Emil Carlson er en norsk syklist som har konkurrert i en årrekke. Primært i utfor i sine yngre dager, men også i enduro i senere tid. Og selv om dagene med startnummer blir færre, er kjærligheten til sykling fortsatt sterk.
Så sterk, at han høsten 2022 bestemte seg for å lage en edit om sykling – det å bli eldre - og frykten som av og til kan oppstå. Med seg fikk han en annen rask syklist - Svenn Fjeldheim - og dro til Hallingdal.
Se filmen her, som er produsert av Hallingdal Rides:
Selv velger Carlson å omtale filmen slik:
«This business is filled to the brim with unrealistic motherf**kers. Motherf**kers who thought their ass would age like wine. If you mean it turns to vinegar it does. If you mean it gets better with age it don’t.”
For de som eventuelt ikke vet, så er dette et sitat fra Quentin Tarantinos film “Pulp Fiction”. En scene der gangsteren Marcellus Wallace lekser opp for den aldrende bokseren Butch om at evnene hans ikke vil vare evig.
I oktober 1994 da denne filmen ble sluppet i Norge var jeg 18 år gammel. Jeg hadde konkurrert på terrengsykkel i to år, og var nettopp ferdig med en ganske vellykket siste sesong som junior, der jeg hadde blitt nr 2 i utfor-NM, og også vunnet mitt første Norgescupløp. Jeg fortsatte å konkurrere, og var særlig aktiv i perioden fra 1997 til 2001, der jeg også kjørte en del World Cup.
Disse årene endte imidlertid med at jeg måtte akseptere at jeg var en av de mange som er ganske god, men ikke helt god nok til å lykkes internasjonalt, og sensommeren 2001 var jeg var ganske utbrent på hele racing-greia. Den følelsen varte cirka tre uker, før jeg fant tilbake til gleden, og tilbragte de neste 8 årene med å konkurrere her hjemme i Norge, parallelt med at jeg studerte psykologi. Siden 2007 har jeg jobbet som psykolog, og 2009 var det siste året jeg satset på Norgescup og NM i utfor. Da var jeg 33 år gammel, og allerede en «gamling» i eliteklassen.
Derfra virker det som tida bare har flydd avgårde: Jeg er blitt pappa til to barn, og det er stadig nye oppgaver og økende ansvar på jobb. Til tross for dette har jeg hele tiden fortsatt med å sykle så mye jeg kan, og når tida tillater det deltar jeg i ett og annet enduroritt. Som 46-åring har jeg nå syklet og konkurrert på terrengsykkel i 30 år. Kanskje på tide å spørre seg selv: «How is my ass ageing..?»
Det Pulp Fiction sitatet, og mine betraktninger rundt det inspirerte meg til å ville lage en edit for å vise fram hvordan jeg selv og Svenn Fjeldheim – en annen middelaldrende herre med farta intakt forsøker å balansere en viss aksept for at evnene ikke helt er hva de en gang var, mens vi fortsatt fryder oss over det å sette en teknisk linje, ta et skummelt hopp eller dropp, eller bare klare svingen litt raskere enn på forrige tur.
For de av dere som er på samme alder som Svenn og meg håper jeg dere finner ting å kjenne dere igjen i og identifisere dere med. Og for yngre seere har jeg en ambisjon om å kunne inspirere og tenne et visst «håp for fremtiden»: Gjennom mine år på sykkel har jeg selv ved flere anledninger møtt syklister eldre enn meg selv som fortsatt dro på, og som har vist meg at tilværelsen som «ekstremsportutøver» ikke nødvendigvis må ta slutt ved fylte 35 eller 40 år, eller hvilken alder det nå kan ha vært som mitt 18 år gamle jeg anså som «håpløst utdatert». Hvis Svenn og jeg gjennom denne editen kan få være den eldre, inspirerende syklisten for noen av dere yngre så hadde det vært veldig gøy!
Emil Carlson har også snakket med Terrengskolen om frykt på sykkelen, og hvordan du kan håndtere den.
