette vil ikke gå inn i dette med så klare oppfatninger, men ønsker å samle data og finne ut mer, sier Dagmar Hagen i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
I Stortingsmeldingen fra 2016 "Friluftsliv - natur som kilde til helse og livskvalitet" står det at stisykling skal likestilles med ferdsel til fots på veier, kjørespor og opparbeidet sti i utmark. I handlingsplanen for friluftsliv som kom i sommer legges det opp til at verneforskrifter for nasjonalparker og landskapsvernområder skal gjennomgås og revideres. Regjeringens mål er at de skal bli enklere å forholde seg til regelverket og lettere å vite om det er lov å sykle i et spesifikt område.
Men mange er bekymret for at åpning for nye aktiviteter i nasjonalparkene skal gi økt slitasje på naturen, og spesifikt at sykling skal gi større slitasje enn ferdsel til fots. Miljøforvaltningen har derfor behov for konkret kunnskap: dersom sykling fortsatt skal forbys i nasjonalparkene, må det være fordi effektene av sykling er annerledes enn effektene av ferdsel til fots.
Les også: Friluftsturismen eksploderer, syklistene får skylda for slitasje
Kronikk: Historieløst om friluftsliv
Må forskere videre
NINA-forskerne har tidligere gjennomført studier som viser at økt ferdsel gir økt slitasje. Dette ble publisert i en rapport som kom høsten 2016. Der viser forskerne til at mer sykling gir mer slitasje, dypere spor og bredere spor enn lite sykling. Men studiene er gjort på stier med flere typer ferdsel, både til fots, på hest og av beitedyr i tillegg til sykling. Forskerne har derfor ikke grunnlag for å si at mer sykling gir mer slitasje enn mer gåing.
Det skal de nå undersøke.
– Vår hensikt med dette nye prosjektet er å få fram objektive, ryddige og relevante data som kan brukes i forbindelse med revidering av lovverket som vil komme etter stortingsmeldingen fra 2016 og regjeringens handlingsplan for friluftsliv som kom i sommer, sier Hagen.
Les også: – Sykling sliter ikke mer på naturen enn andre aktiviteter
Dette er prosjektet
Prosjektet «Slitasje og egnethet for stier brukt til sykling», som er bestilt og finansiert av Miljødirektoratet, er todelt.
Den ene delen av prosjektet er en feltstudie som skal gjennomføres sommeren 2019. Til denne studien vil forskerne rekruttere en stor mengde frivillige terrengsyklister og turgåere som skal bruke hver sine stier til henholdsvis sykling og gåing gjennom sommeren. Så skal forskerne måle slitasjen av aktiviteten for de to brukergruppene.
For å få mest mulig nøyaktige observasjoner, må forskerne har god kontroll på at de stiene som brukes får bortimot utelukkende sykkel- eller fottrafikk. Derfor blir det viktig å finne stier som er lite brukt, slik at forskerne kan sammenlikne hvor stor slitasjen blir fra ulik trafikk, og om den ene typen bruk gir større slitasje enn den andre.
– Dette er ikke lett å studere, for det er mange variabler som spiller inn og kan påvirke resultatene, sier Hagen.
Nøyaktig hvilke områder feltstudien skal gjennomføres i er foreløpig ikke klart, men Hagen antyder at en plan for hvor studiene skal gjøres vil være på plass over nyttår.
Alle verneforskrifter skal revideres innen 2020
Den andre delen av prosjektet er å utvikle et metodikk for å vurdere hvor egnet ulike stier er for stisykling. Metodikken skal brukes til å kartlegge hvilke stier i en nasjonalpark som egner seg til ulike aktiviteter gitt ulike typer terreng og natur. I denne delen av prosjektet vil forskerne lage en spørreundersøkelse der de spør stisyklister om hva de anser som egnet terreng og natur til sine aktiviteter.
Hele rapporten skal være klar i 2020.
Interessert i BÆREKRAFT? Her har vi samlet saker om friluftspolitikk, ferdselsrettigheter og restriksjoner i nasjonalparker, utmark og bymark, stivett, stivettregler, stibygging, tilrettelegging av sti og reiseliv/destinasjoner.
